– Konseptet er kanskje ti år gammelt, men vi har aldri hatt det mer travelt enn nå.
Det forteller Francine Gorman, som er «project manager» for Ja Ja Ja Music. Vi møter henne på FluxBau i Berlin, hvor norske Hajk gjør seg klar for sin første konsert i Tyskland.

Francine Gorman er «project manager» for Ja Ja Ja og lover en skikkelig markering av 10-årsjubileet til høsten (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Hver første torsdag i måneden, med unntak av sommermånedene, har nordiske artister stått på scenen som er knyttet til radiokanalen FluxFM.
Kanelboller og salt lakris er satt frem, og bransje- og pressefolk mingler på Ja Ja Jas «stammtisch» før dørene åpner for publikum. Tidligere har blant andre Astrid S, Hanne Mjøen og Amanda Delara også gjort sin tyske livedebut her.
Gorman kom ombord to år etter at konseptet ble startet av Jonas Vebner i Music Norway, i samarbeid med de andre nordiske eksportkontorene i 2009.
– I år skal vi markere at konseptet fyller ti år i London og fem år i Berlin. Vi planlegger flere store nordiske eventer mot slutten av året. Da konseptet fylte fem år i London arrangerte vi en festival på The Roundhouse med artister som Mew, Shout Out Louds og Mùm (og norske Annie dj’et, journ. anm.), i tillegg til nye band vi hadde presentert på de månedlige Ja Ja Ja-kveldene. 3500 mennesker kom på festivalen da, og vi planlegger noe lignende i år, forteller Gorman.

Publikum var med på notene fra dag én. Her fra Ja Ja Jas debut på The Lexington i London i november 2009. Norske I Was A King, islandske Kira Kira og finske TV Off var de tre første bandene ut (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Dårlige erfaringer
Bakgrunnen for det suksessfulle konseptet startet altså i 2009. Da Jonas Vebner åpnet Music Norways UK-kontor så han at mange norske band som prøvde seg i London dro hjem med dårlige erfaringer.
– Vi snakker kjipe venuer og produksjonsforhold, elendig markedsføring og store utfordringer med å få oppmerksomheten til britisk media og bransje, forteller han.
I London har baren The Lexington i Islington vært tilholdsstedet for konseptet helt siden starten. Og har trukket fulle hus fra første dag. Forklaringen ligger i et nøye utvalg av samarbeidspartnere.

Anna Hildur Hildibrandsdottir fra Iceland Music Export og Jonas Vebner fra Music Export Norway før dørene åpnet til Ja Ja Jas første kveld i november 2009 (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Vebners mål var at Ja Ja Ja skulle bli en merkevare og plattform som både bransje, media og publikum kunne stole på. Lokale kuratorer som Huw Stephens i BBC, Simon Raymonde i Bella Union og Rich Thane i Line of Best Fit sto for utvelgelsen av bandene som fikk spille.
– Å jobbe med kuratorer var effektivt. Vi hadde ikke store budsjetter til markedsføring, men en rekke tunge aktører ga konseptet sitt «stamp of approval», forteller Vebner, og fortsetter:
– Flere ble våre ambassadører og samarbeidspartnere. Rich Thane som startet musikksiden Line of Best Fit var for eksempel medgründer av den engelskspråklige nettsiden til Ja Ja Ja Music, som nå har vokst seg til å bli den viktigste redaksjonelle nettsiden for ny nordisk musikk, når vi snakker om pop i utvidet forstand. I 2017 ble den slått sammen med The Nordic Playlist.
Flest norske
Vebner opplever at jajajamusic.com har blitt en viktig ressurs for internasjonale musikkredaksjoner.
– Dette kommer oss ikke alltid så lett for øre, men det har vært moro å finne ut at radiostasjoner og musikkmedier, vi har møtt på trademissions til «nye» markeder som Tyrkia og Mexico, bruker den som kilde for å orientere seg samt plukke opp ny nordisk musikk. Eller at viktige showcase-arenaer som Reeperbahn, The Great Escape og Eurosonic ser til våre bookinger og redaksjonelle omtaler.

