© Claudia Bätcke

Menuett & krone

ANMELDELSE: «Barnas Barokkball» har fine estetiske opplevelser, men mangler et helhetlig pedagogisk konsept.

Kalender

Cikada RBK + EAU

23/10/2020 Kl. 18:30

Oslo

Ivan Mazuze Band

24/10/2020 Kl. 19:00

Viken

Kampenjazz: Skarbø Skulekorps

25/10/2020 Kl. 20:00

Viken

Karethe Eriksen // Hos Solveig

31/10/2020 Kl. 19.00 og 21.30

Viken

For andre gang arrangeres tidligmusikkfestivalen «Barokkfest» i Trondheim. Årets festival bød på et variert program med både konserter, foredrag og mesterklasser og – som familiesatsing – «Barnas Barokkball i Erkebispegården».

Eventyrstund og kroneverksted
Barokkballet besto av forskjellige tilbud rundt Nidarosdomen og Erkebispegården: I bygningen som huser de norske riksregaliene var det rigget til kroneverksted og eventyrstund, samtidig kunne kronregaliene besøkes. I Øysteinsalen foregikk danseforestillingen «La Belle Dance» [sic]. En felles polonese ble danset to ganger i Borggården. I besøkssenteret ble det spilt barokkmusikk. Dessuten hadde publikummet mulighet til å delta i en orgelmeditasjon i Nidarosdomen.

Siste nytt rett i innboksen: Ballades nyhetsmail

Når jeg ankommer, har eventyrstunden begynt. På gulv og stoler sitter barn og voksne og lytter spent til fortelleren som lover med spilt alvor at barna vil bli skremt av dinosaur-drage-monster-slange-trollet. Latteren sitter løst, og barna involveres hele tiden. «Hva skal vi trylle fram?», spør fortelleren, og snart får en brokkoli og en oppvaskbørste fungere som henholdsvis blomsterbukett og laserpistol.

Etter eventyrstunden sendes vi videre til kroneverkstedet. Barna får sitte rundt et langbord og limer paljetter på gullpapir som stiftes sammen til en krone. Her jobbes det konsentrert, og foreldrene hjelper gjerne de minste med å sette limprikker på gullpapiret. Resultatet er fine kroner og fornøyde barn.


Benjamin (t.v.) og Ørjan (t.h.) lager kroner i verkstedet. Foto: C. Bätcke

Blanding av eksisterende formidlingstilbud
Både kroneverkstedet og eventyrstunden hører i en noe utvidet form til Nidarosdomens vanlige formidlingstilbud til elever på 1.-4. trinn. Også danseforestillingen «La Belle Dance» er spilt i skolen gjennom Den kulturelle skolesekken. I denne møter publikummet danserinnen Elizabeth Svarstad og musikerne Sigrid Egtvedt (barokkfløyte) og Vegard Lund (teorbe) som forbereder seg til et barokkball. Musikk og dans blandes med fortellinger, og med handlinger som involverer publikummet. Damene og herrene må for eksempel lære seg å hilse kongen på en tilbørlig måte og får vite hvordan man signaliserer med viftet et «ja» og «nei» eller at noen skal dra sin vei. Til avslutning framfører jenter i prinsessekjoler en ferdig innøvd kontredans.

Les også: [link id=68658 title=»Blå heder til Trondheims undergrunn«]

Til tross for at jeg til tider spør meg hvor lenge kunstnerne har tenkt å «øve» før det egentlige ballet begynner, fungerer dette godt. Forestillingen gir et interessant innblikk i den franske hoffkulturen med dens danser og skikker, og i hvert fall de større barna holder konsentrasjonen. I tillegg er forestillingen en fin estetisk opplevelse med barokkmusikk på historiske instrumenter og barokkdans i tidsriktig kostyme.

Vurderingskriterier?
Hvordan skal man vurdere en slik ettermiddag i sin helhet? På den ene siden er dette et fritidsarrangement som henvender seg til både barnehagebarn og elever i barneskolen. Man kan argumentere for at opplevelsen må være det viktigste målet for dagen og at det for eksempel er på sin plass å arrangere et morsomt og kreativt tilbud som eventyrstunden selv om den kanskje ikke er historisk korrekt.


Prinsessekledde jenter har øvd inn en kontredans. Sigrid Egtvedt (barokkfløyte) og Vegard Lund (teorbe) spiller. Foto: C. Bätcke

Samtidig skjer arrangementet i et rom som ikke er fritt for pedagogikk og didaktikk. Formidling for barn er nesten alltid knyttet til en eller annen for læring. Barokkballet er dessuten del av en festival med en pedagogisk forventningshorisont; den ønsker ifølge hjemmesiden å formidle barokkmusikk «på en levende og spennende måte» og gjøre den «aktuell i dag». I tillegg er deler av arrangementet (gjen)bruk av formidlingstilbud rettet mot elever selv om de muligens har blitt forenklet for å også tiltale barnehagebarn. Hva slags formidlingskonsept skal vi kreve eller foreslå? Skal vi f.eks. etterlyse at arrangementets tema trer tydelig fram i flertallet av tilbudene og blir belyst fra forskjellige sider og på forskjellige nivåer?

