Illustrasjonsbilde. Konsertpublikum på Fornebu Music and Arts festival, FOMA festival, 2023. (Foto: FOMAfestival)

Norske Kulturarrangører: Honorarutgifter nesten like store som billettinntektene i 2022

Det viser arrangørstatistikk for 2022 som Norske Kulturarrangører har publisert. Samtidig ønsker TONO å øke beregningsgrunnlaget for konserttariff ved å inkludere alle konsertrelaterte inntekter.

Kalender

Trekkspillcafé på Modum

10/02/2025 Kl. 19.00

Viken

Konsert: My Funny Valentine

14/02/2025 Kl. 19:00

Oslo

Lunsj med kultur: Brasilieras

14/02/2025 Kl. 1200

Oslo

Operapub på Grønland Boulebar

15/02/2025 Kl. 1900

Oslo

Hva betyr dette for arrangører og utøvere?

I 2022 rettet Ballade søkelyset spesielt mot livebransjen. I juni samme år intervjuet vi daværende leder av Norske Kulturarrangører (NKA), Tone Østerdal. Den gang var statusen at de fleste arrangørene hadde fått avkortninger og kommet svekket ut av pandemien, både økonomisk og psykisk. I tillegg mista organisasjonen en del av sine frivillig drevne foreninger.

LES OGSÅ: Prisgalopp i honorarer til norske artister

Rapporten som Norske Kulturarrangører publiserte i forrige uke, viste derimot at aktiviteten i 2022 var på nivå med aktiviteten i 2018, takket være enorm innsats fra så vel profesjonelle som frivillige arrangører.

Dataene i undersøkelsen er samlet inn av administrasjonen i NKA, mens analysen og notatet ble gjort av Bård Kleppe ved Telemarksforsking. Rapporten viser «ressursbruken hos arrangørene, antall forestillinger, antall publikum samt økonomiske nøkkeltall for arrangørene», sier notatet.

I overkant halvparten av NKAs medlemmer har svart på undersøkelsen. Dermed viser ikke rapporten et komplett bilde av total aktivitet på kulturfeltet, og Kleppe beskriver det som vanskelig å gjøre en komplett kartlegging som synliggjør den økonomiske bærekraften til arrangørene.

Likevel er det gjort vesentlige funn, deriblant at artisthonorarer utgjør en stadig økende andel av regnestykket til konsertarrangement. Samtidig står offentlig støtte på stedet hvil, mens også TONO ønsker å øke opphavspersoners vederlag.

Forholdsmessighet mellom utgifter og inntekter
Tallene for i fjor foreligger ikke enda, men i følge NKA-rapporten utgjorde summen av honorarutgiftene om lag 85 prosent av summen for billettinntektene i 2022.

– Hva tenker du om denne utviklingen? Hva betyr den for norsk kulturliv?

– Det speiler jo den utviklingen vi har mistenkt, uten at vi har tidligere hatt noen konkrete tall å vise til. For det er en utfordring som mange arrangører melder om, at artisthonorarer jevnt over har blitt en del større, særlig når det gjelder store headlinere.

Det sier daglig leder i NKA, Siri Haugan Holden.

Artisthonorarer har jevnt over blitt en del større, sier leder av Norske Kulturarrangører, Siri Haugan Holden. (Foto: Jane Lool)

Og fremover?

– Artistene som står på scenen er jo grunnfjellet i konsertøkonomien, men på generelt grunnlag må det også være en forholdsmessighet mellom inntektene og utgiftene hos en arrangør. De er i en presset situasjon: Tilskudd fra det offentlige har stått på stedet hvil i mange år, og det kan bli vanskelig for arrangørene å fortsette på samme nivå som tidligere, dersom utviklingen fortsetter.

Haugan Holden nevner en utredning fra 2019, omtalt i Ballade, som viste at 63 prosent av alle konserter som arrangeres går i underskudd.

Hun viser også til viktigheten av gode vilkår for arrangørene – fordi det henger sammen med gode vilkår for utøvere.

– På hvilken måte skal man sikre gode vilkår?

– For eksempel gjennom tilskudd fra det offentlige. Tildelingsprosenten via Kulturrådets arrangørstøtterordning er lavere enn noen sinne. Når tilskuddene ikke en gang vokser i takt med prisstigningen i samfunnet for øvrig, sier det seg selv at det på et tidspunkt blir vanskelig for arrangørene å fortsette på samme nivå som i dag.

Uvelkommen endring
Tidligere i vår raste debatten om TONOs nye konsertmodell, da klubben Blå fikk en vederlagsregning på over 500 000 kroner – en drastisk økning fra deres faste beløp på om lag 40 000 kroner. Årsaken var at TONO har sagt opp sine klubbavtaler med Norsk jazzforum om faste vederlagssatser, der Blå var del av en kollektiv avtale *. Dette på toppen av at TONO ønsker å inkludere alle konsertrelaterte inntekter i beregninga.

