Forundret over forskjellsbehandling mellom frivillighet og kultur i revidert nasjonalbudsjett.
– Vi forundrer oss over at det kommer forbedringer i frivillighetsordningen, uten at tilsvarende problemstillinger løses for kultursektoren for øvrig, sier leder av Norske Konsertarrangører, Tone Østerdal, etter at gårsdagens forslag til revidert budsjett ble lagt fram av regjeringen.
– Det gjelder blant annet kompensasjon for bortfall av leieinntekter og kiosksalg. Dette skaper et kunstig skille mellom mange aktører som egentlig holder på med akkurat det samme, og er like avhengige av disse inntektene, men som er organisert litt ulikt. Vi kan ikke se at denne forskjellsbehandlingen er begrunnet i noen uttalt politikk fra kulturministerens side.
– Vi er langt fra å være i mål, og det er skuffende at det ikke kom flere avklaringer i dag, sa Østerdal.
Hun opplyser Ballade om at Norske Konsertarrangører står på samme linje som de har gjort fra dag én.
– Det første er at både musikkfrivilligheten og musikknæringen må trygges på at de økonomiske krisetiltakene vil være der så lenge behovet finnes, selv om det vil gjelde ut i 2021 og mulig 2022.
– Det andre er at kompensasjonsordningen for kulturarrangører må rigges for å ivareta hele verdikjeden, sier hun, før hun understreker:
– Til slutt en nødvendig presisering: Kompensasjonsordningen for kulturarrangører er nettopp det – for kulturarrangører. Det var bare et lite mindretall av våre medlemmer, som er 420 i tallet, som kunne søke om kompensasjon i eksisterende ordning (36 stykker) og som fikk tildelinger i første runde (31 stykker). Så dette er langt unna å være en kompensasjonsordning for konsertarrangører, sier Østerdal til Ballade.
Dette er tiltakene Norske Konsertarrangører mener må til:
– Kompensasjonsordningen for kulturarrangører må ivareta hele verdikjeden. Aktørene i verdikjeden må enten gis selvstendig tilgang til å søke, eller arrangør må forpliktes til å dekke sine kostnader videre i verdikjeden.
– Virksomheter som har store sesongvariasjoner i inntekter og kostnader må ivaretas bedre. Musikkbransjen er preget av høy reinvesteringsgrad og mange er avhengige av inntekter fra for eksempel sommersesongen for å sikre helårsdrift og/eller foreta investering i nye prosjekter.
– For å ivareta de minste arrangørene bedre bør minimumsgrensen for å søke kompensasjon (kr 25 000) bortfalle. Dersom ordningene fortsatt skal være rammestyrte bør det innføres en terskelverdi der søknadsbeløp under kr 200 000 ikke avkortes.
– Det må bli enklere å søke. Forskriftene bør tydeliggjøres basert på erfaring og problemstillinger fra første runde med tildelinger. Dette gjelder særlig forskjell på utsatte og avlyste arrangementer.
Norske Konsertarrangører opplyser ellers om at de stiller seg bak Musikkindustriens næringsråds prioriteringer for musikknæringen og Norsk musikkråds innspill på vegne av musikkfrivilligheten.
