Kultur- og likestillingsminister Abid Raja og Bjørgulv Vinje Borgundvaag, styreleder i Norsk musikkråd, synger Ja, vi elsker under generalprøven på Hele Norge synger-eventet som arrangeres for den norske befolkningen 17. mai 2020. Bildet er skjermbilde fra NRK Kveldsnytts innslag om generalprøven på Popsentret i Oslo 10. mai (Foto: Guro Kleveland)

Koronakrisen: Store forventninger til revidert budsjett

Tirsdag 12. mai kommer regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. – Hvis musikklivet skal reddes, er det nå det gjelder, varsler Norsk musikkråd.

Kalender

Monument Festival 2020

12/06/2020 Kl. 16:00

Viken

Opera for kidsa – Mozart og prinsessen

18/06/2020 Kl. 15:00

Innlandet

Legg til arrangement
Se alle

Musikkrådet har tidligere kritisert regjeringens kompensasjonsordning for det frivillige musikkfeltet for å være «skivebom».

Sist torsdag kunngjorde kultur- og likestillingsminister Abid Raja at korpsene i landet skulle få en redningspakke på 38,5 millioner kroner – en redningspakke med midler som allerede var omtalt i statsbudsjettet, sa styreleder i Norsk musikkråd, Bjørgulv Vinje Borgundvaag, til NTB:
– Det ser ut som midlene som allerede er omtalt i statsbudsjettet, er pakket inn i nytt gavepapir. Men dette er ikke ekstraordinære midler.

Aps Anette Trettebergstuen kaller i samme sak statsrådens grep «lureri»: – Vi har en kulturminister som villeder korpsene og prøver å lage nyheter av ingenting. Jeg skjønner veldig godt at korpsbevegelsen føler seg ført bak lyset. Å lure dem gjennom og late som om dette er friske penger, er både uklokt og uredelig, sa hun til NTB.

Ballade har spurt generalsekretær i Norsk musikkråd, Bjarne Dæhli, om manglende treffsikkerhet i ordningene som hittil er igangsatt, om musikklivets forslag til løsninger, om musikkfrivillighetens videre liv og om truslene musikklivets næringskjede står overfor.

Norsk musikkråd har vært tydelige på at kompensasjonsordningen som kom i mars ikke treffer musikkfrivilligheten, og dere sendte nylig et brev til Kulturdepartementet med konkrete forslag til justeringer i denne og andre kompensasjonsordninger i forbindelse med koronarestriksjoner. Kan du fortelle litt om hva dere mener ikke treffer i nåværende ordning, og hvilke grep og løsninger dere foreslår?
– Den første krisepakken for avlyste og utsatte arrangementer var så snever at 8 av 10 lag i musikkfrivilligheten ikke var kvalifisert til å søke på den, forteller Dæhli.
– Samtidig anslår kartleggingen vi gjennomførte at musikkfrivilligheten alene ville risikere et tap på over 1 milliard til over sommeren. Det har derfor vært viktig for oss å få utvidet hvilke inntektstap som skal omfattes, samt å få redusert inngangsgrensen på minst 25.000 i tap. For de tre månedene fra mars til juni kan tapene beløpe seg til 550 millioner hos kor, korps, orkester og andre musikklag. Av dette tilhører 230 millioner korpsene og 160 millioner av dem korene. I tillegg kommer de tapene som Norske konsertarrangører har estimert til 2,8 milliarder frem til høsten for alle sine klubber, hvorav de frivillig organiserte frykter nærmere 300 millioner i tap.

Bjarne Dæhli, generalsekretær i Norsk musikkråd (Foto: Privat)

– Mange arrangementer har ingen deltakeravgift eller billettinntekt, for eksempel på de mange loppemarkedene som skolekorpsene gjennomfører på vårparten. Det ville vært rimelig merkelig om skolekorpsenes tap på mange hundretusen hver ikke skulle omfattes i en kompensasjonsordning for avlyste arrangementer, fortsetter Dæhli.

– Det er også mange eksempler på at utøverlagene i medlemsorganisasjonene våre har lave eller ingen billettinntekter på sine konserter, det være seg storband, kor, ungdomsorkestre eller andre. Men selv om det kan være gratis for publikum, er det slett ikke gratis å gjennomføre. Det er fortsatt betydelige kostnader som kan være bundet opp for lang tid av gangen.

– Kulturministeren hadde antagelig spart seg for en del jobb hvis han heller hadde foreslått en ordning som kompenserte de uunngåelige kostnadene i kulturlivet, fremfor denne ordningen som det nå ligger an til, hvor hver og en må forsøke å få «sine» inntekter omfattet. Det er vel vanskelig å se for seg en annen innretning nå, og da blir det om å gjøre at budsjettrammen blir raus nok, sier han.

Tirsdag 12. mai legger regjeringen frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2020. Dere kommenterer selv at signalene rundt krisepakken for idretts- og kulturfrivilligheten er at denne vil både forlenges og utvides, som er del av det musikkfeltet har etterlyst i lengre tid, blant annet gjennom leder av Norske konsertarrangører, Tone Østerdal, her i Ballade nylig: utbedring, forlengelse og utvidelse av kompensasjonsordninger. Hva mener du må til for å ivareta musikkfrivillighetsfeltet behov, både for denne perioden, men også for at feltet skal kunne ha et godt eksistensgrunnlag også videre?

