– Idéen kom til meg veldig lenge før jeg visste at det skulle bli en film. Det begynte som en 12 minutter lang sang, «Robin in the Hood», som jeg laget mellom juni og oktober 2011, da jeg først landet i det urbane hestemiljøet i Dublin.
Kristin Vollset, også kjent som The Musical Slave, er opprinnelig fra Bergen. Hun har vært omreisende musiker siden 2003, og vakte i 2020 mye oppmerksomhet med «They Can’t Stop You» – beskrevet som en dokumentarisk musikkvideo fra Dublins bakgater. Den vant pris for beste norske musikkvideo ved Bergen Internasjonale Filmfestival i 2020.
I 2020 kom den prisbelønte musikkvideoen «They Can’t Stop You».
Nå har materialet til «Robin in the Hood» blitt til en halvtimes film – en frodig blanding av musikkvideo, røverhistorie og sosialt engasjert dokumentar.
Vollset forteller at det finnes en helt unik hestestamme som holder til rundt Guinness-fabrikken i Dublin, i et område kalt The Liberties. I rundt 200 år ble hestene brukt til å transportere det berømte ølet. Som følge av dette utviklet det seg en yrende hestekultur i området.
– Jeg forelsket meg i hestene og hele nabolaget på flekken, og bestemte meg for å bli i Dublin, forteller Vollset. (Foto: Kristin Vollset)
– I dag brukes hestene blant annet til å ri rundt i gatene, til å kjøre rundt på turister for penger, og til hesteveddeløp på motorveien, forteller artisten. – Det er en veldig sosial kultur. De mange – til en viss grad skjulte – hestestallene i området blir i stor grad brukt som sosiale møteplasser. Hestene er en helt grunnleggende del av disse folkenes liv og hverdag.
I juni 2011 var Vollset tilfeldigvis på roadtrip i Irland, og klarte å kræsje bilen inn i en av disse urbane hestestallene.
– Ut kom en hest og et par ungdommer i joggedress. De spurte om jeg ville «come for a spin». Snart suste vi forbi busser og biler med hest og two-wheeler. Jeg forelsket meg i hestene og hele nabolaget på flekken, og bestemte meg for å bli i Dublin.
– Innen noen måneder hadde jeg kjøpt min egen hest, og skrevet min første sang om opplevelsene mine i The Liberties. Sangen het «Robin In The Hood», og beskriver det jeg opplever som et stolt og freidig folk, som er svært bevisste sin kultur og sin selvbestemmelsesrett, og som ikke lar seg skremme til konformitet av storsamfunnet rundt.
– Men det var først i 2021 at jeg begynte arbeidet med å videreutvikle sangen til en 30 minutters kortfilm. I september 2025 ble filmen endelig ferdigstilt.
Robin In The Hood ble vist på Bergen Internasjonale Filmfestival i oktober, der den tok både tok juryen og salen med storm. Fagjuryen kalte den en «verden full av originalitet, musikalitet, varme og kjærlighet. Ulik det meste annet man har sett, og med en ukonvensjonell tilnærming til økonomiske forskjeller og det hovedkarakterene opplever som et ikke-fungerende system».
– Du har tidligere lagd kortfilmen «No Plan» om hestemiljøet i Dublin. Denne gangen har du valgt en slags musical-form på historien – med en lang og fortellende sang til. Var du sikker på at det kunne fungere?
– Jeg var overhodet ikke sikker på at konseptet ville fungere, det var i høyeste grad et eksperiment. Jeg hadde sterke instinkter i forhold til hva som var viktig å ha med i filmen, men jeg hadde ingen regler med tanke på form og metode. Derfor har også resultatet blitt ganske originalt.
– Jeg visste at historien skulle fortelles gjennom en 12 minutter lang sang. Jeg visste også at jeg selv måtte ta på meg rollen som den syngende Maid Marian, som også er filmens forteller. Og at jeg ville ha med så mange som mulig av de ekte medlemmene i denne hestestammen.
