Tirsdag la familie-og kulturkomiteen på Stortinget frem sin innstilling til ny åndsverkslov. Lovforslaget ble først lagt frem i fjor vår, men Stortingsbehandlingen ble den gang utsatt etter massivt press fra blant annet en rekke kunstnerorganisasjoner.
I innstillingen som ble lagt frem nå er det gjort flere endringer. Paragraf 71, som det var mye strid rundt er strøket. Det er også gjort endringer i paragraf 43 om fremføring i klasseromsundervisning. I tillegg vil det innføres en tvisteordning i forbindelse med paragraf 69.
– Det var et stort juridisk arbeid som det skulle tas stilling til, og det har komiteen ikke tatt lett på. Flere av medlemmene i den nye komiteen kjente ikke til denne proposisjonen da arbeidet tok til, så vi satt en lang tidslinje på den, sier stortingsrepresentant Marianne Haukland (H) som på vegne av regjeringspartiene har hatt ansvar for proposisjonsbehandlingen i komitéen.
Sikre kunstnerne
Ballade møter henne på et møterom i Stortinget kort tid etter at komiteen sendte fra seg innstillingen. Hun omtaler arbeidet med lovforslaget som interessant.
– Det har vært krevende debatter. Det har vært malt med bred svart pensel og det har vært litt rart. Men det viktige nå er at vi vedtar en lov som er skikkelig bra for kulturnæringen. Det å sikre at kunstnere har gode forutsetninger for å kunne leve av sitt åndsverk var hensikten med denne proposisjonen.
– Det gjør vi blant annet ved å lovfeste retten til rimelig vederlag. Det sender et viktig signal om at kunst er noe som det skal betales for. Loven sikrer også at kunstnere i større grad kan leve av sitt arbeid.
I forlengelsen av retten til rimelig vederlag har komiteen gjort en tilføyelse til den opprinnelige proposisjonen sendt fra Kulturdepartementet. Det vil, i tråd med ønsker fra en rekke kunstnerorganisasjoner, bli innført en tvisteløsningsordning. Dette vil regjeringen bli nødt til å følge, og det vil i likhet med de øvrige endringene bli vedtatt når Stortinget skal behandle loven 15. mai.
– Vi valgte å gi kunstnerne gehør for behov for en egen tvisteløsningsmekanisme, der vi erkjente at en kunstner er en svakere part i forhandling. Terskelen for å ta vederlagsspørsmål inn for retten er for høy, fordi det er for dyrt.
Flere av kunsterorganisasjonene har også tatt til ordet for at de ordinære domstolene er uegnet for å løse tvister rundt hva som er et rimelig vederlag.
I et innlegg her på Ballade skrev styreleder Cato Strøm I TONO blant annet: «For det første vil det ta minst tre år før en dom foreligger, og en dom på erstatning vil kun gjelde bakover i tid. Kostnadene vet vi av erfaring at er enorme.
Ingen paragraf 71
Da proposisjonen først ble lagt frem fikk paragraf 71, om overdragelse av rettigheter til arbeidsgiver, mye oppmerksomhet. Politikerne som satt i den forrige komiteen trakk sin støtte til den foreslåtte paragrafen, etter massive protester fra kunstnerorganisasjonene, blant annet i form av aksjonen #utenmusikk. Det var derfor knyttet noe usikkerhet om den nye komiteen ville ende på samme konklusjon som den forrige og altså fjerne hele paragrafen.
– Vi fant ut at fordi paragrafen ble oppfattet som om den svekket forhandlingsmulighetene til kunstnerne valgte vi å trekke hele paragrafen.
– Vi kunne valgt å stå på den vurderingen som ble gjort av departementet om at den ikke ville svekke kunstnernes forhandlingsposisjon. Men det var vanskelig når kunstnerorganisasjonene selv mente at det ville svekke kunstnere.
– Man kan altså si at kunstnerorganisasjonene nådde frem med sine protester?
– Ja. Med det oppropet nådde de frem. Men samtidig har de uttalt at en innføring av paragraf 71 ville bety at alle rettigheter skulle overdras til arbeidsgiver. Det var ikke det som ble foreslått i paragrafen. Kunstnerorganisasjonen har derfor, til en viss grad, overdrevet betydningen av den lovfestingen, som altså ikke var i tråd med forslaget fra regjeringen.
Haukland har holdt seg godt orientert gjennom hele debatten, og forsikrer at hun har lest alle utspillene i ulike medier rundt loven.
– Hvordan har det vært å jobbe under et slikt press?
– Akkurat i forbindelse med denne paragrafen har det vært vanskelig. Jeg mener at slik den var ville den beskyttet begge parter. Men jeg erkjenner at det ikke var sånn det ble oppfattet, og da må man jo som politiker finne frem til den beste muligheten for at en ny lov kan bli godtatt og anerkjent av dem som skal benytte seg av den.
– Åndsverkloven generelt er jo et så sterkt virkemiddel overfor kunstnerne at vi ikke ønsket at den skulle bli oppfattet utad som en svekkelse når den er en styrkning av rettighetene. Det viktige med denne loven er at de som skal bruke den enklere kan sette seg inn i de lovene og reglene som gjelder for dem, uten å ha juridisk kompetanse. Derfor er det så viktig at vi fikk en leselig lov som lovfestet mest mulig. Det styrker rettsikkerhet til kunstnerne.
Uenighet om «klasseromsregelen»
Leder i familie- og kulturkomiteen Kristin Ørmen Johansen (H) forteller til Ballade at det i all hovedsak var enstemmige avgjørelser i komiteen. Det var imidlertid noen få unntak, blant annet for paragraf 43, fjerde ledd, der det var foreslått en videreføring av den såkalte «klasseromsregelen», der klasserommet gir fri bruk av åndsverk i undervisning. En rekke kunstnerorganisasjoner har stått på for å få omgjort denne regelen til at skolen skal anses som et offentlig rom. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre utgjorde mindretallet i komiteen som altså ville holde fast ved ordningen om at klasserommet skal fortsette å oppfattes som en del av privatsfæren, og at undervisning ikke bør oppfattes som allmennheten.
– Vi ville at fri fremføring i klassereommet fortsatt skal gjelde fordi skolens oppgave er å danne og utdannet et kulturelt publikum som skal konsumere kultur. Det er derfor viktig at man på skolen skal bli kjent med norsk kulturarv og kulturuttrykk. Vi ønsket ikke at kommunene skal komme i en situasjon hvor de må vurdere kostnadene knyttet til å gi elevene en god opplæring i kultur, sier Haukland.
Uten flertall på Stortinget vil dermed komiteens innstilling om en utredning av hvordan fremføring av kulturuttrykk i skolen skal kunne likestilles med eksemplarfremvisning, altså tilsvarende ordning som det i dag er med Kopinor.
– Så vi kan si at kunstnerorganisasjonene også her nådde frem?
– Ja. Men jeg er ganske redd for at organisasjonene har gjort seg selv en stor bjørnetjeneste. Det er lite penger det er snakk om, og det er snakk om deres fremtidige publikum. Jeg synes det er litt trist på vegne av elevene også. Og det er dumt om det bare blir rike kommuner som kan prioritere kulturuttrykk i undervisningen. Vi ønsket heller ikke at det skulle bli byråkratisk for lærerne å engasjere elevene.
– Men skiller dette seg egentlig fra innkreving av vederlag for eksempel for bruk av strømmetjenester på restauranter?
– Restauranter er noe annet. Det er offentlig sted. Jeg har forståelse for at klasserom ikke er en privat sfære. Men jeg vil at det skal oppfattes som det. Jeg vil ikke at elever skal være ansett å være allmennheten, eller et publikum. Men at deres opplevelse av kultur skal være i utdanningsøyemed. Skolens dannelsesperspektiv er et viktig argument for at elevene skal få oppleve kunst og kultur. Regjeringen gir også, gjennom statsbudsjettet, mye penger til kultur.
Kunstnerorganisasjonene er på sin side meget fornøyde med lovforslaget. I en uttalelse fra Kunstnernettverket heter det:
«Dette er en seier for Kunstnernettverket og hele kulturlivet. Forslaget til den omstridte §71 er fjernet, og hele Familie- og kulturkomiteen på Stortinget er enig i at man må utrede en lisensordning som vil gi betaling for strømming av kunstnerisk innhold i skolen. I tillegg har komiteen bedt om å få på plass en tvisteløsningsmekanisme som vil gjøre det enklere for kunstnere å håndheve sine rettigheter. Vi er ekstra glade for merknader fra komiteen om «value gap». Det er på tide at de store plattformtjenestene betaler for innholdet de baserer sin virksomhet på. Det er også positivt at det er stor enighet i komiteen om løsningene som de har kommet fram til. Det betyr at loven forhåpentligvis kan stå lenge og ha stor kraft i mange år framover. Vi gleder oss til å finlese innstillingen, og vil følge med på oppfølgingen av anmodningsvedtakene. Vi ser fram til endelig vedtak i Stortinget 15.mai.»
Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige Ballade.no. Pr i dag er NOPA, NKF, MFO og NMFF medlemmer i Foreningen Ballade.
Vossa Jazz-sjefen slutter
Daglig leder i Vossa Jazz, Roger Urhaug, har sagt opp etter knapt et år.
Hvor brenner det, Egon Holstad og Sigurd Elgenes?
Hvor er musikkjournalistikken på vei? Hvordan imøtekommer vi en stadig mer uforutsigbar fremtid? Hva kjennetegner god anmelderkunst? Her er spalten for deg som vil høre mer om de store spørsmålene i musikkbransjen.
Fest i klangfargerike med forstyrrande ubehag og lågfrekvent stille
Ballade jazz: Superspreder har naila det på si andre plate, Geir Sundstøl feirer ti år som soloartist, vi får klangleg skulptur frå Sofa, og orkestrert stille frå Bristol.
Norsk premiere på "Elja" med Kronos Quartet og Benedicte Maurseth
Verdenskjente Kronos Quartet inntar Oslo for norsk premiere på verket "Elja" under årets Ultima.
Jazzfest Trondheim: Festivalens høydepunkt og alltid overraskende
– Det som særpreger Trondheim Jazzorkester, er at du aldri vet hva du får. Og det er jo det jazz handler om, å bli overrasket, skriver Trygve Lundemo etter siste ukes Jazzfest i Trondheim.
Færre søkere til estetiske linjer på videregående: – Det oppleves for usikkert å velge den retningen
Flere fylker og kommuner legger ned estetiske linjer på videregående, og i takt med dette går søkertallene til disse linjene ned. Periskop og Ballade har forsøkt å finne ut av årsaken til hvorfor færre ungdommer søker seg til estetiske fag.
