Magnus Wiik gir grunnleggende råd om hvordan du som lytter kan trene din egen, menneskelige «algoritme», og om hvordan du får mer igjen som lytter når du investerer noe selv.(Foto: Anders Lillebo)
INNLEGG: – Noen ganger tenker jeg at mange får litt kick av å slenge ut påstander a la Nicolai Tangens fordi det er edgy, og opprører disse kunstnerne.
Dette er et meningsinnlegg, der avsenderen gir uttrykk for sine synspunkter og refleksjoner.
Av Magnus Wiik, musiker og kulturarbeider
Som musiker og kulturarbeider har jeg den siste tiden vært overeksponert fra sitater fra et podcastintervju hvor Nicolai Tangen uttaler at han gjerne gir seg hen til Spotifys algoritme og like gjerne hører musikk som er KI-generert hvis resultatet er bra.
Han er selvfølgelig langt fra alene i å mene dette, selv om mange sikkert ikke ville letta like lett på dét sløret som han. Innen musikkbransjen er det også mange dommedagsprofetier rundt KI, og særlig Spotify og store selskapers satsing på det.
Noen ganger tenker jeg også at mange får litt kick av å slenge ut sånne påstander fordi det er litt edgy og opprører disse kunstnerne. De om det, men her kommer en oppfordring fra meg: Hva med å prøve å ha litt musikksmak og trene din egen algoritme?
Som med alt her i livet får du mer igjen når du investerer noe selv. Oppsiden med en strømmetjeneste er at fryktelig mye musikk er blitt utrolig tilgjengelig. Hva mener jeg med å trene din egen algoritme?
For å ta et eksempel i nær fortid husker jeg godt da D’Angelos Voodoo-plate kom. Jeg kjøpte den fordi flere sa at jeg burde sjekke den ut, men fikk overhodet ikke kick. Dette fortalte jeg ingen.
Derimot, 25 år etter, da D’Angelo tok kvelden i fjor, tenkte jeg at jeg skulle gjøre et nytt forsøk. Og der satt den! Grunnene til det finner du i To Pimp A Butterfly (Kendrick Lamar) og Fuck Yo Feelings (Robert Glasper), plater jeg har hørt mye på. Og ganske riktig: jeg ser jo at begge har sitert han som en stor inspirasjon.
Jeg leste nylig en bok om jazzpianisten Bud Powell, som i løpet av sitt korte liv var en av de største stilskaperne denne sjangeren har hatt. Forfatteren, som har hatt Powell boende hjemme hos seg i flere år, forteller om opptak han har spilt inn på bånd hjemme i stua og som senere har blitt gitt ut, og forteller om kveldene dette skjedde.
Noen få tastetrykk på youtube music gir meg alle disse platene on demand før jeg har bladd til neste side! For tjue år siden hadde jeg bladd opp tusenlapper på ebay for disse, på noen områder må jeg bare applaudere teknologien.
Ledige stillinger
Man hører med mer enn bare ørene, og du har så mye igjen for å høre musikk i en menneskelig kontekst og forstå det ut fra det jeg da kaller din egen algoritme. Og det er der jeg trekker et lettelsens sukk rundt KI, fordi det aldri vil kunne ha den typen menneskelig historie som ligger i musikken som ligger mitt hjerte nærmest.
Som ung musikkstudent hadde jeg nok noen av de samme tankene rundt det at det endelige resultatet er viktigst. Som en musiker over middagshøyden vil jeg si at jeg delvis tok feil, gjennom å forstå kontekst og historikk, en artists kronologiske output og hva som eksempelvis ikke fantes av musikk da Voodoo ble lagd gjør at jeg får et langt større personlig utbytte av å høre musikken.
For D’Angelo var Prince visstnok en stor inspirasjon. Han har jeg heller aldri skjønt. Men det blir min algoritmes neste prosjekt. Jeg vet at han digga Hendrix, han digger jeg òg.