– Jeg visste også at jeg trengte noen til å være Robin Hood. Jeg så egentlig for meg hver scene inni hodet, og visste hvor de fleste scenene skulle filmes. Men det ble en vill improvisasjon, hvor jeg blandet dokumentar, fiksjon og musikal på en skamløs måte, og ingen hadde peiling på hvordan filmen ville utkrystallisere seg på klipperommet.
«No Plan» fra 2017 vant publikumsprisen for beste korte dokumentar under dokumentarfestivalen til The Irish Film Institute.
– Jeg antar at de medvirkende i filmen mer eller mindre spiller seg selv. Er det også personer involvert som er mer profesjonelle skuespillere?
– Ja, jeg ville at seeren skulle få oppleve nabolaget The Liberties, akkurat som det er i virkeligheten. Jeg ville egentlig at filmen skulle begynne som en dokumentar, hvor du bare glir inn i hestemiljøet på en vanlig dag i stallen. Så jeg var helt avhengig av at guttene i nabolaget kicket på idéen og stilte opp med hestene sine.
Det tok 10 år før hun turte å synge «Robin in the Hood» for hestefolkene, forteller Kristin Vollset. (Foto: Kristin Vollset)
– Jeg prøvde egentlig å få en av hesteguttene til å spille Robin Hood-karakteren, men fant ingen som var villig. Derfor fikk vi inn en casting agent. Etter noen uker med leiting fant vi den rette til å spille «Robin», nemlig Graeme Coughlan. Bestefaren hans var faktisk fra The Liberties, og Graeme hadde samme dialekt som hesteguttene, noe som var ekstremt viktig for filmens autentisitet.
– Men ja, vi nøyde oss med én eneste skuespiller, og han gjorde en formidabel jobb med å tilpasse seg kulturen og miljøet. Vi fikk faktisk også med oss en av Irlands fremste folkemusikere, Rónán Ó Snodaigh fra bandet Kíla, i rollen som den musikalske «bonden» – eller symbolsk sett egentlig i rollen som den gamle Robin Hood fra 1200-tallet, som vi møter mot slutten av filmen.
– BIFF-juryen mente at filmen din får publikum til å stille spørsmål om verden vi lever i – og hva slags verden vi ønsker å leve i. Underveis problematiserer du deler av det som foregår i dette miljøet, samtidig som du åpenbart grunnleggende sympatiserer med dem. Var dette en vanskelig balansegang å få til, synes du?
– Jeg prøvde egentlig ikke å få til noen balansegang. Da jeg skrev «Robin in the Hood»-sangen, skrev jeg helt ærlig akkurat det jeg tenkte og følte på det tidspunktet – og jeg skrev den som om den aldri ville bli sunget høyt. Det tok faktisk 10 år før jeg turte å synge den for hestefolkene, kanskje nettopp fordi jeg var så ærlig.
– Og ja, jeg beskriver såkalte kriminelle handlinger i sangen. Men jeg synes ofte at samfunnets definisjoner på hva som er kriminelt kan være misvisende. De store skurkene, som for eksempel stater og bedrifter, går som oftest fri, mens de som bare prøver å tjene litt ekstra penger til familiene sine er de som får svi.
– Og her kommer vi jo inn på hovedtemaet i filmen. Robin Hood var jo per definisjon kriminell, men han var også en helt som turte å stå opp mot en nådeløs kongemakt som unnet folket sitt svært lite. Også i dagens verdensøkonomi vokser klasseforskjellene med stor hastighet, og mange er i en så vanskelig økonomisk situasjon at de tyr til ulovlige handlinger. Men ligger problemet egentlig hos de som sliter økonomisk, eller ligger problemet i samfunnsstrukturen?
– I hvilken grad er du selv en del av dette miljøet i dag? Og regner du deg primært som filmskaper eller musiker?
– Siden jeg dro flyttet hjem igjen til Norge i 2014, har jeg besøkt hestefolkene minst 1 gang i året. Og jeg vil nok være en del av hestemiljøet i The Liberties livet ut. Der er ingen mennesker som har festet seg sterkere i hjertet mitt enn disse hesteeierne.
Hestemiljøet i The Liberties består av ekte krigere, med ild i hjertene sine, sier Kristin Vollset. (Foto: Kristin Vollset)
– De er ekte krigere, med ild i hjertene sine. De har en livsgnist og et samhold og en humor som varmer meg hver time av hver dag, også på avstand. Og jeg føler egentlig at vi er i ganske konstant telepatisk kontakt. På filmpremieren på Bergen Internasjonale Filmfestival nå i oktober kom to av guttene på besøk til Bergen for første gang. Det var stort.
– Jeg regner meg vel først og fremst som musiker. Det er det jeg har holdt på med lengst, og det er der alle de kreative idéene mine begynner. Alle musikkvideoene og filmene jeg har laget har alltid startet med musikk. Men mange av sangene mine er ganske lange og utmalende, og jeg har vært redd at folk ikke vil forstå fullt ut hva de forteller – og det er derfor jeg har begynt med film, for å bokstavelig talt vise hva sangene mine handler om.
– Hvor mye betyr en anerkjennelse som prisen for beste norske kortfilm under BIFF for deg?
– Jeg synes i utgangspunktet at konkurranser og priser er litt tåpelige. Alle former for kunst handler om å uttrykke seg, og jeg skjønner egentlig ikke at forskjellige uttrykk kan måles opp mot hverandre. Jeg synes at dette med å måle og sammenligne er en slags sykdom i samfunnet vårt, som ofte bidrar til feil fokus.
– Samtidig var det veldig fint å få den anerkjennelsen for et stykke arbeid som veldig mange har lagt mye tid og energi og sjel ned i. Og på en måte følte jeg at via denne prisen fikk jeg vist min takknemlighet og anerkjennelse til hestefolkene og alle de andre som har jobbet på filmen. Og det er jeg glad for.
«Robin in the Hood» vises for tiden på filmfestivaler rundt om i verden. (Foto: Kristin Vollset)
– Hva gjør du deg for tanker om veien videre?
– Jeg har laget veldig mye musikk som jeg ikke har gitt ut ennå. Så når stormen som dette filmprosjektet har vært i livet mitt har lagt seg, har jeg lyst å fokusere på å få ut mer av musikken min. Men jeg har altså materiale til å lage en helaftens dokumentar om hestemiljøet, så før eller siden vil jeg nok ta fatt på det arbeidet.
«Robin In The Hood» settes for tiden opp på filmfestivaler rundt om i verden. Så snart en digital utgave foreligger vil vi nok vise hele filmen. Du kan også sjekke ut flere av sangene og videoene til Kristin Vollset på denne YouTube-kontoen.
Notodden Blues Festival i økonomisk krise
Til tross for et av tidenes beste besøk går festivalen mot et underskudd på opptil fire millioner kroner. Nå jobber styret på spreng for å løse de økonomiske utfordringene.
Kim Stian Gjerdingen Bakke skal jobbe for korene
Bakke blir ny generalsekretær i Norges Korforbund.
Eurovisjon med Israel tross protester
Det ble ingen avstemning om Israels deltakelse i ESC-konkurransen.
Ida Maria: Polsk orgelkassett banet vei for punkrocken
Da Ida Maria var åtte år gammel kom foreldrene hennes hjem fra Polen med orgelmusikk i bagasjen. Det ble en skjellsettende opplevelse som for alvor inspirerte henne til å vie livet til musikken.
Ballade video: Bandet med svovelstikkene
Det nærmer seg jul med Utan Dom., Mari Boine, Hedda Aronssen, King Hüsky, Bastian, Torgny Amdam, Gothminister, Frode Barth, Flexi Aukan og Brynjar Hoff.
Minneord: Kjell Wernøe 1938-2025
Det kjennes godt at Kjell Wernøe fikk glede seg over dokumentarfilmen om sin far før han døde, og det kjennes godt å se alle de vakre hilsnene som har kommet på sosiale media i den siste uken.
