LES OGSÅ: Nå har Kulturrådet blitt Kulturdirektoratet
Kulturdirektoratet gjennomfører jevnlig undersøkelser om inntekter og omsetning i kulturbransjen. I år har de valgt å fokusere på musikkfeltet, og i går kunne de melde at rapporten Musikk i tall 2023 var klar.
Kulturdirektoratet forteller at undersøkelsen er en sentral kilde til arbeidet med NOU-en (Norsk offentlig utredning) som skal gi en helhetlig gjennomgang av musikkfeltet.
I rapporten framkommer det at bransjen har opplevd sin største nedgang siden pandemiåret 2020, og Kulturdirektoratet konkluderer med at veksten i bransjen tilsynelatende har bremset opp.
LES OGSÅ: Norske Kulturarrangører: Honorarutgifter nesten like store som billettinntektene i 2022
«I 2022 så vi et oppsving i livemarkedet, med mange festivaler og konserter etter to år med restriksjoner. Men i 2023 var mange av disse arrangementene borte, og interessen for livemusikk har gått tilbake til et mer normalt nivå.»
Det sier Marcus Zackrisson, avdelingsdirektør for kulturanalyse i Kulturdirektoratet, i pressemeldingen om rapporten.
Last ned rapporten Musikk i tall 2023 her.
Ifølge Kulturdirektoratet er det inntektene fra store konserter som står for mesteparten av live-inntektene.
Disse falt med over 30 prosent i 2023, og den totale nedgangen i konsertinntenkter på ett år, fra 2022 til 2023, var på 19 prosent.
Likevel bedyrer Zackrisson at konserter fortsatt er en av de mest populære kulturaktivitetene i Norge.
«Når store konserter taper inntekter, kan det gi mer plass til mindre og mellomstore norske artister,» legger han til.
Marcus Zackrisson, avdelingsdirektør for kulturanalyse i Kulturdirektoratet, er forsiktig optimistisk i sin omtale av resultatene i «Musikk i tall 2023». (Foto: Kulturdirektoratet)
Mens pila peker ned for den norske livemusikken, peker den derimot opp for den innspilte musikken.
På tross av at de sank med 1 prosent, var inntektene fra innspilt musikk på hele 1,3 milliarder kroner i 2023. Med andre ord er norske artister og låter er fortsatt sterkt representert på topplistene.
I tillegg anslår Zackrisson at musikk kanskje er den kulturformen vi bruker mest, og han syns det er gledelig å se at vi lytter mye på norske artister.
«Dette viser at vi har en god utvikling av musikklivet i Norge,» slår han fast.
LES OGSÅ: Fortsatt tregt billettsalg til konserter i Norge – i utlandet tilbyr Live Nation rabattkuponger
Utover inntekter fra konserter og lydfestinger er opphavsrettsinntekter den tredje store inntektskilden fra musikkfeltet. Kulturdirektoratet kan fortelle at disse inntektene har økt tre år på rad, og at de nå er på over 1,2 milliarder kroner i Norge.
Videre utdyper de at en del av disse inntektene kommer fra utlandet, som totalt sett bidro til en inntektsøkning på 12 prosent fra 2022 til 2023. Dermed utgjør inntekter fra utlandet nå 8 prosent av bransjens samlede inntekter,
Kulturdirektoratet forklarer at «flere norske artister samarbeider med internasjonale aktører for å få tilgang til ressurser, kompetanse og nettverk.»
Samtidig mener Kulturdirektoratet resultatene tyder på at norske artister som satser – være seg i Norge og/eller internasjonalt – kan dra nytte av mer støtte fra norsk bransje.
LES OGSÅ: Musikkvalget 2021: – Merkelig at populærartister med inntekter utenlands havner helt utenfor
Finn Bjelkes minneord til NRK
INNLEGG: Mennesker tåler mye mer enn musikkprodusentene tror, og godtar A-, B- og C-lister med en stoisk ro så lenge de vet at det innimellom dukker opp en musikalsk ørefik som skjerper sansene. Når det klaffer så skapes magien, skriver Finn Bjelke.
Prøysenprisene: Ærespris til Åse Kleveland, heder til de unge stemmene Neda Alaei og ULD
Prøysenprisene ble delt ut i Kulturkirken Jakob lørdag kveld, da både kultur- og musikklivets legende Åse Kleveland og de unge stemmene i trioen ULD og ungdomsbokforfatter Neda Alaei ble hedret.
– Du får ikke realisert en nisjeavis som Natt & Dag uten nærmest hjernedødt entusiastiske folk
Som siste redaktørduo i Natt & Dag måtte Geir Staurland og Eilif Guldvog Hartvedt balansere performativ skriving, kontroverser og stadig fallende inntekter, alt mens de forsøkte å bygge en offentlighet for norsk kultur. Nå reflekterer de over hva som driver dem, hvorfor musikkjournalistikken sliter, og hvordan neste generasjon kritikere kan finne sin plass.
Ballade video: Du kan ikke høre meg
Vi holder oss våkne med Uniah, Sikade, Nadia Essah, Åsmund Nesse, Død Drøm og Gluecifer. Og en times konsertfilm med Datarock.
Musikk i mørkret
KRONIKK: Legg ei sangbok i beredskapskassa di, for om du får bruk for beredskapskassa kjem du til å få bruk for sangboka.
Opera på norsk – er det noe å strebe etter?
I snart 50 år har Folkoperan i Stockholm drevet en kampanje for «å redde operakunsten». Trenger vi en redningsaksjon også i Norge? Absolutt, mener den tidligere teatersjefen Eirik Stubø, som nå regisserer opera med stor suksess.