Les også: [link id=68553 title=»Treffsikre beats fra Timbuktu og Amina Sewali«]

Helheten mangler
Når Barokkballet ikke helt overbeviser meg, skyldes det først og fremst en mangel på helhet. Det begynner med at arrangementet praktisk sett er fritt for skilting og lett tilgjengelig informasjon med oversikt over hva som skjer hvor og når. Nidarosdomens servicemedarbeidere er ikke godt informert. Noen tilbud annonseres muntlig av formidlere, andre – som f.eks. musikken i Nidarosdomens besøkssenter – får man heller tilfeldigvis med seg. Slik oppleves det ikke som noe arrangement man besøker på egenhånd hvor man velger og vraker blant forskjellige tilbud. Man blir snarere sendt dit et tilbud er i ferd med å begynne, lettere desorientert.

Det er også uklart hvilke rammer som er viktige, det pedagogiske innholdet eller det rent kunstneriske. Hva er for eksempel formålet med kroneverkstedet? Den estetiske opplevelsen av paljetter og gullpapir? Treningen av finmotorikken?.

Les også: [link id=68679 title=»Verdien av en sjanger«]

Kroner ble først og fremst brukt i kroningsseremonier, men ikke i en ballkontekst. Det hadde gitt større mening å arrangere et verksted med bedre tilknytning til arrangementstemaet – f.eks. et vifteverksted der barna også kan lære seg viftespråket.

Dessverre er det heller ikke alltid klart hvordan tilbudene er relatert til barokk som kunstnerisk eller historisk periode. De norske riksregaliene er ikke fra barokken, men fra 1800-tallet og ble laget for en konge som hadde en grunnlov han måtte forholde seg til. Hva har dette med barokk å gjøre bortsett fra at det fantes kroner/monarkier i barokken og på 1800-tallet? Skal de norske kronene minne oss om barokktidens absolutistiske monarkier?

Les også: [link id=68518 title=»Å skape nytt av gammelt«]

Det slår meg at arrangementet bevisst eller ubevisst utnytter småjentenes prinsessedrømmer. Bør ikke kulturfeltet være et sted der barn oppfordres til å reflektere over kjønnsroller og -idealer snarere enn å bekrefte eksisterende konvensjoner?

Når man i tillegg nærmer seg barokkmusikken med fokus på komplekse dansetrinn og adelens klær og skikker, er faren stor for at den oppleves som elitistisk og utilgjengelig. Selv opplever jeg musikkens rolle i løpet av arrangementet først og fremst som underordnet. Symptomatisk for dette er musikken i besøkssenteret der en ensom teorbespiller drukner i støyen fra kafeens mange kaffekopper og samtaler. Et annet eksempel er Wagner-orgelet som brukes under orgelmeditasjonen. Dette er et barokkinstrument av en betydelig orgelbygger, men det påpekes ikke en gang på arrangementets hjemmeside. Muligheten til å belyse barokkmusikkens religiøse dimensjon er tilstede, men brukes – Nidarosdomen til tross – ikke.


Teorbemusikk også i Nidarosdomens besøkssenter. Foto: C. Bätcke

Skoletilbud løsrevet fra klasserommet
En forestilling som «La Belle Dance» kan forankres i undervisningstimene hvis den arrangeres gjennom Den kulturelle skolesekken. Under barokkballet finnes ikke denne muligheten, og man kan spørre seg i hvilken grad det kompenseres for dette og hvordan man utnytter mulighetene som isteden oppstår. En svakhet ved programmet er etter min mening at barna bare i begrenset grad får sette det ukjente inn i kjente kontekster. Fra arrangørens side finnes det ikke noe dialogisk tilbud der man snakker med barna og ikke bare til dem.

Dette begrenser både læringspotensialet og muligheten for å ta inn den estetiske opplevelsen. For eksempel blir instrumentene ikke presentert – hvor mange barn har et forhold til barokkfløyte og teorbe fra før? Når skal de få anledning til å spørre hvorfor teorben har så mange strenger og om det var slik gitaren så ut i gamle dager? Begrepet «barokk» forklares heller ikke. Hva skal barna assosiere med ordet etter arrangementet? Noe kongelig? Dansing?

Konseptet å arrangere en ettermiddag med diverse tilbud som tiltaler barna i forskjellig grad, avhengig av alder og personlige interesser, er godt og mye brukt i Trondheims museums- og festivalverden. «Barnas Barokkball» inneholder dessuten allerede i sin nåværende form en god blanding av aktiviteter som utfordrer barna på forskjellige måter – i kroneverkstedet brukes finmotorikken, i danseforestillingen skal det lyttes og sittes stille, osv. Sånn sett er potensialet stort for å formidle en fargerik periode og dens musikk på en mer gjennomtenkt måte ved senere festivaler.

Barokkball i Erkebispegården, Trondheim, 1. februar 2014. Med bl.a. Elizabeth Svarstad (barokkdans) 
Sigrid Egtvedt (barokkfløye) og Vegard Lund (teorbe). Arrangert av Barokkfest i Trondheim i samarbeid med Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider

For å kommentere her må du ha en Facebook-konto. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du sende oss en e-post.

Stillinger

Førsteamanuensis II i klarinett

Norges musikkhøgskole (NMH)

Førsteamanuensis i musikkvitenskap

NTNU – Institutt for musikk

Kulturhusleiar

Sogndal kulturhus

Salgs- og publikumsansvarlig

Arktisk Filharmoni

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev