Friheten som gatemusikant

Kristin Vollsets (33) er soloartist og gatemusikant fra Bergen. En lang periode har hun levd tett på lokale hestegjenger i Dublin sentrum. Fredag slipper hun den ni minutter lange balladen No Plan om dagliglivet i en av de urbane hestestallene.
Låten er spilt inn hos Jørgen Træen i Duper Studio, og videoen er en forsmak på dokumentaren, “Horses & Cars”, som hun produserer med støtte fra Vestnorsk Filmsenter og Norsk Kulturråd. Debut-singelen gis ut av Freed Slave Records.

– Hvordan er det være gatemusiker?
– Det å være gatemusikant er veldig befriende, musikalsk sett. Jeg har spilt med eget band, på vanlige scener. Det å spille på gaten er noe helt annet. Jeg føler at jeg eier byen, forteller Vollset til Ballade.
Hun beskriver det å sitte på gaten å fremføre sine egne låter som en meditativ opplevelse.
-Det er lettere å leve seg inn i sangene. Og så får du en helt annen kontakt med publikum. De blir overrasket over å høre deg, og stopper opp, særlig når jeg spiller eget materiale. Jeg får en sterkere sjelelig opplevelse.
Hang i hestehallene
Vollset henter inspirasjon fra eget liv i alt hun skriver. Debutsingelen kom til henne etter at hun hadde hengt i dette hestemiljøet i Dublin i åtte måneder. Hun livnærte seg som gatemusikant. Tre ganger i uka, fire timer av gangen, holdt til å dekke livsoppholdet. Livet besto ellers av egen hest, og å henge med guttene i stallene.
I pressemeldingen forklarer hun det slik: Disse folkene er med å bevare en mange tusen år gammel hestetradisjon, og de har utrolig mye kunnskap og livsvisdom og gøye historier. Og derfor har jeg laget denne låten og videoen, for å vise alle den magiske jungelverdenen som hestefolkene viste meg.
-En dag var det noen av guttene som køddet med å spørre meg om jeg ville «choke their chicken». Jeg forsto ikke hva det betydde, så jeg sang det tilbake til dem «I’m gonna choke your chicken». De holdt på å le seg i hjel, siden det er slang for å runke. Sånn ble de to midterste versene til. Resten kom til meg senere på kvelden, og jeg spilte den inn i ett opptak, utdyper hun til Ballade.

For henne formidler låten – og videoen – samspillet som kan oppstå i møte mellom mennesker fra ulike kulturer. 
 
– Vi fant hverandre i en felles jakt på frihet. Det å kjøre rundt med hester, og biler, skapte en slags naturlig ”jungeltilstand” som jeg tror egentlig alle vil tilbake til.
– Hadde dette møtet vært mulig om du ikke var gatemusikant? 
 
– Det er vanskelig å si. Jeg klarer ikke å forestille meg selv som noe annet. Det å være gatemusikant gir meg muligheten til å spille hvor som helst, når som helst, for hvem som helst. Jeg må ikke nødvendigvis spille på gaten, men jeg liker at jeg har en forsterker med batteri som gjør meg mobil, sånn at jeg kan trille rundt på eventyr og spille for dem jeg møter på veien. 
 
– Så det gjorde det nok lettere å få tilgang til miljøet. Det at jeg spilte musikk for dem ga meg en inngang. Det ”brøt isen” veldig kjapt. Samtidig har jeg alltid reist mye, og er nysgjerrig, så jeg hadde likevel oppsøkt andre kulturer. Men musikken er en brobygger. 
Inspirerende miljø
Hun gjorde ni låter til mens hun bodde der. Alle er med i den kommende dokumentarfilmen, om et miljø som var røft, motsetningsfylt, med problemer, konflikter og spenning, men også hjertevarmt. Hun beskriver det som et samfunn på utsiden av samfunnet.
Det vil komme en singel til fra hestemiljøet i Dublin over jul.