Velkommen til utgave 288 av Ballade video. Vi har en stor spennvidde i bidragene denne gangen, ikke minst takket være et klassisk musikkstykke som Ole Martin Huser-Olsen sendte til oss.
Det er skrevet av den spanske komponisten Francisco Tarrega (1852-1909), og er inspirert av romantiske minner om middelalderslottet Alhambra utenfor Granada. Videoen er spilt inn i Hvaler kirke på Kirkøy – en steinkirke som ble oppført alt rundt 1100. Ellers byr vi både på nykommere og gamle kjente av spalten, inkludert to premierer.
Kort sagt: God fornøyelse!
ANNA SOLEIL: Loved You Then And Now Again
Anna Soleil sier selv at hun lager musikk som «beveger seg mellom de barnlige og det melankolske, der undring og redsel lever side om side».
Nå er hun ute med sitt debutalbum Until It’s True. Den beskrives som et landskap der fløyter, gitarer og piano smelter sammen med midi-lyder og hip hop-inspirerte trommer, med skingrende vokal og et minimalistisk lydbilde.
– Her utforsker hun hvordan frykt kan få oss til å skrive om på vår egen historie. Og få oss til å fornekte det mest åpenbare og sette livet på vent, fordi konfrontasjonen med det vonde er for overveldende, heter det i presseskrivet vi har mottatt.
Platebutikken Tiger i Oslo har alt latt seg begeistre, og mener at Until It’s True fort kan være et av årets mest unike og spennende norske debutalbum.
– Musikkvideoen til låta “Loved You Then And Now Again” er laget av kunstner og filmskaper Samuel Feste. Videoen fremmer det undrende og barnlige, som går igjen i hele albumet, sier artisten selv.
Anna Soleil har tidligere gitt ut to kritikerroste EP-er og en single. Musikken har blant annet blitt omtalt av GAFFA Norge, samt britiske Clash Magazine og NME.
«Loved You Then And Now Again» er åpningsporet på Until It’s True, som er ute på vinyl på Loading Recods.
LARIEL: Forgive Me, But I Love You
Premiere! Lariel heter egentlig Lariel Cathrine Mortensdatter, og er fra Fredrikstad. Her slipper hun sin nye single «Forgive Me, But I Love You» – en låt hun selv omtaler som «intim og ærlig».
– Sangen ble spilt inn i ett eneste take – i sengen, med gitar – mens følelsen den formidler fortsatt pulserte i kroppen. Bare noen få koringer er lagt til i ettertid, forteller hun.
«Forgive Me, But I Love You» beskrives som et tilståelsesbrev – og som et rop om å bli elsket.
– Teksten kretser rundt kjærlighetens paradoksale natur – hvordan den kan kjennes både hellig og selvutslettende på samme tid.
Lariel sier selv at tekstene er selve kjernen. Musikken beskriver hun som en form for lyrisk dagbok – et rom for å bearbeide sårbarhet, relasjoner og menneskelige kontraster.
– Jeg skriver for å forstå. Og for å gi mening til det som ellers er for stort til å bære alene, forteller hun.
Videoen til «Forgive Me, But I Love You» er filmet og klippet av Linnea Syversen, som i 2023 også sto bak Lariels fine video «The Maze». Du finner flere av hennes arbeider i det store arkivet vårt.
– I videoen følger vi en kvinne som beveger seg gjennom siv, skog og sand – en figur som både søker og forsvinner, sier Lariel om samarbeidet.
OLE MARTIN HUSER-OLSEN: Francisco Tarrega – Recuerdos de la Alhambra
Det er ikke så ofte at vi kan presentere klassisk gitarspill. Desto hyggeligere var det å motta denne videoen fra Ole Martin Huser-Olsen fra Sarpsborg, som er utdannet ved Norges musikkhøgskole.
– Jeg må med skam innrømme at jeg halvt i spøk har omtalt Francisco Tarrega som en førsteklasses annenklasses komponist på konserter, sier musikeren. – Men en komponist som har skapt et verk av en så enkel og umiddelbar skjønnhet, er ingen liten komponist.
– Jeg har opplevd publikummere med tårer i øynene etter at jeg har spilt dette stykket. Da kan jeg ikke annet enn å være takknemlig for at Tarrega har skjenket oss noe så vakkert og umiddelbart. Samtidig har det, som alle store kunstverk, noe gåtefullt og unnvikende ved seg.
For øvrig er Huser-Olsen aktuell med en helt ny plate hos det klassiske platemerket LAWO. På Musical Icons tar han for seg langt mer moderne toner.
– Musical Icons består av tre større samtidsmusikalske verk, som fremfor alt er dype refleksjoner og meditasjoner over menneskets grunnleggende eksistensielle og metafysiske vilkår. Hvis ikoner er teologi i farger, er dette forsøk på teologi i toner.
– Her spiller jeg et helt lite requiem for sologitar av Ewa Serafinn og et tresatsig verk av Henrik Ødegaard som bygger på den gregorianske melodien til salme 81 i Det Gamle Testamentet. Samt tittelverket – «Ikoner i musikk» av Jon Mostad.
– I motsetning til Tarregas korte stykke er dette lange verk fylt opp av krasse skrik av fortvilelse og sorg. Men også her er det skjønnhet, avslutter Huser-Olsen, som ellers runder av Musical Icons med et kortere stykke av Ødegard.
SIMON MOHOLT & PILGRIM: Game of Thrones
Premiere! Simon Moholt & Pilgrim slipper her sin andre musikkvideo «Game of Thrones» beskrives som en tung, rytmedrevet låt der harde riff møter rap og poesi på en intens og bestemt måte.
Denne gangen har bandet valgt å gå motsatt vei av forventningene, med en video som spiller på klassisk enkelhet i en tid der alt skal være stort.
– Historien i “Game of Thrones” har så mange karakterer, temaer og lag – om dagens samfunn, ‘’kampen om tronen’’, bransjen, kulturen og kampen med seg selv – at jeg følte en enkel og rolig video var den rette veien å gå, forteller Simon Moholt.
– Alternativet hadde krevd et millionbudsjett for å virkeliggjøre den andre visjonen jeg hadde.
Videoen er inspirert av Bob Dylans legendariske plakatvideo «Subterranean Homesick Blues» fra 1965 – et av musikkhistoriens første eksempler på en promofilm lenge før konseptet “musikkvideo” eksisterte.
– Jeg liker tanken på at vi ikke nødvendigvis er smartere nå enn før. Vi må huske hvor vi kommer fra, og hvem vi står på skuldrene til. Dylans video er over seksti år gammel, men i dagens kultur føles idéen igjen original og frisk, sier Moholt.
Videoen er skapt i samarbeid med Pilgrims faste filmskaper Markus Skogli Pedersen. Han sto også bak bandets første video «Kinaputter» – som du kan se nederst på denne siden. Og styrer det visuelle uttrykket under Pilgrim Opplevelsen-konsertene. Den siste utgaven, Pilgrim Opplevelsen 2, ble arrangert 25. oktober på Ingensteds i Oslo – med full sal og høy energi.
TORGNY AMDAM: Just Cry
«Just Cry» er første smakebit fra Air Mail, det kommende albumet til Torgny Amdam. Med seg på vokal har han ingen ringere enn datteren April.
– Jeg overhørte datteren min si følgende til en venninne: «Jeg ble med pappa i studio på OD-dagen og så fikk han meg til å synge masse cringe greier inn i mikrofonen». Hva kan jeg si? «Just Cry» er resultatet, forteller Amdam.
På låten hører man også Iver Armand fra Mall Girl og Tigerstate på gitar.
Det kommende soloalbumet ble komponert og spilt inn etter at Amdam fant en bunke brev han hadde sendt hjem da han var utvekslingsstudent i det tidlige 90-tallets USA.
– Sangene på dette albumet er delvis skrevet fra perspektivet til 17 år gamle meg. Men det er jo også meg i dag! Kanskje det finnes en slags dobbelt stemme på plata. En som både ser tilbake på levd liv, men som stadig lever og strever.
«Just Cry» setter både en musikalsk og tematisk standard for resten av «Air Mail», samtidig som den også kan tolkes som en eksistensiell protestsang.
JULIE BERGAN: Make Myself Happy
Julie Bergan har tilbragt en hel del tid på dansegulvet det siste året, også når hun ikke selv snurrer plater.
– Det å være DJ gir meg så mye mer enn jeg hadde trodd. Når jeg skriver musikk i sjangeren jeg gjør, er det så sinnsykt viktig å faktisk være til stede.
– Ikke minst gir det meg en enda tettere relasjon med publikum – og en forståelse av hva de kicker på. Når det koker på dansegulvet får jeg en helt vilt bra energi.
– Jeg skriver gjerne låter som skal føles rett fram og feelgood. «Make Myself Happy» er helt åpenbart ment for dansegulvet, men kommer samtidig fra min dragning mot alt som gir en følelse av å tro på seg selv.
«Make Myself Happy» har Julie Bergan skrevet med Jesper Borgen. Låten er produsert av Marcus Andersson, som blant annet har jobbet med Chappell Roan og Rina Sawayama.
Videoen har Julie Bergan regissert selv, sammen med koreograf Henni Olsen og William Blofeld. Sistnevnte har også filmet og klippet.
RULE OF TWO: Cloud Nine
Våre venner i Rule Of Two nærmer seg for alvor slippet av sin første plate, Aiming for the Sun på CIS Records. De har vært trofaste leverandører av videoer til denne spalten det siste året, og håper vi «ikke begynner å bli lei».
Duoen er nå aktuelle med hele to videoer, begge som vanlig laget av Kristian Liljan. Den 1. oktober kom «Cloud Nine», mens de sist fredag slapp «Climbing Up The Walls» – en coverversjon av selveste Radiohead.
– «Cloud Nine» henter inspirasjon fra så mangt, deriblant band som Crosses, Soft Kill og Depeche Mode, med hypnotiske synther og rå gitarer, sier Ronny Flissundet til oss.
– Den er melankolsk, men samtidig oppløftende. Noe som også beskriver tematikken i låta godt, da den handler om å finne veien ut av en vond situasjon, se fremover og våge og satse uten å se seg tilbake, frem mot noe bedre..
På Aiming for the Sun finner vi også coveren av Radiohead, som Flissundet beskriver slik:
– «Climbing Up The Walls» synges som duett mellom meg og min 15-årige datter Indianne – som er minst like stor fan som meg. I mørk, shoegazy og elektronisk Rule Of Two-drakt.
– Vi feirer ellers albumslippet med konsert på Goldie i Oslo 15. november. Her deler vi kvelden med duoen Tape Trash, som også gir ut album.
KAI KIDD AND THE CITY OF PAIN: Primadonna
Den 25. oktober var det plateslippfest på Brewgata i Oslo for albumet Legende – en høylytt hyllest til Bjørn Müller. Det kom på dagen ett år etter at Müller spilte sin siste konsert med Backstreet Girls samme sted. Nå er albumet tilgjengelig både i fysisk og digitalt format, utgitt av Voices Of Wonder.
Her finner vi tolkninger av låter som er gitt ut over flere tiår av Backstreet Girls, Speed of Sound, Schweinhund og Z-Off – puss noen sanger spesialkomponert til albumet. Totalt inneholder Legende hele 28 låter på dobbel vinyl og digitalt, samt en CD med 24 kutt.
Låtmaterialet er samlet inn og satt sammen av Stig I. Lona, mangeårig venn av Bjørn Müller og støttespiller for Backstreet Girls. Blant artistene finner vi Razorbats, The Gratitudes, Quarter Wolf, Ronny Pøbel og Claudia Scott med Casino Steel. Død Drøm er også med, med en låt som rett og slett heter «Bjørn Müller».
Og så Kai Kidd & The City of Pain, som består av Kai Kidd (vokal, gitar), Stian Krogh (gitar, vokal), Torkjell Hagen Voll (bass, vokal), Petter Haukaas (trommer, piano, vokal) og Christer Krogh (vokal).
«Primadonna» er opprinnelig fra albumet Just When You Thought Things Couldn’t Get Any Worse… Here’s the Backstreet Girls (2009). Videoen er ved Gunnar Knutsen i Tumblewine Films.
Vi ønsker som alltid våre lesere en god og musikalsk helg. Om du vil tipse oss om en aktuell video, kan du skrive til guro[at]ballade[punktum]no. Merk gjerne e-posten Ballade video.
Dette er utgave nr. 287 av Ballade video. Du må ellers gjerne sjekke ut vårt omfangsrike arkiv på denne samlesiden.
Som alltid: Ta vare, og ta vare på hverandre.
Ny plate fra Norges mest samarbeidsvillige band
Gjensyn og -hør med et av norsk musikks mest samarbeidsvillige band. Ævestaden mener de låter bedre enn noen gang før.
– Framtidas kulturlokaler er allerede bygget!
– En oppvåkning i interessen for å omforme bygninger til ny bruk.
Norske kommuner i økonomisk skvis blir bedt om å tilby gamle bygg som kulturstøtte.
Et lydsystem for evigheten
Etter åtte år med planlegging og samarbeid står lydskulpturen 1110 klar på Klosterøya: en permanent, åpen arena for lydkunst, elektronisk musikk og komponerte verk.
Musikkdebatt under VillVillVest: Kampen om oppmerksomheten
Det var spissformulerte meninger under debatten "Musikk, klikk & journalistikk" på VillVillVest i Bergen, med blant andre journalist Egon Holstad og Daniel Ramberg fra NRK. Ballade var til stede.
Terje Boye Hansen er død
Dirigent Terje Boye Hansen sovnet stille inn om morgenen onsdag 5. november etter lengre tids kreftsykdom.
Et sonisk postkort av Oslo
Trikken, måkeskrikene og pulsen fra Oslos gater danner grunnlaget for Sound of the City, som viser hvordan vi kan knytte en relasjon til en by med ørene.
