Etter oppslaget i Forskning.no tidligere denne uken har jeg fått mange spørsmål om det nå er slutt på noter ved Institutt for musikkvitenskap. Svaret er både ja og nei, og jeg skal her utdype dette standpunktet.
Les også: Er vi i ferd med å glemme hva det vil si å lytte for alvor?
Gjennom alle år har partiturlesning og notebasert analyse vært inngangsporten til en musikk(vitenskapelig) utdannelse. Musikkforskningen har derimot i stor grad beveget seg vekk fra å studere musikk som noter, til å studere musikk som lyd, som bevegelse, som estetisk objekt, eller som psykologiske eller kulturelle fenomener. Eller en kombinasjon av alle disse.
Nå lar vi undervisningen følge etter, ved å fjerne kravet om notekunnskap på noen av grunnemnene. Fra høsten 2014 blir introduksjonsemnet i klassisk musikkhistorie «notefritt». Her vil boken Listening av Kerman og Tomlinson stå på pensumlisten, og hovedfokuset vil være å lytte seg gjennom musikkhistorien.
Styrker også notebasert musikkteori
Vi introduserer også det engelskspråklige emnet «Listening to the Twentieth Century«, som virkelig vil sette fokus på musikklytting som fenomen. Eller som min kollega, førsteamanuensisvikar Tanja Orning, uttaler i intervjuet til Forskning.no: «Å lytte til musikk, det er å arbeide. Det er dødelig alvorlig, i hvert fall for noen.» Det er altså snakk om å ta lyttingen tilbake, og å utfordre musikkstudenter til å virkelig lytte til klingende musikk istedenfor å lese partiturer.
Undervisningen følger etter musikkforskningen, forteller Alexander Refsem Jensenius (Foto: UiO)
Ved å fjerne kravet om notekunnskap fra flere av emnene ved IMV, åpner vi også for at flere ikke-programstudenter kan melde seg opp. Min erfaring er at studenter fra andre fagområder kan komme med mange spennende innfallsvinkler til temaene som diskuteres, og bidra med sin spesialkompetanse, fra medievitenskap, kulturstudier og psykologi, for å nevne noen. Dette er også i tråd med hvordan vi ser at musikkvitenskapelig forskning i dag favner bredt, både i teori og metode.
Men betyr dette at noter forsvinner fra IMV? Nei, på ingen måte. Parallelt med at vi fjerner notekrav fra noen emner, styrker vi også notebasert musikkteori og edisjonsfaglig kompetanse i andre. Det siste er særlig viktig for vårt arbeid innen Norsk musikkarv, hvor nettopp høy notefaglig kompetanse står sentralt. Så notene vil være med oss, om enn på en annen måte enn før.
Alexander Refsum Jensenius er Instituttleder ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo
Ballade og Ny Musikks visuelle historie: Kunstner Terje Roalkvams plakater og tidsskrift på utstilling
Sjelden anledning til å se norsk musikk- og magasinhistorie i grafisk form! Siste helg med utstilling av kunstner Terje Roalkvams plakat- og tidsskriftdesign 25. og 26. oktober.
NRKs musikkdekning: – Det handler ikke om nostalgi, det handler om ansvar
For mange har det vært sårt å se sentrale sjangerprogrammer forsvinne fra NRK, inkludert for programlederne selv. Etter en heftig debatt prøver radioprofilene selv å forstå hva som ligger bak – og hva som skjer videre.
En æra går mot slutten: Norske albumklassikere legges ned
11. januar 2026 tar Norske albumklassikere pause på ubestemt tid. På fem år har de gitt ut mer enn 1000 album og bøker.
Årets solistpris 2025 til sopran Victoria Randem
– Victoria Randem er et strålende eksempel på det utrolig høye nivået på norske sangere for tiden, sier Peter Herresthal, styreleder i Den norske solistpris.
Hilmarprisen 2025 til koreograf og danser Sigurd Johan Heide
Heide får prisen for "enestående arbeid med å fornye og løfte norsk folkedans – både som kunstform og som levende kulturarv", sier juryen.
– Jeg skriver meg litt fri fra alt
Hun spiller trommer med hele kroppen, rapper med lavmælt autoritet og skriver låter som er klokere enn henne selv. Øyunn har funnet ny kunstnerisk frihet i Danmark – og nå slipper hun sitt mest ærlige album så langt.
