Revidert nasjonalbudsjett: Har regjeringa glemt kulturfeltet?

Av Linda Dyrnes, daglig leder i FolkOrg

Omtrent hele kulturfeltet ble brått stengt ned ved innføringene av korona-tiltakene 12.mars. Profesjonelle musikere og dansere ble fratatt mulighet for inntekt av jobbene sine. Spel- og danserlag og hele det frivillige kulturfeltet kunne ikke møtes for øving. Arrangørene kunne ikke arrangere konserter og forestillinger.

Kompensasjonsordningene som ble gitt traff til dels dårlig og var for lave. Framtiden for kulturfeltet er veldig usikker. Forventningene til forslag til revidert nasjonalbudsjett var derfor store.

I dag kom fasiten, og den var skuffende. Vi håper at Stortinget vil ta ansvar og gi tiltakspakker som både er tilstrekkelige og treffer slik at det hjelper.

Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere, overslagsbevilgning
Denne kompensasjonsytelsen ble opprettet for å gi selvstendig næringsdrivende og frilansere, som opplevde inntektsbortfall som følge av koronaepidemien, en delvis kompensasjon for tapt inntekt. I Prop. 73 S ble behovet anslått til 4 700 millioner kroner. Regjeringen foreslår nå, på bakgrunn av nye opplysninger om hvor mange som kan omfattes av ordningen, å redusere bevilgningen (red. utheving) med 1 100 millioner kroner.

Problemet er at denne ordningen nettopp har blitt lansert, og – av flere grunner – har mange ikke rukket å søke midler her ennå. Fristen for å levere selvangivelse for selvstendig næringsdrivende er 31. mai, og mange har derfor ikke ferdigstilt regnskapene sine for 2019. Ordningen har vært uklar på om det kun er 2019 som skal være beregningsgrunnlag, eller om man kan bruke et gjennomsnitt av de siste tre årene.

Dette og flere uklarheter og problemer med ordningen, som ikke har blitt avklart, har gjort at flere har valgt å vente med å søke. Det er derfor for tidlig å si at det er færre som omfattes av denne ordningen. Vi håper derfor at Stortinget vil gå mot denne reduksjonen, og vente til vi får et tydeligere bilde av situasjonen.

Fortsatt krevende og usikker situasjon for kulturfeltet
For kultursektoren vil det ta lang tid før man er tilbake til normalen. Selv om man nå har lov til å ha 50 publikummere, og fra midten av juni opp til 200, stilles det store krav til lokaler og smitteverntiltak for å kunne gjennomføre arrangement. Med så sterke restriksjoner på antall billetter en kan selge, vil det dessuten ikke være mulig å få dette til å gå rundt.

Det koster omtrent det samme å arrangere en konsert om salen er halvfull eller full. I realiteten er det en minimal forbedring for kulturbransjen. Selv etter at alle restriksjoner oppheves, vil det ta tid før denne sektoren er i full gang. Da skal turneer, bookinger, arrangement og logistikk på plass. Det vil da fortsatt være en krevende økonomisk tid for hele bransjen, og kompensasjonsordningen må ta høyde for å dekke det.

Kompensasjonsordningen for stipulerte tap på billettinntekter er utvidet til å gjelde fram til 15. juni, og det er positivt. Men det er fortsatt stor usikkerhet for hva slags kompensasjonsordning som blir gitt til arrangementene som skulle ha vært i sommer, tiden for de store festivalene. En hel musikkbransje, musikere, dansere, arrangører, lyd- og lysteknikere og flere, går en svært usikker periode i møte. Revidert nasjonalbudsjett gir ingen signal om kompensasjon for denne perioden.

En ny krisepakke må ta hensyn til hele verdikjeden i musikk- og kulturbransjen. Dersom den ikke gjør det, vil vi oppleve en rekke konkurser og tap av kompetanse. Norge vil dessuten miste mye av unike floraen av konserter og festivaler som beriker Norge. Dessverre ser det ikke ut til at regjeringen har tatt dette poenget.

Det frivillige kulturfeltet
Tiltakspakken til idrett og frivillighet er økt med 320 millioner, og er nå på 1020 millioner. Utfordringen er bare at perioden den skal gjelde for nærmest er doblet, og flere nye tiltak er tatt inn, og det med kun en 40 prosent økning i bevilgning. Regnestykket går altså ikke opp.

Norsk musikkråd har beregnet at tapet for musikkfrivilligheten alene, i perioden mars-juni, er på mellom 570 og 770 millioner kroner. Når da også idretten, annen frivillighet, alpinanlegg, museer og akvarier også skal ha av samme pott, sier det seg selv at dette ikke holder.

I tillegg er ordningen slik innordnet at flere faller utenfor, eller får minimalt med kompensasjon. Alle som søker kompensasjon må søke om minst kr 25 000. Det vil si at de minste ikke får noen kompensasjon. Det gis dessuten kun inntil 70 prosent kompensasjon.

Vi mener at minimumsgrensen på 25 000 kr for å søke bør bort. De minste aktørene med søknadsbeløp som er mindre enn kr 200 000 bør ikke få avkorting. Rammen må økes for å kunne dekke perioden som har blitt lengre, og tiltakene flere.

Håper Stortinget vil styrke tiltakspakkene
På folkemusikkfeltet, som i de andre sjangrene, er den ene festivalen og konserten etter den andre avlyst. Folkemusikere og folkedanserne har mistet muligheten for å jobbe. Spelemannslagene kan helt forsiktig begynne å øve igjen, men vi aner ikke når vi kan danse sammen igjen.

For et felt som jobber hardt, men med stor glede, for å ivareta og utvikle den immaterielle kulturarven som folkemusikken og folkedansen utgjør, er dette krevende og skremmende. Klarer vi å opprettholde rekrutteringen av nye, beholde dagens unge og samtidig ha et livsgrunnlag for de profesjonelle under og etter denne tida?

Vi håper at Stortinget vil høre på kulturfeltets behov og ta hensyn til dette i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. For øvrig støtter vi både Norsk musikkråds og Creos innspill til revidert nasjonalbudsjett.