Vil bidra til at sekken pakkes med det beste

«Jeg skulle så gjerne fått vært flue på veggen i programrådet,» skriver Maja Skanding i et ønske om å forstå bedre valgene som ligger bak det hun sitter igjen med av refleksjoner etter å ha besøkt 13 skolekonserter i Hordaland over en periode på et års tid. Det kan godt hende hun får være det om ikke alt for lenge.

Skanding har skaffet seg et erfaringsmessig godt grunnlag for å si noe om skolekonsertene, og det setter vi pris på. Vi vil allikevel korrigere og utdype noen av problemstillingene.

Dette året har Kulturtanken gått fra den produserende institusjonen Rikskonsertene til etaten Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge. Dette betyr blant annet at musikere og andre utøvere i Den kulturelle skolesekken (DKS) ikke hyres av oss, men av fylkene eller de såkalte direktekommunene. Derfor må vi aller først korrigere en feil i avslutningskommentaren i Skandings for øvrig gode og grundige artikkel: Kulturtanken er ikke landets største arbeidsgiver for musikere.

Les også: Å pakke om en skolesekk

Å skulle fase ut og fase inn, sørge over noe som blir borte og glede seg til noe som skal skapes er en ganske krevende øvelse for folk flest. Så også for oss. Men nå er vi på god vei, og en av de største og viktigste kjerneoppgavene Kulturtanken skal jobbe med i årene som kommer er nettopp å styrke kvaliteten både i innhold og formidling av DKS.

Må få eierskap
Rikskonsertene hadde lang erfaring og solide faglige system nettopp for kvalitetssikring av musikken, som Kulturtanken viderefører. Vi må i tillegg konstatere at det ikke rekker bare å forstå og vurdere den kunstneriske kvaliteten – vi må også involvere og engasjere skolen på en bedre måte.

Den kulturelle skolesekken må bli en del av skolens årsplan, og rektor, lærerne og elevene må få et sterkere eierskap og oppleve DKS som relevant i skolen.

Den kulturelle skolesekken må bli en del av skolens årsplan, og rektor, lærerne og elevene må få et sterkere eierskap og oppleve DKS som relevant i skolen. Dette peker Skanding spesielt på som en erfaring og en utfordring fra flere skoler hun besøkte. DKS eies ikke av skolene. DKS kommer på besøk.

Hvordan skal vi få DKS til ikke bare å være en gjest, noen ganger til og med en forstyrrende gjest, noen ganger en gjest vertskapet ikke visste skulle komme? Hvordan kan vi knytte et tettere bånd mellom DKS, kunsten og kulturen på den ene siden, og skolen, rektor, lærerne og elevene på den andre siden? Dette er kjernespørsmål Kulturtanken jobber med. Den kulturelle skolesekken organiseres på utallige måter landet rundt, og vi må synliggjøre og dele de gode erfaringene der nettopp kunst og formidling treffer hverandre på en måte som gir merverdi til begge, og inkluderer elevene i et lærende og opplevende fellesskap.

Kunne ikke kreve
En kommentar og et spørsmål fra Skanding vi må besvare er disse: «Allerede ved første øyekast var det noe som skurret: Hvor ble det av kvinnene?» og «Jeg trodde Kulturtanken var med i Balansekunst?»

Kulturtanken er medlem av nettverket og foreningen Balansekunst; et medlemskap som ble med videre da Rikskonsertene ble til Kulturtanken. Rikskonsertene kunne ikke, og Kulturtanken kan ikke kreve at programmene i DKS er kjønnsbalanserte. Det Rikskonsertene gjorde var å sette tydelige mål for sine egne produksjoner og i sin del av programmeringen; andelen kvinner på veien for skolekonsertene skulle i skoleåret 2015/16 være 40 %. Det målet ble nådd. I programmeringsdialogen med fylkene var kjønnsbalanse et mål og en oppfordring, men ikke et krav.

Kulturtanken produserer og programmerer ikke selv, men setter mål som følger midlene vi forvalter.

Mål om mangfold
Kulturtanken produserer og programmerer ikke selv, men setter mål som følger midlene vi forvalter. I tilskuddsbrevet som fulgte tippemidlene som nylig gikk ut til landets fylker og direktekommuner har vi formulert en målsetting om at utøverne, produksjonene og apparatet elevene møter skal speile det mangfoldige samfunnet, og synliggjøre forbilder og rollemodeller som representerer samtiden.

Denne målsettingen følges opp gjennom styringsdialog og rapportering, og målet er at bevissthet rundt kjønnsbalanse og mangfold i sin helhet skal prege produksjon, programmering og distribusjon i Den kulturelle skolesekken. Kulturtanken er selv et aktivt medlem i Balansekunst, og ønsker å være en foregangsaktør på feltet.

Den kulturelle skolesekken møter alle 6-18-åringer i landet, hele året, hvert år. Det er ingen andre ordninger som når inn til skolen og elevene, vår oppvoksende slekt, slik DKS gjør. Da er det viktig at vi søker å gjøre presentasjon og representasjon så balansert vi kan, og at vi bruker begge øynene og en skjerpet bevissthet når vi legger planene for hva elevene skal møte.

Les også: Var det samsvar mellom hva Rikskonsertene ville gjøre – og gjorde?

Både de gode opplevelsene og utfordringene Skanding erfarer og belyser i sin artikkel om skolekonsertene i Hordaland er deler av virkelighetsbeskrivelsen til Den kulturelle skolesekken.

Kulturtanken vil fremover bygge fagsystemer, jobbe med kunstnerisk kvalitet og utvikling og sørge for at DKS har en relevant og naturlig plass i skolen, i tett samarbeid med skole- og utdanningssektoren. Vår oppgave er å forvalte og utvikle den internasjonalt enestående ordningen Den kulturelle skolesekken, i det ligger også å bidra til at sekken pakkes med det beste, på en så god måte som mulig.

Lin M H er direktør for Kulturtanken – Den kutlurelle skolesekken Norge