Didrik Søderlind

Midt i plateselskapspestens tid er det likevel noen som tør å satse. Nystartede Nordic Records satser på å etablere et panskandinavisk plateselskap. Oppskriften på å overleve er å skuffe det gründeren Tor Eriksen kaller «bygdetrance» ut til folket. Men Nordic Records har også ambisjoner om å være et samlingspunkt for seriøse elektroniske artister.

Hvis du leser Ballade, taler statistikken kanskje for at du faller noe utenfor målgruppa til kristenrocken. Men kan denne musikken være noe for deg likevel? Ballade satte seg fore å finne det ut. Under en uhøytidelig platetest oppdaget vi det kristne svaret på Alanis Morissette, og at det finnes boyband som er enda tekkeligere enn Westlife. Og at det finnes kristen musikk som er til å bli frelst av.

Det mener Olav Sovang i Vårt Land, som i mange år har skrevet inngående om både norsk og utenlandsk pop og rockmusikk. – Gospelmusikken har hele tiden vært et bærende element for all popmusikk, ved siden av soul og blues, sier han, og mener at det er på høy tid å oppheve skillene mellom «kristen» og «verdslig» musikk.

I første nummer av musikkmagasinet Mute gir hip hop-bandet Evig Poesi uttrykk for at de blir uglesett av norske kolleger fordi de er kristne. Men på mange av de amerikanske rap-platene som Evig Poesis ugleseere bygger sin subkultur på, står ofte Gud på førsteplass på takkelista. Ballades Didrik Søderlind kommenterer her den såkalte kristenmusikken, og mener at den kristne platebransjen ofte fremstår som et speilbilde av den profane musikkindustrien.

Jon Arnesen er journalist i hjemmeunderholdningsbransjens fagblad, Faro Journalen. Arnesen beskriver seg som ikke-religiøs, men er likevel blant dem som holder tettest øye med den kristne platebransjen i Norge. Han mener at ansvaret for skottene mellom kristenbransjen og resten av musikkverdenen ikke bare skyldes fordommer mot kristne, men også kristenfolket selv.

Ved siden av den vanlige platebransjen finnes det en annen platebransje du neppe legger merke til – med mindre du tilhører den delen av befolkningen som sogner til frikirkene eller henger i kristne ungdomsmiljøer. Men det kristne markedet ligger der, og utgjør mellom fem og sju prosent av platemarkedet. I denne dammen er Master Music den største fisken, og Oddvar Hjelvik er menneskefiskeren bak selskapet. – Det er lettere å selge kristne plater enn du tror, sier Master Music-gründeren.

Det hevdes at Platekompaniet , Hysj-Hysj og andre kjeder gjør det vanskelig for små butikker som selger smal musikk i Norge. Men hva om det er omvendt? Hva om kjedenes hissige underbud på VG-lista, og det platte plateutvalg som følger av det, gjør det mulig å leve av å selge det musikkelskere ikke får i CD-supermarkedene? Ballades Didrik Søderlind ser på saken.

I Universitetsgata i Oslo ligger platebutikken Shadowland. Butikken spesialiserer seg på syntetisk, industriell og gotisk rock, genrer som egentlig ikke hadde noe publikum å snakke om i Norge da butikken åpnet for seks år siden. Men innehaver Stefan Rosell har klart å skaffe seg en kundekrets som holder liv i sjappa hans.

I en bakgård i Grensen i Oslo gjemmer butikken Bare Jazz seg bort. Her selges jazzmusikk med en bredde og kunnskap du aldri finner i en mer generell platebutikk, der det står en Nu-metal-diggende nittenåring bak disken. Men Leo Fossen på Bare Jazz er irritert over å måtte framstå som gnien på krona overfor kundene sine.

Odd Sylvarnes Lund spiller lur og bukkehorn. Det er faktisk mulig å leve av det også, i hvert fall på deltid. Lund opererer i et slags skjæringspunkt mellom å være seriøs folkemusiker og utstillingsfigur. Men spille didjeridoo, det vil han ikke.