– Jeg er ingen politiker, og jeg synes ikke musikk nødvendigvis skal være politisk. Men som person er jeg politisk, og forsøker å leve i tråd med mine ideer og verdier, samtidig som jeg må leve, sier Bugge Wesseltoft. Ballade møtte ham i Istanbul i oktober.(Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Bugges boikott
Verdens kriger og konflikter setter både offisiell og personlig kulturboikott på agendaen. Ballade møtte den bereiste jazzpianisten Bugge Wesseltoft til en prat om dette – i Tyrkia.
Det er spesielt tre steder Bugge Wesseltoft ikke vil spille i dag. Fire om vi inkluderer «shopping malls».
– Jeg er ingen fan av å spille på kjøpesentre, sukker Wesseltoft, mens vi prøver å navigere de lange gangene til og fra backstagen i Istanbul.
Vi møter ham i Zorlu-senteret i den tyrkiske storbyens Beşiktaş-distrikt. Det føles som vi er langt under bakken, i en bunker, i det sterile, hvite backstage-rommet under det kombinerte luksuskjøpesenteret og underholdningskomplekset.
Bugge Wesseltoft i Zorlu-senteret i den tyrkiske storbyens Beşiktaş-distrikt. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Han er på lynvisitt for å spille konsert med trioen Rymden på Akbank Jazz Festival. Selv om vi er langt fra de koselige smugene og sjarmerende gatekattene byen er kjent for, skjuler det seg state-of-the-art konsertsaler dypt inne i kjøpesenteret, omgitt av trafikkmaskinen og skyskraperne utenfor.
Rymdens konsert på Zorlu Performing Arts Center i Istanbul, 8. oktober. Konserten var en del av den 35. Akbank Jazz Festival. Rymden er Bugge Wesseltoft på piano og keyboards, Dan Berglund på bass og Magnus Öström på trommer og perkusjon. (Foto: Cem Gültepe (IG: @cem_gultepe))
Wesseltoft er en pianist av verdensklasse med hele verden som arbeidsplass. Med all uroen i verden, når internasjonal lov og menneskerettigheter ser ut til å smuldre opp rett foran øynene våre, spør vi: Hvor er det greit å spille – og ikke?
– Jeg ville aldri dratt til USA for å jobbe. Jeg tror ikke jeg kommer inn der en gang, jeg har nok uttalt meg for negativt, så ville ikke tatt sjansen, forteller han.
– Alltid vært forbanna på USA
Vi er i Tyrkia, et regime man også kan stille store spørsmål ved når det gjelder menneskerettigheter og sensur av både musikk og kultur. Men først: «Land of the Free», USA.
Ifølge Music Norway topper fortsatt USA tilskuddsordningene for hvor bransjen ønsker å reise: «Det er fortsatt verdens største og mest toneangivende marked for populærmusikk, og et prioritert eksportmarked for Music Norway», kan man lese i deres sosiale medier.
– Jeg har alltid vært forbanna på USA. Visumreglene er altfor strenge. Amerikanerne kan komme til Europa og spille uten visum, og spille skattefritt for inntil 10 000 dollar i året, mens alle europeere må søke og betale dyrt for arbeidsvisum. Det er veldig urettferdig. Det er kultursensur. Så profesjonelt har jeg aldri brydd meg om USA i det hele tatt, sier Wesseltoft.
Han mener både fagforbund og festivaler i Europa bør sette dette på dagsordenen.
Ledige stillinger
Konkurransevridende?
– Så vidt jeg har fått med meg, er det ingen som har prøvd å få til en forandring. La oss si at amerikanske musikere måtte forholde seg til de samme visumreglene for å komme til Europa, da hadde det blitt slutt på visumkravet med en gang. Mange amerikanske musikere kan ikke leve av å spille bare i USA, men spiller mye i Europa og Asia. Jeg har lurt på om det faktisk er billigere for europeiske festivaler å booke amerikanere skattefritt, sier han.
– Det er trist at man ikke lenger kan reise fritt. Det har betydd enormt mye for meg, ikke bare å ha publikum i flere land, men også å møte folk og bygge nettverk, forteller Bugge Wesseltoft. Her fra konserten med Rymden i Zorlu-sentret i Istanbul. (Foto: Cem Gültepe (IG: @cem_gultepe))
– Så det kan være konkurransevridende? Amerikanerne blir mer attraktive enn de lokale artistene?
