Øyvind Anda hadde ventet seg mer støy fra musikerstanden. Skolekonsertordningen var Norges største arbeidsplass for frilansmusikere.

Øyvind Anda, © Marit Ødegaard Hagen

Frem mot valget publiserer Ballade intervjuer med musikere og andre aktører innen musikkfeltet. De har alle fått samme spørsmål om musikk og politikk. Målet er å vise frem ulike perspektiv på hva som er viktig for feltet fremover.

– Hva er det viktigste spørsmålet for deg i valgkampen — overordnet?

– Det er vanskelig å velge en enkeltsak som den viktigste, men det er noen ting jeg mener er viktigere enn andre. Det er hevet over enhver tvil at vi står overfor store klimaendringer som kan få fatale konsekvenser for oss alle hvis vi ikke gjør noe. Her trenger vi modige politikere som ønsker å gjøre en forskjell. Jeg er også veldig opptatt av at vi tar vare på det relativt egale samfunnet vi har. Vi trenger mekanismer som gjør at flest mulig får et verdig liv. For å få til det trenger vi en fungerende velferdsstat der alle har de samme rettighetene og mulighetene.

… og for musikkfeltet?

– Vi trenger profesjonelle musikere som kan leve av å være nettopp det, profesjonelle musikere. Musikkbransjen har vært igjennom store endringer som har gjort det vanskeligere å tjene til livets opphold for det frie feltet. Det må gjøres noen grep for å bedre de frie musikernes vilkår. Å bruke 1% av statsbudsjettet på kultur er et godt utgangspunkt.

– Hva tenker du om forholdet mellom musikk og politikk i dag?

– Det er mye bra å si om kulturpolitikken som drives i dette landet. Dette gjenspeiler seg i stor kulturaktivitet både i det profesjonelle musikklivet og blant amatører. Samtidig ser vi at det frie musikkfeltet har sakket akterut på lønnsutvikling. Dersom det blir for vanskelig å overleve som musiker frykter jeg at unge mennesker med stort potensial vil velge andre yrkesveier. Dette vil kunne føre til et mindre mangfoldig musikkliv med lavere kvalitet.

Hos enkelte partier har det vært mye fokus på musikk som næring og eksportvare. Altså kunsten som kapitalens tjener, det skal være lønnsomt. Men kanskje kan vi utfordre dette synet litt og heller se på kunsten som et mål i seg selv.

– Er det noen saker du savner at har vært på agendaen, både generelt og som angår deg eller din organisasjon spesielt?

– Ja, jeg jobber med musikk for barn og unge i Den kulturelle skolesekken i Sør-Trøndelag. Det har ikke vært så mye om dette i debattene, he he…

Dette feltet har vært igjennom store endringer den siste tiden som i stor grad vil affektere musikere over hele landet. I korte trekk går det ut på at Rikskonsertene er nedlagt. Som erstatning har vi fått Kulturtanken. Kulturtanken favner alle kunstuttrykk og at all musikkproduksjon som tidligere foregikk i Rikskonsertenes lokaler avvikles. Fylkene og kommunene overtar det operative ansvaret for Den kulturelle skolesekken. Denne omleggingen har gått bemerkelsesverdig stille for seg. Jeg må si jeg hadde ventet meg mer støy fra musikerstanden. Skolekonsertordningen var Norges største arbeidsplass for frilansmusikere.

Det er ganske sikkert at omleggingen vil føre til et mindre antall oppdrag, men siden det nå blir opp til hvert fylke og hver kommune hvordan man løser det, er det vanskelig å si akkurat hvordan ting vil bli.

Personlig mener jeg det var et feilgrep å legge ned Rikskonsertenes produksjonsavdeling. I 50 år jobbet Rikskonsertene med å produsere skolekonserter for barn og unge. Dette resulterte i svært mange gode musikkproduksjoner og over tid bygget det seg opp en uvurderlig spesialkompetanse på dette feltet.

Produksjonsavdelingen var med på å sørge for at kvaliteten på skolekonsertene rundt i landet holdt høyt nivå. Med opprettelsen av Kulturtanken ble avdelingen nedlagt og all musikkproduksjon avviklet. Det er ikke gjort noen grep for å fylle tomrommet etter Rikskonsertene, og det har heller ikke vært på noen av partienes dagsorden, så vidt jeg vet. Jeg tror først reaksjonen kommer hvis skolene opplever at de får dårligere produksjoner, men da kan det være for sent.

– Hva gjør du selv politisk inn mot valget?

– Jeg er sosialdemokrat i hjertet, men har dessverre ikke mulighet til å være så veldig aktiv. Det jeg gjør er å snakke med mennesker jeg møter og kjenner for å fortelle dem litt om mitt verdenssyn. Jeg fikk en aha-opplevelse da jeg bodde i Sør-Afrika 2005-06 og fikk se hva store økonomiske forskjeller gjør med et samfunn. Da innså jeg hvor glad jeg er for at Norge har en utjevnende skatte- og avgiftspolitikk og en fungerende velferdsstat.

Mange synes kanskje de betaler for mye skatt, men de glemmer kanskje hva de får tilbake i andre enden: Skolegang, studier, legehjelp med mer. Selv har jeg en sønn med autisme som får ekstra oppfølging her i Trondheim på grunn av sin diagnose. Det er jeg svært takknemlig for.

Øyvind Anda: Ansvarlig for musikk i DKS i Sør-Trøndelag og musiker (trombonist). Tidligere produsent i skolekonsertordningen.

Les også:
– Jeg tviler på at Norge går konkurs selv om vi innordner oss på en måte som gjør at frilansere kan leve av å utøve musikken sin.
– Større plass for musikkfaget i skolen
– Jeg savner et større fokus på den fjerde verdens musikk
– Viktig med regionale arbeidsplasser

– Staten og landets kommuner har skapt den største konkurrenten scener som Folken noensinne har hatt, og det er feige lag.
– Diskuterer mye med min datter
– Hør på Valgets Karaokebar!
– Kulturpolitikk har blitt sauset sammen med diskusjonen om norske verdier
– Kultur er et offentlig ansvar

Publisert:

Del: