Hvordan blir musikken i 2023? Bugge Wesseltoft spår og rigger for ytterligere turneer og plater – egne og andres – i 2023.
Hva bør norsk musikk få til i året som er i gang? Hvordan låter musikken i 2023?
Jazzmusiker og plateselskapssjef for Jazzland Records, Bugge Wesseltoft, ser fremover med Ballade. For den erfarne jazzpianisten er det et nytt år med ny musikk og nye konserter – blant dem et langtidsprosjekt med den samiske folkemusikk-legenden Mari Boine. Denne har fått godgjøre seg under pandemien, og ser dagens lys snart.
Som med mye annet, dog, må man se bak først for å stake kursen frem.
Hvordan tror du musikken blir i 2023?
– Mange har holdt på med mye interessant under pandemien, og det er mange unge som holder på med mye spennende. Musikkmessig er det Norge og jazz som jeg kan mest om, der det er en skokk av spennende ting på gang – jeg håper at de får sjansen og håper at de kommer til. Det er mange som spår nedgang i kulturtider. Det er litt typisk at de mest populære artistene og selskapene håver inn mest og dominerer, men håper det vil åpne seg for flere unge, ukjente, sier pianist, plateselskapsdriver og initiativtaker Bugge til Ballade.
– Artister som Why Kai, Daniela Reyes, Elias Tafjord, Juno Band og Neon Ion er noen av de som har fanget oppmerksomheten min den siste tiden, både under og etter pandemien.
Livemusikk er et viktig nøkkelord når musikkbransjen går inn i et kalenderår som for første gang på en liten stund kan romme og avholde samtlige festivaler og konserter uten spøkelsene nedstengninger eller fare for plutselige aktiveringer av force majeure i kontrakter.
Bugge Wesseltofts plateselskaper Jazzland Recordings og OKWorld Records er aktuelle med artister som Solveig Slettahjell Quartet, aktuell med singelen “Guldlock” – Trondheimsbaserte JUNO som nylig slapp pop-møter-jazz-singelen “Volcano Call” samt Inger Hannisdal med “Seil – Sails”, en singel mellom tradisjonell norsk folkemusikk og klare arabiske impulser i melodiveien. Det beveger seg godt blant mange av landets åpnere jazzartister.
Deilig med fri – litt i hvertfall
For Wesseltofts del var avbrekket som pandemien tvang alle til å ta svært kjærkomment. Han sier at han «ikke helt vet hva som skjer i år, men har sett frem til å ha litt fri, syntes det var litt deilig å ha fri fra konsertspilling under pandemien». Han har derimot ikke vært på latsiden platemessig. Bandet hans Rymden med svenskene Dan Berglund og Magnus Öström slipper en ny plate til høsten, mens han selv jobber med en ny soloplate, en fortsettelse av fjorårets Be Am. Den får en elektronisk vri, og er da to sider av samme album.
– Jeg produserer også et album med Mari Boine, dette er et prosjekt som vi har holdt på med i to år. Det er noe jeg gleder meg mye til, det er hovedsakelig piano- og vokal-basert. Mari har et interessant uttrykk som passet veldig godt med mitt, så det tror jeg blir veldig bra å endelig få ferdig.
Artist Mari Boine. (Foto: Gregor Hohenberg)
Utfordringene som venter i 2023
2023 blir dog ikke bare en dans på roser, skal vi tro Wesseltoft. Han har tidligere uttrykt bekymringer rundt forbruksvanene til musikklyttere, og at det gagner en liten gruppe større aktører uforholdsmessig mer.
– I 2008 uttalte du til Ballade at «det går til helvete», og i 2020 «så du ingen løsning da, og ingen løsning nå» … Hva med nå da, med streaming og musikkforbruk i 2023?
– Streaming blir man ikke kvitt, men jeg oppdager så mye bra musikk via det. Det er mye bra og spesielt mye gammelt jeg liker. Jeg følger en del folk på Twitter og Instagram som ofte tipser meg om mye bra som jeg sjekker ut, det er tidløst bra musikk. Problemet med streaming, selvfølgelig, er at det ikke gir høye inntekter hvis man ikke har en ‘hit’, beskriver han.
Ledige stillinger
Les også: Universal Music Group mot ny modell for strømmeutbetalinger?
– Strømminga er vel en slags fortsettelse av hva de store selskapene holdt på med før i tiden. I gamle dager, hvis du solgte 10 000 CD-er så var man godt i siget. Det var heller ikke så fjernt for noen jazzfolk å oppnå. I dag er det svært vanskelig for artister som holder på med mye nisje, mindre mainstream sjangere å oppnå de tallene. Da blir det en skjevfordeling av utbetalinger og ressurser. Får du én million streams på en låt, tjener du ca. 40 000 kroner, og få jazzfolk er der.
Den grønne turnérevolusjonen
For å motvirke en større og mer global utfordring som Bugge Wesseltoft reflekterer over, har han et initiativ han håper vil ta av i det kommende året:
– For å imøtekomme klimautfordringene og kutte i utslippene fra bransjen tenkte jeg ut “grønne turnéer”. Det er todelt, med kortere turnéruter med korte avstander imellom, og å bytte transportmåte. Dette er noe som mange jobber med i Europa. Det tror jeg kan bli en veldig fin ting, det er altfor mange flyturer til enkeltjobber. Det jeg håper med det prosjektet er å få opp antall konserter og turnéer for norske band. De fleste norske jazzband spiller for få konserter, den beste måten å utvikle musikken på er å spille den for for et publikum.
– Hvilke utfordringer kan denne satsingen eventuelt møte på? Kan det ligge noe i tilskuddene og finansiering man trenger?
– Det er penger som motvirker, sier han, og tenker på tilskudd.
– Men det er mange spennende artister og musikere som må komme seg ut og spille litt, og en sånn type satsing over hele Norge hadde hjulpet. Det kan være at det også møter litt motstand fra artister, arrangører og bookingagenter, men vi kan gjøre en forskjell om vi kommer sammen for dette.
Bugge Wesseltoft bak flygelet. (Foto: Stian Kristoffer Sande)
Et helt kalenderår med musikkvirksomhet for bransjen er kanskje blitt unntaket fremfor normen i det siste. Det kan dog virke som om vi står overfor en ny periode med flott musikk – om årets start er noe å gå etter, med uventede musikalske opplevelser og stadig nye utfordringer som skal navigeres.
Om musikkåret 2023 i morgen på ballade.no: Singer-songwriter Juni Habel.