LES OGSÅ: Forbudet forlenges til 1. september

– I den andre krisepakken i revidert budsjett er det mye som tyder på at Kulturministeren har lyttet til hvert fall deler av kritikken, ved at regjeringen utvider hvilke inntektstap som skal omfattes. Men i tillegg til inntekter fra loppemarkeder og lignende inntektsskapende arrangementer i egen regi, må det også være mulig å få kompensert bortfallet av inntekter fra spilleoppdrag og andre inntekter som følge av at andres arrangementer har blitt avlyst, mener Bjarne Dæhli, leder i Norsk musikkråd.

– Når Stortinget nå overtar arbeidet med å forbedre ordningen, er det svært viktig at de også bidrar til at budsjettrammen blir større. Når målgruppen utvides og det blir langt flere inntektstap som skal omfattes, samt at perioden øker dobles, må potten holde tritt, fortsetter han.
– Kulturministeren har sagt at regjeringen i slutten av mai vil legge frem en proposisjon med forslag til tiltak i fase 3, som handler om å reparere skadene. Det vil med andre ord ta litt tid før vi får svar på hva som skjer med ordningene etter 15. juni og hva regjeringen akter å gjøre for å at kulturlivet skal lege sine sår etter at krisen er over.

– Vi må ha med oss at utfordringene vil vare mye lenger enn de umiddelbare økonomiske tapene som følge av koronarestriksjonene. Eksempelvis ser vi nå flere restriktive kommuneleger som ikke tillater korøvelser, selv om de nasjonale anbefalingene tillater det. Det er også en utfordring å ikke ha tilgang på lokaler, i vårt felt er ofte skolebygg en hyppig brukt øvingslokale. Vi hører at flere nå tenker at de vil avvente til etter sommeren med å gjenoppta sine aktiviteter. En periode på et halvt år uten øvelser, konserter og annen aktivitet vil innebære at mange medlemmer, utøvere og lag vil falle fra.

LES OGSÅ: Vi vil øve, men er det mulig?

– Det er derfor tvingende nødvendig å se hva vi som musikkorganisasjoner kan gjøre for å invitere tilbake til de gode kulturopplevelsene. Men til det trenger vi drahjelp fra Kulturdepartementet, kanskje først og fremst politisk. Kulturministeren vår er flink til å, bokstavelig talt, vise seg frem på idrettens banehalvdel. Han kunne med fordel vært flinkere til å vise seg frem også som «vår» kulturminister. Det hadde betydd mye for utøvere i kor, korps, orkestre og andre musikklag, sier Dæhli.

Om det skulle være en lærdom å hente ut av koronakrisen på dette punktet, er det hvor innbyrdes avhengig hele sektoren er av både store og små aktører.

– Det snakkes for tiden spesielt mye om det såkalte økosystemet i musikklivet; om hvordan næringskjeden henger sammen, og om hvordan deler av det profesjonelle musikklivet er helt avhengig av en sterk frivillighet, og omvendt. Hva tenker du er de største risikoene denne kjeden, eller økosystemet, står overfor nå, og hva er de største konsekvensene dersom tiltak for de ulike leddene i kjeden ikke treffer?

– Musikklivet er et økosystem i den forstand at vi er gjensidig avhengig av hverandre, og påvirkes av hverandres situasjon. Det handler både om underskog, kompetanse og økonomi. Det frivillige musikklivet bidrar til at nye utøvere oppdager musikk, men vi er helt avhengig av den kompetansen og kvaliteten som heltidsmusikerne står for, både som forbilder eller som instruktører.

– I det frivillige musikklivet er den største og viktigste yrkesgruppen dirigentene og instruktørene. Det var tidlig en stor bekymring for konsekvensene av å permittere eller kutte instruktører, siden kontinuitet her er veldig viktig. Det var en vanskelig situasjon å ikke ønske eller ha råd til å miste instruktører, samtidig som kostnadene gjorde det vanskelig å forsvare noe annet. Jeg er glad for at mange likevel valgte å fortsette å lønne sine dirigenter og instruktører, selv da det ble et opphold i øvelsene, forteller Musikkrådslederen.

– Vi er ofte litt nærsynte i kulturlivet, ved at vi bare har øye for våre egne aktiviteter og vårt eget formål. Et av de politiske signalene vi får er at det er krevende å klare å hjelpe et felt som er så lite samlet. Om det skulle være en lærdom å hente ut av koronakrisen på dette punktet, er det hvor innbyrdes avhengig hele sektoren er av både store og små aktører. Derfor må vi lytte til de som opplever mange konkurser og nedleggelser blant egne medlemmer og bidragsytere nå. Konsekvensen av å ikke gjøre det vil være et kulturliv som ikke lar seg reparere.

– En stor svakhet med kompensasjonsordningen som Kulturrådet fikk ansvar for, er at den ikke omfatter hele verdikjeden i musikk- og kulturlivet. Som kjent er det en kontantstøtteordning på 20 milliarder i måneden for næringslivet, men denne må du være skattepliktig for å benytte deg av. Stortinget anmodet om at virksomheter som har en stor økonomisk drift, men ikke «erverv til formål» og dermed ikke betaler skatt, skulle omfattes. I denne gruppen finnes flere virksomheter innen kulturlivet, som foreløpig har falt mellom alle stoler. Etter hva vi forstår blir det ingen kontantstøtteordning for disse, men noen skal få slippe til i kompensasjonsordningene for kulturlivet, sier Dæhli.

Stillinger

Professor/ førsteamanuensis i trombone

Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag (UMAK)

Pianostemmere/ klaverteknikere

Norges musikkhøgskole (NMH)

Kontrabass og fiolinlærer

Children’s International School Fredrikstad AS

Pianostemmer / pianotekniker

Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag (UMAK)

Trekkspillpedagog 10 %

Nordre Follo kulturskole

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev