Når man i hovedsak tar ett instrumentalspor fra én innspilling og (vokal)spor fra en annen – kan det da kalles å skape ny musikk? Hvilke følger får det for musikken når store plattformer som Youtube og Facebook kjører automatisk gjenkjennelse av innspillinger – og et stort antall publiserte videoer og lydfiler blokkeres fordi noe ligner på noe annet? Hvordan holder låtskrivere og utøvere kontroll på inntektene sine ved å selv sitte på rettighetene – og hvilke endringer skyldes det store digitale skiftet?
Svarene, eller i alle fall spørsmålene som kan utledes av alt dette, vil to førsteamanuenser ved Universitetet i Oslo diskutere med 25 internasjonale studenter denne høsten. Og svaret på det siste, er, i følge Yngvar Kjus og den forskninga han bedriver, at:
– Dagens artister har gjerne større mulighet for å beholde rettigheter til egen musikk. Parallelt med de store økonomiske omveltninger som resultat av de nye on demand, altså strømmetjenestene, som endret mye for plateselskapene, inngås oftere lisensavtaler, beskriver Kjus.
Kjus jobber særlig med endringer som følger digital distribusjon. Han har blant annet intervjuet 18 norske artister (som for eksempel Billie Van og Bendik Brænne) om hvordan de forholder seg til opphavsrett til egen musikk. Ferske funn, alle ikke klare da de gikk i gang med emnet nylig, står på forelesningsplanen utover høsten.
– Motivasjonen er forskjellig blant studentene, men gjennomgående er at om du driver med en kunstform så er opphavsrett så sentralt at det uansett er nyttig, beskriver Ragnhild Brøvig-Hanssen. Hun har populærmusikk som felt og forsker på samplebasert musikk på det tverrfaglige senteret RITMO.
– I MASHED-prosjektet vårt ser vi blant annet på hvordan plattformenes automatiske gjenkjenning av rettighetsbaserte samples påvirker artistene. Hvordan de forholder seg til opphavsrettsloven og plattformene når de gjenkjenner, regulerer og blokkerer, beskriver hun.
Selv om arbeidet hun, tre jurister og en medieviter, holder på med, baserer seg på mash-up-sjangeren, er det en del overføringsmuligheter til andre musikkuttrykk også.
– Generelt ser vi på lånekulturen. Hvor går grensa mellom plagiat og inspirasjon, nevner hun som spørsmål som drøftes gjennom studieemnet. Spørsmål som vel ingen som forholder seg til innspilt originalmusikk noen sinne kommer unna – Brøvig-Hanssen nevner vidt forskjellige eksempler som nyinnspillinger av Ed Sheeran og Katy Perry fra 2018 og 2019, til en Kraftwerk-sample begått i 1999 (og dømt for brudd i år).
Kjus trekker fram revideringa av norsk åndverkslov, og endringer som følge av EUs direktiv om åndsverk, som arenaer for drakamp mellom parter i musikklivet. I det norske landskapet mener han for eksempel komponister og låtskrivere, har klart å sette mye av dagsordenen.
Les også: Kunstnerne jubler for ny ånsdverklov
Det nye studieemnet skal alltid basere seg på aktuell forskning og undersøkelser, og med dette betyr det at på sikt kan det være andre temaer som fyller forelesningene. Men enn så lenge tyder lista over pågående og publiserte forskningsarbeid at de har nok å ta av. De siste par årene har både Norge og EU justert sine åndsverksbestemmelser – og de store plattformene har både inntatt og blitt avkrevd ansvar i oppgang av opphavsrett. Music and copyright-emnet skal både handle om det juridiske, det økonomiske og politiske, utøvelse av opphavsrett, og dessuten hvordan disse rammene kan påvirke selve utviklinga av musikksjangre.
Emnet utgjør 10 studiepoeng. Et studieemne er en liten del av flere elementer man kan sette sammen til en studiegrad, bachelor eller master.
Noen av de aktuelle forskningsarbeidene finner du HER.
Ballade video: Biff à la Niilas
Vi ser fillm med Sassy 009, Iris Caltwait, Emmerhoff & The Melancholy Babies, Les Dunes, Torgeir Waldemar, Anna Of The North, Neon Ion og Niilas.
Bjørn Eidsvåg utnevnt til St. Olavs Orden
Den folkekjære artisten blir kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sitt fremragende musikalske virke.
Ballade og Ny Musikks visuelle historie: Kunstner Terje Roalkvams plakater og tidsskrift på utstilling
Sjelden anledning til å se norsk musikk- og magasinhistorie i grafisk form! Siste helg med utstilling av kunstner Terje Roalkvams plakat- og tidsskriftdesign 25. og 26. oktober.
NRKs musikkdekning: – Det handler ikke om nostalgi, det handler om ansvar
For mange har det vært sårt å se sentrale sjangerprogrammer forsvinne fra NRK, inkludert for programlederne selv. Etter en heftig debatt prøver radioprofilene selv å forstå hva som ligger bak – og hva som skjer videre.
En æra går mot slutten: Norske albumklassikere legges ned
11. januar 2026 tar Norske albumklassikere pause på ubestemt tid. På fem år har de gitt ut mer enn 1000 album og bøker.
