Kommentar: Store forventninger og store skuffelser

Denne uka ble forslag til revidert nasjonalbudsjett lagt fram av regjeringen. Det var store forventninger til endringer i kompensasjonsordningene, der et samlet musikkliv har presentert klare forslag til tiltak, og til endringer og justeringer i eksisterende tiltak. Organisasjonene i musikkbransjen har blant annet pekt på at kompensasjonsordningene må utbedres, utvides og forlenges. Et eksempel på klar og tydelig henvendelse til politisk beslutningsnivå er kronikken Musikkindustriens næringsråd skrev til kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja 6. mai.

De store forventningene ble erstattet av stor skuffelse. Det er få nye tiltak, justeringene på eksisterende tiltak er for små og upresise, og musikkfeltet etterlyser en større forståelse av hvordan musikkbransjen og -feltet henger sammen, hvordan delene er avhengige av hverandre, av hvordan musikkfeltet er en del av hele kulturlivets økosystem.

Den prisvinnende regissøren, serieskaperen og dramatikeren Per-Olav Sørensen har senest i dag publisert et langt og åpent brev, som han kaller det, til statsråden (Dagbladet, 15. mai 2020). Her etterlyser han både kunnskap om kulturlivets næringskjede hos politikerne generelt og kulturministeren spesielt, og vilje hos kunst- og kulturkollegiet til å snakke tydelig om feltet vi jobber i som næring. Dette perspektivet har blitt løftet og etterlyst i debatten av mange aktører i musikklivet den siste tiden, blant annet av så å si samtlige av de 15 aktørene i Musikkindustriens næringsråd. Sørensens brev er et opprop til bevilgende og beslutningstakende myndigheter om å se og anerkjenne kulturen som noe annet enn kakepynt, vitamininnsprøytning, hverdagsflukt og andre begrensende funksjoner:

Det er vår skyld. Ja, det er det. For vi har aldri fortalt deg hvordan kulturlivet egentlig henger sammen. La meg prøve å forklare ved å slenge ut et ord som vi i kulturlivet mistrives med: NÆRING. Ja, for det er akkurat det kulturlivet er, men vi hater å snakke om det. Vi skal ofte begrunne vår pure eksistens med»kunstens kall», «føde for sjelen», «kulturarv», «åndelig føde» eller noe i den duren. For den gjengse politiker som deg er ikke dette prioriterte satsingsområder, akkurat. Politikere tenker jo «næring», «arbeidsplasser», «momstilfang», «nyskapning», «innovasjon», «omsetning», «eksport».

Under er en samling artikler Ballade har produsert i uka som har gått, med saker om både forventningene og skuffelsene, og om ulike reaksjoner fra musikkfeltet. En fersk rapport Kulturrådet har fått utarbeidet (se lenke nederst i saken) sier at musikklivet er hardest rammet av alle kunst- og kulturfeltene i landet, der hele 50 prosent av inntektene anslås å ha falt bort fra 12. mars og ut april.

Det er unødvendig å påpeke alvorlighetsgraden av et slikt bortfall av inntekter på et virkefelt. Dette påvirker ikke bare musikkfeltet i Norge, det vil igjen påvirke hele kunst- og kulturfeltet som næring og som skapende produsent, det vil påvirke frivilligheten og ikke minst befolkningen, som vil oppleve et mye, mye fattigere musikk-Norge. Stortinget skal behandle revidert nasjonalbudsjett og fatte sine vedtak i slutten av juni, opplyser de på sine hjemmesider. Mye både kan og bør skje innen den tid.

Tellef Øgrim: Bredsider mot mangler i koronastøtten

Guro Kleveland: Store forventninger til revidert budsjett

Tellef Øgrim: Få lyspunkter for musikknæringen

Innlegg, Linda Dyrnes i FolkOrg: Har regjeringa glemt kulturfeltet?

Pressemelding, Norsk sangerforum og Norsk Korforbund: Korenes koronaproblemer

Guro Kleveland: Norske Konsertarrangører: – Vi er langt fra å være i mål

Pressemelding, Norsk kulturråd: Korona kan ha fjernet mer enn en tredjedel av kultursektorens inntekter