
Ikke helt topp for laptop ennå
Er laptop som hovedinstrument på videregående forenlig med Kunnskapsløftet? Noen skoler svarer nei, andre ja. Også på høyere nivå er tilbudet til fremoverlente elektronikere fortsatt begrenset.
Både Foss og Edvard Munch videregående skoler i Oslo har vurdert om de skal tilby laptop som hovedinstrument for elevene på musikklinjen. Begge svarer Ballade at de ikke får et slikt tilbud til å stemme overens med kompetansemålene i Kunnskapsløftet.
Dermed må håpefulle laptopmusikere som vil gå musikklinje i Oslo, enten de sverger til EDM eller en annen av elektromusikkens 78 forskjellige undersjangre prøve seg med et annet hovedinstrument eller søke seg inn på Oslo by steinerskole (som forøvrig ligger rett over gata for Edvard Munch).
– Det er for mange av kompetansemålene som ikke vil kunne oppfylles med laptop som hovedinstrument. Det er varslet at det skal komme en ny læreplan eller revisjoner – så da får vi se om det lar seg gjøre, sier avdelingsleder for musikk ved Edvard Munch vgs, Rannveig Egenberg, til Ballade.
Foss vgs konkluderer på samme måte.
– Vi har diskutert saken, men ser ikke at det er forenlig med fagplanmålene som skal gjennomgås i instrumentalfaget, sier Eva Herheim, avdelingsleder for musikk på Foss.
Skolenes valg
Det er opp til skolene å etablere tilbud som stemmer overens med målene for læreplanverket (som gir formål, hovedområder, omtale av grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og bestemmelser for vurdering i skolefagene – og bygger på skolereformen Kunnskapsløftet, som trådte i kraft for ti år siden).
Og mange andre skoler vurderer spørsmålet helt annerledes enn de to profilerte musikklinjene i Oslo. Både Vågsbygd, Dahlske, Greveskogen og altså Oslo by steinerskole trives godt med laptopen som hovedinstrument, også innenfor etablerte mål for videregående utdanning.
Trygt
Gunnar Skjerdal, avdelingsleder for musikk, dans og drama ved Dahlske vgs i Grimstad, er trygg på at laptopen får plass innen eksisterende læreplaner.
– Vi har vurdert læreplanens formuleringer når det gjelder balansen mellom de utøvende elementene i læreplanen og andre målformuleringer. Vi krever live-framføringer i vurderingssituasjoner, for at eleven skal få vist vesentlige deler «her og nå-produserte elementer» i tillegg til det de selvsagt har forberedt på forhånd. De blir altså ikke bare vurdert på ferdigprodusert materiale, sier Skjerdal.
Også Oslo bys steinerskole prøver å finne en balanse mellom alle de forskjellige formene for elektronisk musisering – alt fra ferdigproduserte låter til fri elektroimpro.
– Vi krever at eleven skal påvirke lyden i sanntid på en eller annen måte. Noen spiller på trommepader, andre manipulerer filtre eller kombinerer tradisjonelle instrumenter med elektronikk. Noen gjør nesten alt på en gang, sier steinerskolens Trond Kjelsås.
– Enten det har handlet om saksofon, elgitar eller hammondorgel så har det alltid vært noe motstand når ny teknologi har dukket opp.
Nytt og bredt felt
Kjelsås påpeker at ordet laptop ikke dekker hele feltet.
– Ja, noen ganger er navnet misvisende, men det er vel så nytt at vi ikke helt vet hva vi skal kalle det. Feltet er bredt, sier han, og legger til en mistanke om at noen kanskje stusser over at en steinerskole er tidlig ute med laptop som hovedinstrument.
Kjelsås sier at Rud vgs vest i Bærum prøver å få etablert lignende tilbud.
I følge steinerlæreren er en av skolens avgangselever neste vår en “klar kandidat” til å fortsette inn i høyere utdanning.
På høyere nivå finnes tilbudet om å ha laptop ved enkelte, men langt alle, universiteter og høyskoler.

Det som foregår på Westerdals Oslo ACT er på mange måter en reaksjon på at vi oppdrar publikum til å forstå en ren avspilling som en konsert, sier Peter Baden. Foto: Peter Baden (Foto: )
Pionerlærer
På Westerdals Oslo ACT er elektroakustiker Peter Baden faglærer i hovedinstrumentet laptop. Studiet endrer nå navn til Live Elektronikk.
Med sin lange erfaring i bruk av elektronikk i samspill med andre på scenen er det kanskje ikke så rart at Baden legger stor og entusiastisk vekt på den rollen selve musiseringen har i undervisningen ved skolen, selv om musikkproduksjon med dataverktøy selvsagt også er en naturlig og viktig del av opplegget.
Musisering og avspilling
– På Westerdals er musiseringen minst like viktig som produseringen. I instrumentfaget Laptop handler det om å spille og musisere med både seg selv og andre, og å utvikle sitt eget instrumentarium, tilpasset den enkelte musiker og artist.
Dagens elektromusikere har så mye datakraft tilgjengelig at det tilsynelatende er mulig å få til alt mulig i sanntid, dvs uten verken forsinkelse av anslag eller forhåndsinnspilling, både med lyd og bilde.
– Det er vanskelig å se grensene, og da holder ikke en avspilling av en forhåndsprogrammert miks, selv om en multimedial opplevelse med fyrverkeri, laser og skjermer fungerer så bra at ingen kan stå stille.
Baden har selv stått på sidescenen og opplevd hvordan en stor norsk stjerne har en egen mann som starter avspillingen av denne artistens musikk.
– Det eneste artisten gjorde var å stå med en finger i været og digge sin egen musikk. Jeg syns det blir for enkelt, mye av musiseringen uteblir, og vi bør som publikum kunne forvente mer.
Reaksjon
Han mener det blir feil når avisene anmelder dette som konsert, og at vi oppdrar publikum til å forstå en ren avspilling som en konsert.
– Det som foregår her på Westerdals er på mange måter en reaksjon på dette, sier Baden, før han forklarer at musisering er interaktiv dialog på en scene og mellom musikerne på scenen og publikum, og at laptopstudentene hans skal musisere med de virkemidlene som finnes.
Mye av arbeidet en student handler dermed om å “finne sine egne grenser” og “skape sitt eget musiserende uttrykk” i en verden av muligheter, for å bruke Badens egne uttrykk.
– Et tradisjonelt piano har 88 tangenter og har hatt det i mange, mange år. Laptopen er i annen utvikling og kan ha en million, og fortsetter hele tiden å få flere, slik jeg ser det, sier han.
Det utvidede laptopbegrep
I vår digitaliserte tid kan man oppleve at ordet teknologi settes lik datamaskin. Det er selvsagt en begrensende forestilling, som ikke minst illustreres av musikklivets ytterkanter. Et eksempel er impromiljøet (eller miljøene) hvor det er like vanlig å oppleve en “teknologisk” musiker med en ansamling av hjemmebygde effektpedaler og en spilledåse, som en skinnende ny Mac. Baden har ikke oversett denne tradisjonen.
– Vi bruker tid på å hente inspirasjon fra denne verdenen, som er mer analog og orientert mot effektbokser. Det gjør det mulig å se nærmere på hvordan lyd lages. Jeg ser ingen motsetning her, sier læreren som forteller at han i studioet sitt har en rekke både digitale og analoge musikkinstrumenter. Og hvor vanskelig det er å digitalt gjenskape lyden av en effektsløyfe bestående av 12 analoge bokser som han sender lydsignaler gjennom.
Baden har for tiden seks bachelorstudenter med laptop som hovedinstrument.

Godt etablert i sør
Universitetet i Agder peker seg også ut. Der er tilbudet for laptop som hovedinstrument godt etablert. Jan Bang, kjent elektroartist og medgründer av Punkt-festivalen i Kristiansand underviser laptoperne ved UiA.
Primus motor er professor Erik Gunvaldsen.
– Vi har både studenter som hører hjemme i den kommersielle verdenen og andre som går i mer eksperimentell retning, sier han.
Det er etablert et pensum som alle skal gjennom, men forøvrig er det en stor grad av frihet ved studiet.
Gunvaldsen klager ikke på etterspørselen.
– De siste årene har vi hatt 40-50 stykker som har søkt 10 studieplasser.
Av de seks som studerer master i musikk på UiA kommer tre direkte fra den elektroniske bacheloren.
Samarbeidet med Punkt er viktig for denne delen av UiAs tilbud. Det er også det faktum at to skoler i regionen har tilbudet ved sine musikklinjer. Dahlske i Grimstad er nevnt. Den andre er Vågsbygd vgs i Kristiansand. Der startet ballet med at Isak Nygaard for fem år siden fikk lov til å skifte til laptop i tredje klasse.
– Jeg kranglet meg inn. Det var ikke helt lett å tilpasse læreplanene, som han sier.
Anne Margrethe Gluch, som er fagkontakt for musikk ved skolen bekrefter at Nygaard ble betraktet som et “engangstilfelle” og at det ikke startet nye laptopere i de første årene som fulgte. Først denne høsten har skolen startet et forsøk med to elever.
