Av Bugge Wesseltoft
”Det går til helvete” sa en god venn av meg forleden..
”Ingen kjøper musikk mer, selv vennene våre laster ned musikken gratis på nett”.
Platebransjen sliter tungt for tida. Folk sies opp, antall nye signeringer har gått kraftig ned. Ingen tør å satse på nye artister lenger.
For oss i nisjemusikkbransjen håpet vi jo en stund at sviktende salg ville føre til at den store stygge kommersielle platebransjen kollapset. Da ville vi bli kvitt all tullemusikken og den meningsløse popmusikken, og vi som brenner for god musikk skulle stå tilbake og beholde, eller til og med øke, vår andel av platesalget.
Helt slik har det ikke gått, og de multinasjonale selskapene har jo også satset på mer kredibel musikk de siste åra.
Det største problemet er at platebutikkene forsvinner. Etter å ha utkonkurrert de fleste små spesialbutikker for musikk på pris, sliter de store kjedene selv med å selge musikk.
Ryktene går om at Fnac (Frankrikes største musikkkjede) vil kjøpe opp Virgin Megastore, men samtidig legge ned musikkavdelingene i begge kjedene og konsentrere seg om dvd, lyd og bøker.
Vi ser det i Norge også. Musikkjedene selger alt annet enn musikk. Utvalget forsvinner, og de som fremdeles er musikkinteressert får ikke kjøpt ”sin” musikk.
I en artikkel i Ny Tid for en tid tilbake fikk tre unge gutter fra Pirate Bay (en populær server for ulovlig nedlasting av musikk, film og spill) uhemmet skryte av seg selv og fortelle om viktigheten av at alt er gratis.
Demokrati hevdet de.
Steder som You Tube og Myspace flommer over av artister, filmskapere og kunstnere som legger ut verkene sine gratis for å få oppmerksomhet. Ingen tjener penger utenom gründerne, som har blitt mangemilliardærer i dollar, og teleselskapene (glem ikke dem….) som tjener seg søkkrike på nettrafikken.
Imens går plateselskaper og distribusjonsselskaper, store som små, konkurs i stor skala. Artister klarer ikke å leve av musikken sin, og gir opp etter få år når studielånet skal tilbakebetales og familie etableres.
Forutsetningen for å nå et høyt nivå som kunstner innenfor alle disipliner er at artisten får utvikle og konsentrere seg over mange år. I dag stopper det dessverre med talentet for de fleste i musikkbransjen.
Etter min mening har det aldri vært så stor interesse for musikk som i dag. Det har heller aldri vært så mye interessant, eksperimenterende og sjangeroverskridende musikk som i dag. Og det bugner av talenter og musikkinteresserte.
Men platesalget stuper. Årsakene er mange, men mye viktigere er det å finne nye løsninger slik at talenter får utvikle seg og de musikkinteresserte får tak i musikken de elsker.
Det må satses på musikerstillinger rundt om i Norge for rytmisk musikk. Pr. i dag finnes det 150-200 stillinger for klassiske musikere i tillegg til de faste symfoniorkestrene.
Det er selvsagt at slike stillinger må etableres også for rock, jazz og folkemusikere.
Det må også støttes opp om bra webløsninger for salg og promotering av musikk. Med sitt engasjement og sine anbefalinger var de små platebutikkene og de som drev dem (de fleste er dessverre borte) uhyre viktige for musikklivet rundt om i store og små byer,.
Disse må tilbake, og gjerne på web med smarte betalingsløsninger.
Her kommer mitt mantra:
Norge er et for lite land til å leve av kunst. Skal vi ha en egenartet norsk kunstscene må det støtte til.
Bugge Wesseltoft er jazzmusiker og komponist, og startet blant annet New Conception of Jazz på midten av 1990-tallet. Wesseltoft er grunnlegger og kunstnerisk ansvarlig for Jazzland Recordings, og er nestleder i Norsk jazzforums styre for perioden 2007 – 2009.
Ballade klassisk: Jeg har delte meninger
Denne gangen er det delte meninger i enmannsredaksjonen Ballade klassisk.
Ny mentorordning for unge orkestermusikere fra nord
Musikkstudenter fra Nord-Norge kan nå søke opptak til mentorprogrammet Arktisk Mentor Arena. Programmet skal gi unge orkestermusikere erfaring, veiledning og et springbrett til profesjonell karriere.
Den største norske artisten i Spotifys historie
Sammenlagt seier til Kyrre.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
