Ønsker styrke rettighetene til frilansutøvere i DKS

Flere frilansutøvere mobiliserer nå for å stoppe det de kaller den dårlige utviklingen i Kulturtanken og DKS. Tirsdag ble det opprettet en underskriftkampanje. I skrivende stund har oppropet med tittelen Styrk rettighetene til utøverne i DKS! samlet 139 signaturer.

Omstillingsprosess fra intensjon
I teksten gjøres det rede for bakgrunnen for kampanjen. Det trekkes linjer tilbake til vedtaket fra 2015 om å legge ned Rikskonsertene og slå denne sammen med Den kulturelle skolesekken. Initiativtakerne skriver blant annet:

Omstillingsprosessen bærer preg av retningsløshet med tanke på å beholde den unike verdien av Den Kulturelle Skolesekken, og skolekonsertordningen. Vi har nå vært vitne til en prosess der en og en føring for omstillingen har blitt endret i negativ retning for den opprinnelige intensjon om å styrke DKS.

Problemet munner ut i at arbeidsgiveransvaret er overført til kommuner og fylkeskommuner, noe som har gjort Kulturtanken til en teknokratisk tenketank uten noen mulighet til å gjøre nødvendige nasjonale oppgaver for ordningen.

Flere utfordringer
Utøverne peker på en rekke problemer som følge av omstillingen. De hevder at:

– Utøverne har ikke lenger en rettferdig ordning til å ta lønn som lønnsmottaker med ordinære sosiale rettigheter. Utøverne oppfordres, eller tvinges, til å ta lønn som selvstendig næringsdrivende, da rettighetene og ordningene for lønnsmottakere er borte.

Les også: – Det var et feilgrep å legge ned Rikskonsertene

– Utøverne får ikke mulighet til pensjonsoppsparing, feriepenger, sykelønn, eller ansiennitet. Dette svekker ordningen da det blir mindre attraktivt å drive med DKS på sikt. Å være utøver får lavere status når utøverne blir behandlet dårligere enn før.

– Prosjekter, små og store og av helt samme art, som gjøres på hver sin side av fylkesgrenser blir ikke sett på under en. Dette skaper vansker i forhold til rettigheter, som kun blir sett innenfor hvert fylke eller kommune.

– Folketrygdlovens bestemmelser om 4 ukers ansettelse før opparbeidede rettigheter tar ikke hensyn til denne arbeidsformens art. (Turneene varer sjelden mer enn fire uker.)

– Arbeidstakere blir bedt om å være kontaktpersoner lenge før ansettelser trer i kraft, uten å motta noen ansettelse for å være dette. I hvilke yrker er man ansvarlig for å være kontaktperson uten å ha noen ansettelse som gir dette ansvaret?

– Utøvere som jobber med prosjekter i ulike fylker får ikke rettigheter noe sted med mange små prosjektkontrakter, selv om mange, samlet sett, jobber i noe som tilsvarer en mellomstor kommunal stilling.

– Turneer som er delt opp med over 2 ukers opphold blir ikke sett under ett fra folketrygdlovens side.

Krever bedre arbeidsforhold
I tillegg til å peke på utfordringer stiller utøverne også noen krav til Kulturtanken slik at noe av det de altså regner som dårlig omstillingsarbeid kan rettes opp:

– Utøverne må kunne ansettes i en organisasjonsform som tar arbeidsgivende ansvar på tvers av fylker og kommuner. Vi trenger selvsagt nasjonal organisering av en nasjonal ordning.

– Med det ovenstående punkt må det tilrettelegges av arbeidsgiver for feriepenger, pensjonsoppsparing, sykelønn og ansiennitet for skolekonsertutøvere.

Les også: Hva er god politikk for kunsten i distriktene?

– Det må sementeres et kontraktspunkt om at ansettelse trer i kraft 1 mnd før turnestart, slik at utøvernes kontaktansvar med skoler og institusjoner, arbeidsgiver/turnèlegger kan gjøres under en formell ansettelse. Og at utøverne (også ifølge folketrygdloven) får rett på sykelønn ved turneens start, slik at dette ikke kan misforståes.

– Det MÅ innkalles til forhandlingsmøte med utøver- og rettighetsorganisasjoner for å løfte alle kunst og kulturuttrykk til bransjestandard. Bransjestandarden vi utøvere forholder oss til er satt av Rikskonsertene sammen med MFO og NoDa av 1. januar 2017.

– De arbeidsgivere som ikke forholder seg til bransjestandard skal irettesettes umiddelbart.

– At dette ikke har blitt gjort innledningsvis vitner om skamfulle prioriteringer fra en organisasjon som skulle foreta et løft av DKS ordningen.

Utøverne som står bak teksten i oppropet er Hans Martin Austestad, Sarah-Jane Summers, Gyrid Nordal Kaldestad, Mattis Nikolai Myrland, Are Lothe Kolbeinsen, Nils Christian Fossdal og Juhani Silvola.

