Skolekonsert

Ingen skolekonserter er planlagt i Trondheim dette skoleåret. Dette bekymrer Fritz Flåmo Eidsvaag på mange måter.

Kulturtanken er et aktivt medlem i Balansekunst, og ønsker å være en foregangsaktør på feltet, skriver Lin Marie Holvik i sitt tilsvar til Ballade.

Eivind Buenes komposisjon neoN Notebook blir til skumle lydeffekter når 100 ungdomsskoleelever får gjøre hva de vil med den. Kanskje kunne uttrykkspennet vært større dersom de voksne hadde problematisert skrekkfilmklisjeen i samtidsmusikken mer?

Dei fleste av oss har sterke, og truleg ganske mange vonde, minner frå ungdomstida «Musikk fra en walkman» demonstrerer korleis musikk kan vere kanal for handtere vanskelege kjensler, skriv Olav Opsvik.

Er Awesomnia corny fordi dei held skulekonsertar, eller har Den kulturelle skolesekken plukka dei fordi dei er corny?

Kinderegg-klisjéen strekker ikke til. Her er det flere enn tre ønsker oppfylt på én gang. Marinemusikken tar ungdomsskoleelever med ut i verdensrommet.

Vel så interessant som den musikalske opplevelsen, er det å se hvordan pedagogiske ideer hos utøverne kommer til uttrykk, skriver Maja Skanding etter tre DKS-konserter på én uke.

André Bjerkes dikt er ikke så lette å tonesette som en kanskje kunne tro, skriver Maja Skanding.

Bach og Grieg klarer seg framleis godt i møte med skuleborn i ein gymsal. Likevel kan ymse drahjelp gjera at musikken kan nå enno betre inn, meiner Tori Skrede.

Hver konsert har egne krav til formidling, og spiller for et unikt publikum. Det finnes ingen fasit for arbeidet, annet enn å møte vårt publikum på en ordentlig måte, skriver Scott Rogers i Rikskonsertene, som svar til Gustav Borgersen.