– Instrument (laptopen, red.anm) kan knyttes opp til flere ulike sjangre og varianter av elektronisk musikkuttrykk og er særdeles relevant for den digitale tidsalder vi lever i, sier Gluch, som ikke har sett på offentlige lærekrav som noe problem.
– Vi mener at målene i Kunnskapsløftet godt kan relateres til dette instrumentet og har ikke egentlig sett på dette som et problem. Men utformingen av fagforløp, konkretisering av kompetansemål og kriterier for eksamensform ennå under utvikling siden både fagfeltet og tilbudet som gis elevene er relativt nytt, sier hun.

Studentgenerert
Historier om hvordan laptop som instrument har vært kjempet fram av studentene selv blir bekreftet når vi tar kontakt med Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Der studerte Ragnhild Brøvig-Hanssen i utgangspunktet med jazzpiano som hovedinstrument. Etter ett år spurte hun om det var mulig å bytte fra jazzpiano til laptop og ble den andre studenten med laptop som hovedinstrument ved instituttet, først på bachelor og siden på master.
For Brøvig-Hanssen er det helt i tråd med tiden vi lever i at det finnes tilbud om å ha laptop som instrument ved både skoler og universiteter.
At det er en viss motstand syns hun ikke er merkelig.
– Enten det har handlet om saksofon, elgitar eller hammondorgel så har det alltid vært noe motstand når ny teknologi har dukket opp.
Som førsteamanuensis samme sted jobber hun i dag mest med populærmusikk og digitalisering, inkludert remiks-kultur. Doktorgraden hennes handlet om teknologiens betydning for musikk og om hvordan digitaliseringen har endret populærmusikk-estetikken. Det er lett å se forbindelsen til hennes liv som laptop-musiker.
– Jeg tror det hadde vært mye mer krevende for meg å høre og diskutere effekten av digitalteknologien på samme måte hvis jeg ikke selv hadde jobbet aktivt med den som musiker, sier hun.

På gang?
Ved Norges musikkhøgskole må du ha et spesielt godt begrunnet prosjekt for å kunne ha laptop som hovedinstrument. Eneste mulighet ligger i det såkalte frie kandidatstudiet hvor innholdet bestemmes av godkjente søknader fra enkeltstudenter.
Bendik Baksaas er nesten ferdig med sin bachelor. Han styrer unna laptop-begrepet ved å kalle det han holder på med “utøvende elektronisk musikk”.
Både instrumentene han bruker og lydene de behandler kan være så vel digitale som analoge.
– Jeg har vokst opp med datamaskiner, men kan ha like mye moro med feleopptak som med synther og trommemaskiner, sier Baksaas, som er på turné med bandet Filosofer, når Ballade får kontakt.
Seniorrådgiver ved høgskolens studioseksjon, Silje Marie Skeie, forsikrer Ballade om at en endring er på gang.
– Foreløpig er det bare på det frie kandidatstudiet man kan ha laptop som hovedinstrument, sier hun, men legger til at et tilbud der elektronikk er etablert som hovedinstrument er på gang.
– Og jeg tror det kommer snart. Vi har det høyt oppe på lista, sier Skeie.
Når lærer’n lærer
Denne høsten fikk Dag Einar Eilertsen, som underviser ved Greveskogen videregående skole i Tønsberg, en ny og uventet oppgave. Han måtte lære seg Ableton Live, et program, eller såkalt digital audio workstation (DAW), som har en særlig sterk posisjon innen elektronisk livespilling. Grunnen til at han nå sitter hjemme i mørke høstkvelder i lyset fra maskinen, er at en av hans studenter gikk med på å fortsette på musikklinjen bare hvis hun fikk skifte til musikkproduksjon.
– Jeg meldte meg som lærer. Vi har selvsagt vurdert og funnet ut at opplegget vårt tilfredsstiller gjeldende kompetansemål, sier Eilertsen, som forteller at skolen brukte tilbudet hos Westerdals Oslo ACT som mal for studieopplegget på Greveskogen.
.
Ledige stillinger
Prosjektkoordinator
Fargespill BodøSøknadsfrist:16/02/2025
Kunstnerisk ansvarlig
Fargespill OsloSøknadsfrist:16/02/2025
Leder for arkivet
Norsk senter for folkemusikk og folkedansSøknadsfrist:16/02/2025
Daglig leder
Trondheim JazzfestivalSøknadsfrist:24/02/2025
Kunstnerisk leder
nyMusikkSøknadsfrist:01/03/2025