– Javisst. Og det har vært sånn så lenge jeg har holdt på. Det er en del av Marshallplanen etter andre verdenskrig, at amerikanere kan jobbe skattefritt i Europa inntil en viss sum. USA har hatt kontrollen kjempelenge, med Hollywood og Disney. Men med Trump nå kan man jo håpe at de trekker seg tilbake. At kulturen kan gå til grunne der borte, i stedet for å ødelegge oss.
Spilte inn plate i Nazareth
– Hvordan går samtalen i musikkmiljøet i Norge om hvor man kan og ikke vil spille?
– Det handler nok mest om Israel og Russland, sier Wesseltoft. – Ingen vil dra dit.
– Noen opplever det kanskje som urettferdig at jeg ikke spiller i Israel, fordi noen mener det er like ille andre steder. Men det var et valg jeg tok lenge før 7. oktober, på grunn av det som skjer på Vestbredden. Nå er det uansett helt uaktuelt å dra dit.
Wesseltoft har støttet Gaza gjennom konserter både på Blå og i Oslo Konserthus. Han har aldri spilt konserter i Israel, men var imidlertid i Nazareth for å spille inn platen Voice of Resistance med palestinske Rim Banna, utgitt på Kirkelig Kulturverksted i 2018.
– Nazareth er 100 prosent palestinsk. Det bor nesten ingen jøder der, bare katolikker og muslimer. Jeg tror folk lever ganske fredelig der, men på Vestbredden er det helt grusomt, og Gaza hundre ganger verre.
Mange ønsker boikott
Wesseltoft spilte i Russland før invasjonen av Ukraina i 2022, men har siden bestemt seg for at han ikke vil ha noe med Russland å gjøre.
– Hvor mye spilte du der før?
– Ikke mye. Men Moscow Jazz Festival var en veldig bra festival, og det er utrolig mange dyktige folk i Russland. Det er det som er trist. Det er fantastiske folk i Israel også, som kjemper mot folkemordet hver dag, men de er for få til å påvirke valg. De selv sier at det beste nå er å boikotte Israel – både kulturelt, akademisk og finansielt. Mange russere mener det samme, selv om flere av de som ikke liker Putin nå har forlatt landet.
Bugge Wesseltoft og Rymden i Zorlu-sentret i Istanbul, 8. oktober 2025. (Foto: Cem Gültepe (IG: @cem_gultepe))
Han er også oppgitt over utviklingen i USA.
– Jeg leste i dag at Trump skal sette i gang med konverteringsterapi av homofile. Det er helt sykt, men de gjør det vel for å få velgere? På samme måte som Erdogan her i Tyrkia. Han bruker religion og konservativt tankegods for å samle velgere.
Tyrkisk sensur
Tyrkia har lenge hatt et anstrengt forhold til kunstnerisk frihet. Et ferskt eksempel er popartisten Mabel Matiz, som har blitt etterforsket av politiet for innholdet i sin singel «Perperişan», som kom i september.
Innenriksministeren anla en kriminalsak etter at låta ble ansett som «obskøn» og potensielt skadelig for offentlig moral. Dette førte til utreiseforbud, og Matiz måtte avlyse konserter i Tyskland og Nederland i oktober. Sangen ble også blokkert på digitale plattformer etter krav fra Innenriksdepartementet, som mente teksten kunne skade «familieinstitusjonen» og «ungdommens utvikling».
Wesseltoft ser på Erdogans politikk som et spill for galleriet.
– Jeg vet han driver med mye rart. Istanbul er et fantastisk sted, og jeg har mange venner her, de er utrolige mennesker. Byen har flere åpne gay-barer og lesbiske klubber, og jeg har selv vært på klubb med skeive dj’er. Så det Erdogan holder på med overfor skeive er bare et spill for galleriet.
Skylder på skeive og innvandrere
Han mener vi ser lignende tendenser i Norge i dag, med KrF som også går etter skeive for å vinne velgere.
– Det er tydelig at det finnes folk i verden som liker slik retorikk. Det er helt utrolig hvordan konservative og trossamfunn i USA setter agendaen mot homofili og abort. Jeg tror folk er redde. Frykt skaper angst, og ledere kan få folk til å gjøre de rareste ting hvis de lever i frykt.