I Was A King backstage på The Lexington (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Basert på Ja Ja Jas arkiv har Ballade summert og fordelt antall showcaser på nasjonalitet. (Noen artister har fått spille flere showcaser, for eksempel i både London og Berlin, så antall showcaser er høyere enn antall artister). Det viser at norske artister har fått mest eksponering av de nordiske, med 85 showcaser, etterfulgt av 80 danske, 58 finske, 54 islandske og 48 svenske. Befolkningstall tatt i betraktning stjeler Island showet, men det er kanskje overraskende at det er nesten dobbelt så mange norske showcaser som svenske. Francine Gorman forklarer:
– Dette er en finansiert platform, og Sverige var ikke med i to år. Hadde de vært med disse årene ville nok antallet svenske band vært høyere. Det er det praktiske svaret. Men den litt mer hyggelige forklaringen er at Norge har en skikkelig het musikkscene om dagen, sier hun.
Eksponerer nøkkelpersoner for nordisk musikk
Jonas Vebner understreker at eksportkontorene ikke har noe med utvelgelsen av band som bookes å gjøre. Den er det en uavhengig gruppe bestående av personer fra tysk og britisk bransje og media som står for.
– Dette har også vært en bevisst strategi for å eksponere nøkkelpersoner for masse norsk og nordisk musikk. En av våre mest aktive ambassadører for norsk musikk er for eksempel musikkredaktør Melanie Gollin i FluxFM som tidlig tok eierskap og heiet på prosjektet. Selv om hun og gruppen hennes bare kan booke tre band per kveld så hører de gjennom en større mengde musikk som en del av prosessen. Det som ikke får plass på kveldene tar hun med inn FluxFMs musikkprogrammeringen. Ja Ja Ja har vært med å skape en rekke slike ambassadører for norsk og nordisk musikk. Melanie har siden skrevet en bok om norsk musikk og er hyppig å se i Norge på både musikkonferanser, festivaler og konserter. Og denne hærskaren av ambassadører blir stadig større!

Hajk spilte på mars-utgaven av Ja Ja Ja på FluxBau i Berlin (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
For å fylle konsertlokalet hver kveld spiller nok også billettprisen inn. For henholdsvis £8 eller €10 får man en helkveld med tre band. Er man medlem får man billetter til halve prisen.
– Vi prøver å få leserene av jajajamusic.com inn som medlemmer slik at vi kan kommunisere direkte med dem. Vi selger 60-70% av billettene via nyhetsbrevet vårt. I dag selger vi også flere billetter via Instagram. Derfor har vi mindre behov for betalt promo som for eksempel Facebook ads, forklarer Vebner.
Konkrete resultater
Artister og bransjefolk Ballade har snakket med omtaler konseptet i varme ordelag, og mener de har fått konkrete resultater ut av showcasene de har gjort og det nettverket Ja Ja Ja bidrar med.
– Det er alltid vanskelig å måle effekten av en showcase siden ting sjelden skjer over natten, og det kan være vanskelig å avdekke årsak–virkning når man tilrettelegger for eksport. Men en omfattende evaluering vi gjorde noen år tilbake viste at over 75% opplevde konkrete resultater som følge av å spille på plattformen. Dette er høyere enn på de fleste andre showcase-arenaer vi jobber inn mot. Ikke minst ser vi at norsk bransje og ikke minst artister stadig vekk søker seg til Ja Ja Ja nå ti år etter at vi startet og det må være et godt tegn, mener Vebner.
Sandra Kolstad er en av artistene som har fått vise seg frem i både Berlin og London.
– Det kom mye ut av det både da jeg spilte i Tyskland og England. Jeg gjorde flere intervjuer og fikk flere spillejobber. For meg har det vært en veldig verdifull arena å få vise musikken på.
Kolstad mener konseptet har gjort en forskjell for nordiske artister.
– Ja Ja Ja har gitt mange norske og nordiske artister mulighet til å vise seg på steder og for folk de ikke ellers hadde nådd ut til. Det er ikke nødvendigvis enkelt å turnere i utlandet, og det å spille Ja Ja Ja kan være en god start. Jeg er veldig takknemlig for de gangene jeg har fått spille.
Ruben Nesse i Brilliance har hatt Misty Coast, Hanne Mjøen, Philco Fiction og Tuvaband på Ja Ja Ja. Manageren mener det er den beste arenaen i England å vise frem sine artister.
– Mitt inntrykk er at kveldene har godt renommé, så folk er interessert i å sjekke det ut.
Han har også egen erfaring som artist på Ja Ja Ja-scenen med Simon Says No! I januar 2010 var bandet det tredje norske som spilte i London, etter at I was A King og Harry’s Gym spilte på de første arrangementene høsten 2009.
– Det er lenge siden, men det var helt rått, vi visste jo ikke helt hva vi kom til, men ble veldig positivt overrasket, forteller Nesse.
– Jeg husker vi gjorde en del presse, og ringvirkningene var gode og førte til flere spillejobber i London. Det ble også konserter på The Great Escape og In the City.

Ruben Nesse var frontmann i trioen Simon Says No! som spilte på Ja Ja Ja i januar 2010. I dag er han manager, og mener konseptet er den beste inngangsporten nye norske artister kan få til det britiske markedet (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Agenter i kø for Astrid S
Da Astrid S spilte to av sine første internasjonale showcaser på Ja Ja Ja i Berlin og Hamburg i 2015 sto tysker agenter i kø etter konsertene for å snakket med manager Halvor Marstrander.
– Det var en utrolig viktig plattform for oss. Vi fikk en mulighet til å vise Astrid foran et viktig bransjepublikum og det ga oss som team et veldig godt grunnlag for videre jobbing i Tyskland, forteller Marstrander til Ballade.
Etter Ja Ja Ja begynte hun å jobbe med en av Tysklands største konsertpromotører Karsten Jahnke, som var tilstede på Hamburg-showcasen.