I fjor tapte TONO en innkrevingssak mot Oslo-filharmonien i Høyesterett. På tross av motstand fra flere arrangører og musikere fortsetter TONO med denne endringen. Og i går, 28. mai, opplyste TONO på sine nettsider at de vil innføre den nye konsertmodellen for fullt innen 2027.

– Hva tenker Norske Kulturarrangører om det, Haugan Holden?

Vi stiller oss undrende til hvordan TONO mener tilskuddet skal kunne legges til som en del av beregningsgrunnlaget.

– Hvordan tror du denne endringen vil påvirke arrangører og utøvere?

– Det vil kunne gi alvorlige konsekvenser for arrangører som allerede er i en svært utfordrende økonomisk situasjon, og vil kunne få følger for konsertaktiviteten over hele landet.

– Hvor tror du denne endringen vil ramme hardest?

– Her er det jo de som er avhengige av offentlige og private tilskudd som vil merke det hardest. I tillegg økes kostnaden for de største konsertene, fra to til tre prosent. Endringene som ble varslet i går ønsker vi ikke velkommen, sier Haugan Holden.

Viktig at komponister og tekstforfattere ikke blir den tapende part
– Hvordan ser TONO på NKAs respons på endringen?

– TONO-betalingen både nå og i 2027 utgjør en brøkdel av den totale konsertøkonomien, og skal således ikke være det som avgjøre om konserter kan gjennomføres eller ei.

Det sier kommunikasjonsdirektør i TONO, Willy Martinsen. Videre peker han på at TONO er opptatt av at arrangørene skal få god tid til å tilpasse seg endringene, slik at man kan budsjettere og planlegge deretter.

– Støtte under 50 000 kroner per år ikke vil inngå som en del av beregningsgrunnlaget, sier Willy Martinsen, kommunikasjonsdirektør i TONO. (Foto: Sverre Chr. Jarild)

– Derfor innføres økningen i prosentsats trinnvis frem mot 2027, samt at inkluderingen av andre relevante konsertinntekter først skjer fra og med 2027.

Martinsen sier det er viktig å merke seg at støtte under 50 000 kroner per år ikke vil inngå som en del av beregningsgrunnlaget.

– Dette er for å ta hensyn til de minste arrangørene. Det viktige for TONO, som en organisasjon som kjemper for en yrkesgruppe, er at vederlaget skal beregnes ut fra de relevante konsertinntektene, der billettinntektene ofte utgjør kun en mindre andel av de samlede konsertinntektene. Prinsipielt sett har komponistene og tekstforfatterne rett på å få et rimelig vederlag som står i forhold til den økonomiske handelsverdien inn i konserten.

Onsdag i neste uke offentliggjør TONO en rapport som viser realiteten i økonomien til vederlagsorganisasjonens medlemmer.

*Red.mrk., rettelse fra Ballade: Vi skrev i utgangspunktet at Blå var del av en rammeavtale om faste vederlagssatser gjennom Norsk musikkråd. Det er ikke riktig. Blå var del av en rammeavtale gjennom Norsk jazzforum. Ballade har hatt kontakt med Einar Idsøe Eidsvåg fra Blå, som kommenterer saken slik lørdag 1. juni lørdag 1. juni kl. 13.05: «Blå og flere andre små og mellomstore steder ble kastet ut av kollektive avtaler gjennom Norsk jazzforum eller Norske kulturarrangører (NKA) for noen år siden. Etter det har vi ikke blitt enige med Tono om en avtale.» 

**Journ. mrk., rettelse fra Ballade: Grunnet forvirring rundt fremstilling av tallene har vi nå tydeliggjort dette etter kontakt med Siri Haugan Holden i NKA per epost. Følgende er omskrevet mandag 3. juni kl. 15:21.

Tittel: «Norske Kulturarrangører: Honorar utgjorde 85 prosent av billettinntektene i 2022» til «Norske Kulturarrangører: Honorarutgifter nesten like store som billettinntektene i 2022»

Fra «Likevel er det gjort vesentlige funn, deriblant at artisthonorarer utgjør en økende del av billettinntektene.» til «Likevel er det gjort vesentlige funn, deriblant at artisthonorarer utgjør en stadig økende andel av regnestykket til konsertarrangement. Samtidig står offentlig støtte på stedet hvil, mens også TONO ønsker å øke opphavspersoners vederlag.

Fra «Tallene for i fjor foreligger ikke enda, men i følge rapporten utgjorde summen av honorarutgiftene om lag 85 prosent av summen for billettinntektene i 2022.» til «Tallene for i fjor foreligger ikke enda, men i følge NKA-rapporten utgjorde summen av honorarutgiftene om lag 85 prosent av summen for billettinntektene i 2022.»

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.
Konserttips Oslo