Dette er et meningsinnlegg, der avsenderen gir uttrykk for sine synspunkter og refleksjoner. Teksten er et innlegg i debatten om kunstig intelligens i musikken, som du kan følge her.
Av Ylva Sofie Lærum, artistnavn Moreller
Jeg er ung artist og låtskriver. Jeg skriver låter, synger, spiller i band og tar musikk på alvor.
Derfor er jeg både skuffet og provosert over at norske festivaler nå booker prosjekter der musikken i stor grad er laget av kunstig intelligens. Det er ikke greit at maskiner stjeler festivalplasser fra dem som faktisk lager musikken selv. Dette føles som en forsøpling av musikkverdenen.
Det kunstig intelligens-baserte bandet Vestavind har blitt booket til flere av sommerens festivaler.
Grunnlegger Ole Morten Simonsen, som selv sier at han ikke har mye erfaring med å spille musikk, lagde den populære sangen «Ligga» ved hjelp av Suno – en app der kunstig intelligens produserer sanger for deg. Sangen har fått enorme strømmetall, og nå skal disse KI-låtene på norske festivaler, fremført av et band som er satt sammen i etterkant.
Er dette virkelig framtiden for norske festivaler?
Flere KI-musikkskapere har vært i media og snakket stolt om hvordan de bruker Suno som verktøy. Har du hørt om KI-artisten «Ida Andrea»? Hun er laget av en 44 år gammel mann fra Fredrikstad, uten noen artistdrøm eller store planer med artistkarrieren, og har allerede over én million avspillinger på Spotify.
Hva med Gisle Knutsen, som bruker artistnavnet Breizaas? Han har selv sagt at han verken kan spille, komponere eller produsere musikk, men tjener likevel rundt 80 000 kroner i måneden på musikk laget med Suno. Knutsen sier at hvordan musikk er laget blir irrelevant, fordi musikk handler om følelser.
Jeg blir helt paff. Er dette virkelig sånn vi skal behandle den kunsten og det håndverket musikk er?
Daglig leder for Byfjordfestivalen, Geir Carlsen, uttalte seg stolt til NRK over å ha booket Vestavind til årets festival. Han mener at vi må akseptere teknologien.
Må vi det? Festivaler er ikke nøytrale. De velger. De kuraterer. De gir legitimitet.
Som del av en ny generasjon ambisiøse unge låtskrivere og artister i Norge oppleves dette som dypt urettferdig.
Vi bruker år på å lære oss instrumenter, skrive låter, feile, lære, øve, spille konserter og bygge noe som er vårt. Når fullt KI-genererte prosjekter løftes fram på de samme scenene, mister håndverket verdi. Det føles som om det vi legger hjertet vårt i blir likestilt med noe helt annet.
Dette handler ikke om å være redd for teknologi. Mange bruker KI som et verktøy i produksjonen, og det er helt greit.
Teknologi har alltid vært en del av musikken. Men det er en stor forskjell på å bruke verktøy og på å la maskiner lage hele låter, eller hele teksten, eller all musikken for deg.
I dag klarer vi nesten ikke å høre forskjell på KI-musikk og menneskeskapt musikk. Ifølge strømmetjenesten Deezer hører nesten halvparten av lytterne ikke forskjell på fullt KI-generert musikk og musikk laget av mennesker.
Mange sier selv at de er ukomfortable med det. Det skremmer meg. For hvis vi ikke lenger hører forskjell, hva er det da som avgjør hva som løftes fram og hva som forsvinner?
Når algoritmene belønner det lettvinte og masseproduserte, drukner nye, unge artister. Samtidig er vi fortsatt helt avhengige av både strømmetjenester og konsertscener for å nå ut. Derfor er festivalenes ansvar så viktig.
Festivaler er bærebjelker i musikklivet. De gir rom for nyskaping, for unge og uetablerte artister, og for uttrykk som ellers ikke får plass. Når disse arenaene fylles av prosjekter som ikke representerer ekte menneskelig skapende kraft, undergraves det levende musikklivet som både publikum og artister trenger.
Vi artister tjener i dag nesten ingenting på strømming. De få inntektene vi har, kommer fra konserter og stipendordninger. Hvis også konsertscenene glipper og velger KI-artister, mister vi fotfestet.
Jeg ber derfor norske festivaler og konsertarrangører om å ta et standpunkt. Vern om menneskelaget musikk, håndverket, det levende musikklivet. Ikke fordi teknologi er farlig, men fordi musikk betyr noe.
Vi trenger musikk med mening. Musikk som puster. Musikk som rommer det menneskelige
og uperfekte.
At norske festivaler konkurrerer om å booke KI-band som egentlig ikke finnes, er virkelighetsfjernt.
Kjære konsertarrangører og festivaler: Vær så snill, ta et standpunkt.
– Det har vært en ære å jobbe med legendariske Jo Nesbø
Nick Cave og Warren Ellis står bak musikken til Netflix’ norske storsatsing Jo Nesbøs Harry Hole.
KI-assistert musikk har opphavsrett, KI-generert ikke
INNLEGG: Hvor mye menneskelig skapende innsats må til før musikk skapt med hjelp av kunstig intelligens får opphavsrett? TONOs Willy Martinsen svarer på Anders Oddens spørsmål til forvaltningsorganisasjonen.
Linda Melsom er ny festivalsjef i Moldejazz
– Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med menneskene, musikken og kraften som ligger i Moldejazz, og til å se hvordan vi sammen kan skape veien videre.
– Vi er to introverte typer som lager en introvert skive
Har Norge plass til en moden og godt voksen hiphop-plate? Fredag 30. januar slipper rapper Kjartan Gaulfossen og produsent Fred Russel albumet "Etter alt", en utgivelse som verken lener seg på boom bap, trap eller kommersielle grep.
Musikkforleggerne: – Her er de nominerte til årets gjeveste
Fra store, historiske verk og hits, til profilert filmmusikk: Disse er nominerte til Musikkforleggerprisen 2026.
Kunstig intelligens dreper varen, men kan frigjøre kunsten
INNLEGG: Det er betryggende at vi deler bekymringen for menneskets plass i musikken, skriver Kjetil Manheim i sitt svar til musiker Torstein Slåen.
