Red. mrk.: Denne omtalen kom inn til Ballade-redaksjonen fra en engasjert Sigyn Fossnes, som hadde sett forestillingen Sarabande – En samtidig barokkforestilling på Frogner hovedgård i Oslo i slutten av august. Fossnes er en publikumsstemme fra det både utøvende og pedagogiske feltet i musikklivet, som fiolinist og førsteamanuensis ved Barratt Due musikkinstitutt. Ballade ønsker å være lydhøre overfor og formidle publikums opplevelser og ytringer om kunstfeltet musikken er del av, og deler derfor Fossnes’ tanker fra Sarabande – En samtidig barokkforestilling.
Av Sigyn Fossnes
Sarabande – En samtidig barokkforestilling
Frogner hovedgård i Oslo
26.-28. august
Koreografi: Elizabeth Svarstad
Dans: Bruno Benne og Elizabeth Svarstad
Barokkcello: Mime Yamahiro Brinkmann
Kostymedesign: Anette Werenskiold
Koreografisk konsulent: Ingunn Rimestad
Produsent: Marianne Sævig
Sjelden har forestilling og scene gått opp i en høyere enhet slik det gjorde da de to danserne Elizabeth Svarstad og Bruno Benne entret ballsalen på Frogner hovedgård i Oslo nylig. Akkompagnert av Mime Yamahiro Brinkmann på barokkcello, ble det en intim og virtuos forestilling med en usedvanlig nerve fra begynnelsen til slutt.
Sarabande er Elizabeth Svarstads første helaftens danseforestilling som koreograf, og med den markeres også hennes 20-årsjubileum som barokkdanser. Svarstad har skrevet doktorgrad om historiske danser ved NTNU, og i denne forestillingen har hun valgt å bruke sarabanden.
Svarstad omtaler forestillingen selv i et intervju med Danseinformasjonen slik:
– Forestillingen tar for seg sarabanden – den mest uttrykksfulle av barokkdansene – og utforsker dansens kvaliteter, det stringente og matematiske sammen med det følelsesfylte og hvordan emosjoner kommer til uttrykk gjennom bevegelser og i samspill med musikken.
Svarstad lykkes i å forene det stringente med det emosjonelle i forestillingen. Alt stemmer: virtuositet, ro og vitalitet, puls og «time», sømløse vekslinger, sjarme, inderlighet og herlig, sprudlende løssluppenhet. Motdanseren til Svarstad, Bruno Benne, er et funn av en danser. Han er hentet fra Frankrike, og danser med de fremste franske barokkdansekompanier, operahus og festivaler verden over, i tillegg til å lede sitt eget kompani, Compagnie Beaux Champs.
Franske Bruno Benne er et funn av en danser, skriver Sigyn Fossnes. (Foto: Magnus Skrede)
Svarstad og Benne er så samstemte og virtuose at overskuddet er til å ta å føle på. Trinn og koreografi er øvd inn med en slik presisjon at elementer som flyt, sødme, vektløshet, sjarme og briljans fører publikum inn i en opphøyet sfære. Det er så man tar seg i å savne riktig gamledager hvor dannelse, holdning og ærbarhet er viktigste størrelser. Samtidig sier denne forestillingen noe om våre egen samtid; om fellesskap, sårbarhet, mot og åpenhet. Det er som om sarabanden selv gir oss en bevegelse å være oss selv i – gjennom tid.
Musikken er spilt av japanske Mime Yamahiro Brinkmann på barokkcello. Hun er en fremragende cellist, som er medlem av en rekke ledende tidligmusikkensembler verden over. Brinkmann er fast medlem i Drottningholms Barockensemble og underviser ved Kungliga musikhögskolan i Stockholm. I Norge spiller hun med blant annet Barokkanerne og Barokksolistene.
Barokkcelloen til Mime Yamahiro Brinkmann blir som en egen danser sammen med Svarstad og Benne. (Foto: Magnus Skrede)
Buen nærmest danser over strengene i organiske gester som puster liv i de vakreste sarabander. Brinkmanns puls er formidabel, og må være en drøm å danse til. På samme måte er fraseringene med tyngdepunkt og letthet usedvanlig elegant utformet. Det er som om celloen blir en egen danser sammen med Svarstad og Benne i en fullkommen enhet.
Forestillingen Sarabande var en opplevelse av de sjeldne. Jeg håper det ikke blir lenge til vi får oppleve Svarstad med gjester igjen.
– Det er skummelt å dele. Men enda skumlere å la være
Ragnhild og graver dypt i de rå og ærlige følelsene som driver oss alle. Med sitt kommende album Might as Well Just Cause a Scene tar hun oss med inn i kjærlighetssorgens mørkeste rom.
Musikklivets grunnmur smuldrer
INNLEGG: Når helårsarrangører forsvinner og utdanningene vokser, blir musikerlivet et lappeteppe av tilfeldige oppdrag. Det er en kulturpolitikk uten bærekraft, skriver Anderz Døving i organisasjonen Klassisk.
– Vi lever i en musikalsk gullalder, som ingen får høre om
Johan Hauknes i salt peanuts* etterlyser engasjement, strategi og en presse som faktisk følger med.
Jon Balke: Musikkens rolle og kraft i samfunnet
KRONIKK: Musikk er like grunnleggende som mat og vann, skriver Jon Balke. Her viser han til historien om den kjente cellisten Karim Wasfi, som spiller i ruinene etter katastrofer.
Ballade video: Klovner i kamp
Ut på veien med Sassy 009, Mikoo, Date of Birth, Sara Fjeldvær, Anna of the North, The Orchestra!, Kåre Indrehus og White Trash Blues Band.
Årets kirkemusikalske høydepunkt er i gang
Onsdag 17.september åpner dørene til årets Bergen Kirkeautunnale. Opplev festivalen som utfordrer grensene for hva kirkemusikk kan være.
