Derfor ble det ikke opphavsperson

Den nye åndsverkloven hadde som et av målene å gjøre lovteksten mer forståelig. Et av virkemidlene var å få på plass kjønnsnøytrale betegnelser der dette tidligere ikke var tilfellet. Etter innføringen av ny lov heter det derfor ikke lenger «opphavsmann», men «opphaver».

Skrotingen av det kjønnede begrepet er de fleste enige om at kom på høy tid. Så nær som samtlige høringsuttalelser stiller seg bak en endring her. Men der stopper også egentlig enigheten, uten at Ballade skal påstå at det har vært sterke konfliktlinjer.

Valget sto etter hvert mellom begrepene «opphaver» og «opphavsperson». Ordet «skaper» ble også nevnt i diskusjonen, men fikk liten støtte. Opphaver ble foreslått av blant annet NOPA som også tidligere har fremmet dette begrepet til departementet. Organisasjonen begrunner ordvalget med begrepets norrøne opprinnelse, og henviser på sine nettsider til en dansk historisk ordbok, hvor ordet opphaver er i bruk.

Språkrådet var på sin side skeptisk til ordvalget, og skriver på sine egne nettsider blant annet: Etter Språkrådets syn er ordet opphaver laget på en tvilsom måte. Kort sagt: Det gir ikke helt den tilsiktede meningen å ha opp et åndsverk.

Videre anfører rådet at: «De gammalnorske ordene kan selvsagt gjenopplives i form av opphaver (eller opphever!), men i moderne norsk vil opphaver stå i et meget uklart forhold til opphav. Opphaver vil enten være en (påstått) avledning av noe man ikke vet helt hva er (ha opp), eller en utypisk substantivavledning (vi lager nå sjelden ord av typen en sanger). Slik sett er det et tilbakeskritt som lager rot i ordforrådet.»

I Stortingsproposisjonen kan man så lese at:

Mange høringsinstanser støttet imidlertid forslaget om opphaver som nytt begrep, herunder Arbeidsgiverforeningen Spekter/NTO, Musikernes Fellesorganisasjon, Nasjonalbiblioteket, NOPA, Kulturrådet, Norsk Oversetterforening, NRK, Norsk Skuespillerforbund, Norske barne- og ungdomsbokforfattere, Norske Kunsthåndverkere, TONO, Virke produsentforeningen, GramArt, og Kunstnernettverket.

Det er imidlertid også flere av høringsinstansene som går inn for opphavsperson, slik som Arkivverket, Medietilsynet, Nærings- og fiskeridepartementet, Bibliotekforeningen, Norsk senter for folkemusikk og folkedans, Sopra Steria, Forskerforbundet og Det juridiske fakultet UiB.

Med unntak av fakultetet i Bergen, begrunnet de fleste tilhengerne av «opphavsperson» sin tilslutning kun med Språkrådets uttalelse. Juristene peker på at bruken av opphaver, slik den anvendes i lovteksten ikke kun er synonymt med det som omtales som «originær opphavsmann»:

Slik «opphaver» brukes i forslagets § 2-1 første ledd er det tilsynelatende synonymt med «frembringer» eller den originære opphavsmannen. Slik det brukes i enerettsbestemmelsen i forslagets § 2-2, er det derimot åpenbart som en betegnelse på alle innehavere av opphavsrett, ikke bare frembringer.

Juristene hevder videre at «bruk av betegnelsen «opphaver» skaper tvil om dette bare er en betegnelse på opprinnelig frembringer, eller også en betegnelse som omfatter senere innehaver av opphavsrett.»

Innvendingene ble, som kjent, ikke tatt til følge. Ordlyden i den nye lovteksten er «opphaver», til tross for at departementet skriver at de forstår Språkrådets innvending. Innvendingen hevdes imidlertid å være av mindre betydning:

Etter departementets syn er opphaver å foretrekke fremfor opphavsperson. Opphaver er et ord som er enkelt og greit å uttale, og som ikke kan føre til noen sammenblanding eller misforståelser i forhold til de etablerte begrepene fysiske og juridiske personer innen juridisk terminologi. Departementet opprettholder forslaget om opphaver som nytt begrep i loven.

Språkrådet konkluderte på sine nettsider slik da avgjørelsen ble kjent:

Det er grunn til å tro at ordet nå blir innarbeidet i språkbruken og tross alt vil fungere greit. Et ord trenger ikke være ideelt for å vinne fram.

Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige Ballade.no. Pr i dag er NOPA, NKF, MFO og NMFF medlemmer i Foreningen Ballade.