Lin Marie Holvik Foto: Lars Opstad/Kulturtanken (Foto: Lars Opstad)

Forstår frustrasjonen
Kulturtanken hadde offisiell åpning onsdag. Kjenner de seg igjen i noe av denne kritikken?

– Jeg vil si vi kjenner oss delvis igjen. Det er ikke vanskelig å forstå at lønnskritikken rettes mot den etaten som i sin tid fikk arbeidsgiveransvaret, svarer direktør Lin Marie Holvik i Kulturtanken, og understreker at hun har forståelse for frilansutøvernes frustrasjon.

– Det er lov å bli frustrert når ting ikke blir slik en hadde tenkt seg det skulle bli. Jeg er like opptatt som frilanserne av at vi skal få arbeidsforholdene på plass. Det er ikke sånn at vi skal ha mest mulig kunst og kultur for pengene, det handler om best mulig kunst og kultur. Kunstnerne skal ha ordentlig betaling. Betyr det lavere aktivitet, så må vi jobbe politisk for å få mer penger av tippemidlene.

Flere retninger
Slik hun tolker oppropet sparker det i flere retninger. Noe handler om utøvernes arbeidsforhold og lønn, mens andre deler dreier seg om selve omstillingsprosessen. Når det kommer til sistnevnte påpeker hun at dette er en prosess som følger strenge krav og retningslinjer, og etter hennes syn nå også er avsluttet i og med at Kulturtanken nå er en etablert organisasjon.

– Det at jeg forstår frustrasjonen, betyr altså ikke nødvendigvis at jeg er enig i kritikken av omstillingsprosessen. En omstilling kan ikke foregå i det åpne rom, og det skal den heller ikke gjøre. Den omhandler enkeltpersoner, som skal tas hensyn til, i en organisasjon.

– Når det kommer til det frie feltet, altså frilanserne, så er de kjempeviktige for oss. Det har de vært hele veien. Frilanserne er jo grunnfjellet i Den kulturelle skolesekken. Vi er derfor enormt opptatt av deres lønnsforhold og rettigheter.

Tett kontakt med Kunstnernettverket
Holvik forteller at hun har hatt løpende kontakt med Kunstnernettverket gjennom hele prosessen. Denne kontakten har blant annet ført til at tilskuddsbrevet som har gått fra Kulturtanken og ut til de enkelte fylker og kommuner inneholder en formulering om at alle lokale arbeidsgivere skal følge oppgitt bransjestandard.

– Da det ble avklart at det ikke var juridisk mulig for Kulturtanken å ha forhandlingsmandatet, så var det svært viktig for meg som direktør at vi skulle ta ansvar for at dette ikke forringet vilkårene for kunstnerne.

– Det står derfor i tilskuddsbrevet at kunstnerne som utfører arbeid i Den kulturelle skolesekken skal betales i tråd med bransjestandard, og rettighetshaveres interesser skal ivaretas i henholdt til åndsverkloven. Det står ikke «bør», eller «kan», det står skal.

Les også: Vil bidra til at sekken pakkes med det beste

Kulturtanken har ifølge Holvik også plikt til å følge opp alle tilfeller der de får konkrete tilbakemeldinger på at dette ikke skjer.

– Hvilken myndighet har dere inn mot kommuner eller fylker?

– De 270 millionene fra tippemidlene som går ut gjennom Den kulturelle skolesekken skal betale kunstnerne og utøverne i ordningen for utført arbeid, i tråd med de føringene som ligger i tilskuddsbrevet.

Felles avtale med en part
Holvik ser også at noe av frustrasjonen som kommer til uttrykk i oppropet er et ønske om en felles avtale, med én forhandlingspart.Dette har Kunstnernettverket også gjort både Kulturtanken og Kulturdepartementet oppmerksomme på. En slik avtale kan imidlertid være underveis. Etter det hun kjenner til skal det være samtaler på gang mellom KS og fylkene, i tillegg til at MFO skal være involvert i dialogen mellom partene.

– Alle ønsker at en slik avtale skal komme på plass. Så vi håper at det skjer. Vi er alle enige om at kunstnerne skal ha gode forhold. Men Kulturtanken har ikke forhandlingsmandat. Jeg er opptatt av at kunstnerne skal ha gode vilkår, og jeg håper det blir bedre om ikke lenge. Enn så lenge er det uansett Kulturtankens ansvar å påse at bransjestandard følges.

– I lys av denne kritikken kan man si at DKS har kommet styrket ut av omstillingsprossesen?

– Ja, jeg mener det. Det blir for eksempel tatt godt imot at alle kunstartene har fått en egen operativ ansatt. Samtidig handler det om at dette er noe vi må få til sammen. Kulturtanken kan ikke gjøre jobben alene, det er like mye kunstnerne, utøverne, direktekommunene, fylkene og ikke minst; skolene som må samarbeide.