Wesseltoft ler av hvor absurd det kan høres ut.
– Tenk deg, Frp står sterkt på bygda hjemme, hvor det nesten ikke finnes innvandrere. Likevel er de livredde. Frykt er en irrasjonell ting.
Bugge Wesseltoft med Rymden i Istanbul. (Foto: Cem Gültepe (IG: @cem_gultepe))
Også Tyskland – som han omtaler som sitt viktigste marked – beveger seg farlig langt mot høyre og følger sin egen “Statsräson”, som innebærer å støtte Israel uansett hva de gjør.
Tyskland kansellerer
Flere artister har blitt kansellert: I oktober tok Berlins kulturminister Wolfram Weimer initiativ til å fjerne rapperen Chefket fra Haus der Kulturen der Welt (HKW) sitt program etter at han hadde posert i en t-skjorte med teksten «Palestine» over et historisk kart over Palestina på sosiale medier.
Kulturministeren mente det var antisemittisk, og rapperen fikk ikke opptre. Flere andre artister trakk seg i protest.
Les også: Norsk kunstner arrestert i Berlin: – Engasjementet mitt kan påvirke karrieren
Også den irske trioen Kneecap, som spilte på Øya i sommer, opplevde at pro-israelske grupper og politikere la press på konsertstedene slik at bandets utsolgte turné ble kansellert, og festivalene Hurricane og Southside ble tvunget til å droppe bandet.
Archive of Silence har samlet over 200 eksempler på kanselleringer av kunstnere, musikere og institusjoner i Tyskland, og dokumenterer et mønster av politisk og kulturell sensur.
Offentlig støtte? Ikke kritiser Israel!
Bugge Wesseltoft har selv aldri opplevd å bli konfrontert for sine pro-palestinske ytringer i sosiale medier når han spiller i Tyskland. Hans tyske management har heller ikke lagt føringer på hva han kan si offentlig.
– Jeg vet om en Berlin-gjeng av artister som har gått aktivt ut mot Israel. Det er stor opinion mot det som skjer, men offisielt, på grunn av Holocaust og Hitler, er det nærmest en ikke-sak og noe veldig få snakker om, sier Wesseltoft.
– Jeg har også hørt at tyske artister som søker kulturstøtte i Tyskland noen ganger må skrive under på klausuler om at de ikke kan kritisere Israel. Enkelte individer har blitt «outet» for å ha sagt noe negativt om Israel, og media har skrevet at de må boikottes og nektes å opptre. Men jeg forholder meg til de tyske musikerne jeg kjenner, og ingen av dem har oppfordret til boikott. Skulle de gjøre det, vil jeg følge det, sier han.
Les også: – Det var som en stille enighet mellom oss om at kunsten og stemmene våre er livsviktige
Han understreker at han sjelden har opplevd sensur andre steder i verden.
– Med unntak av Kina, hvor de på forhånd ville vite hvilke sanger jeg skulle spille og godkjenne dem. De skulle kanskje sjekke tekster, men jeg har jo ingen tekster, ler pianisten.
– Kina er nok et av de mest autoritære landene jeg har spilt i. Her i Tyrkia er alle jeg jobber med veldig åpne om sin kritikk av Erdogan.
Bugge Wesseltoft i Istanbul. – Jeg har vært heldig som har reist så mye og møtt så mange fine folk over hele verden. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Formet av sine reiser
– Føler du noe ansvar som musiker?
– Jeg er ingen politiker, og jeg synes ikke musikk nødvendigvis skal være politisk. Men som person er jeg politisk, og forsøker å leve i tråd med mine ideer og verdier, samtidig som jeg må leve. Jeg har vært heldig som har reist så mye og møtt så mange fine folk over hele verden. Det må være en veldig god grunn for å ikke reise til et land. Så foreløpig er det USA, Russland og Israel jeg ikke vil dra til, forteller Wesseltoft.
– Det er trist at man ikke lenger kan reise fritt. Det har betydd enormt mye for meg, ikke bare å ha publikum i flere land, men også å møte folk og bygge nettverk. Jeg hadde aldri laget musikken jeg gjør i dag, eller vært den jeg er, om jeg ikke hadde hatt muligheten til å spille ute i verden.
I desember gjør Wesseltoft et knippe konserter med sitt julealbum It’s Snowing on My Piano i Bergen og Oslo.