Alle ville ha en bit av Astrid etter showcasene i Tyskland. Her møter hun og manager Halvor Marstrander sine partnere i forlaget Sony ATV, Sarah Schneider (repertoar-manager) og Lukas Pizon (Senior A&R) etter konserten i Berlin (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Gundelach er den artisten som har gjort flest Ja Ja Ja-konserter av alle, med konserter i London, Berlin, Hamburg og Wien i 2017.
– Ja Ja Ja Music ga oss muligheten til å besøke markeder vi ville investere i, og fungerte som et første steg. Det er som regel en god miks av potensielle fans, bransje og media som vil oppdage nye artister på disse arrangementene, sier Tim Dunham på Gundelachs label U OK?.
Han forteller at de også inviterte flere samarbeidspartnere til konserten, og på den måten kunne presentere artisten live på et tidlig tidspunkt.
– Fikk ballen til å rulle
– I Gundelachs tilfelle hadde vi allerede booking og PR på plass, men vi kunne bruke disse showene til å få ballen til å rulle og møte folkene vi jobbet med face to face. I Tyskland besøkte Gundelach flere radiostasjoner som hadde spilt musikken hans, og gjorde presse for singlene som ble sluppet i forkant av albumet. Da han kom tilbake til Tyskland for å turnere med plata var de fleste konsertene utsolgt, og jeg tror Ja Ja Ja hjalp oss å legge grunnlaget her. Det er et konsept som ga oss som en liten label muligheten til å ta med oss en artist til et helt nytt marked veldig tidlig, noe vi har kunnet bygge videre på, forteller Dunham.
I dag følger Jonas Vebner Ja Ja Ja litt fra sidelinjen.
– Når du ser tilbake, ble konseptet slik du hadde forventet?
– For å være ærlig, da vi startet opp i 2009 hadde jeg ikke trodde det skulle vokse seg til hva Ja Ja Ja er i dag. Det er få klubbkonsepter i London som har eksistert like lenge!
Ved siden av de faste kveldene i London og Berlin har Ja Ja Ja også gjort gjesteopptredener i Japan, Østerike og USA. Senest 11. mars hadde Ja Ja Ja et arrangement i samarbeid med Roskildefestivalen under SXSW i Austin, Texas. Death by Unga Bunga var det norske innslaget.
På arrangementet i London 21. mars var det ingen norske som spilte, men i Berlin 4. april opptrer duoen Konradsen fra Oslo.
I tillegg til band og artister nevnt i artikkelen, har også følgende norske spilt på Ja Ja Ja Music:
Highasakite, Mikhael Paskalev, Amanda Tenfjord, Jesper Jenset, Jakob Ogawa, Jimi Somewhere, Datarock, Pom Poko, Fieh, Fanny Andersen, Emma Jensen, Apothek, Tellef Raabe, Ary, Slutface, Depresno, Great News, Smerz, Ost&Kjex (DJ), Honningbarna, Loveless, The Fjords, Psyence Fiction, Jonas Alaska, Kid Astray, Truls, Hanne Kolstø, Team Me, Alfred Hall, Pandreas, Farao, Electric Eye, Atlanter, Eye Emma Jedi, Carmen Villain, Maribel, Marit Larsen, Young Dreams, Lucy Swan, Årabrot, Montée, The Low Frequency in Stereo, Kvelertak, Vreid, Katzenjammer, Megaphonic Thrift og Ungdomskulen.

Vossa Jazz-sjefen slutter
Daglig leder i Vossa Jazz, Roger Urhaug, har sagt opp etter knapt et år.

Hvor brenner det, Egon Holstad og Sigurd Elgenes?
Hvor er musikkjournalistikken på vei? Hvordan imøtekommer vi en stadig mer uforutsigbar fremtid? Hva kjennetegner god anmelderkunst? Her er spalten for deg som vil høre mer om de store spørsmålene i musikkbransjen.

Fest i klangfargerike med forstyrrande ubehag og lågfrekvent stille
Ballade jazz: Superspreder har naila det på si andre plate, Geir Sundstøl feirer ti år som soloartist, vi får klangleg skulptur frå Sofa, og orkestrert stille frå Bristol.

Norsk premiere på "Elja" med Kronos Quartet og Benedicte Maurseth
Verdenskjente Kronos Quartet inntar Oslo for norsk premiere på verket "Elja" under årets Ultima.

Jazzfest Trondheim: Festivalens høydepunkt og alltid overraskende
– Det som særpreger Trondheim Jazzorkester, er at du aldri vet hva du får. Og det er jo det jazz handler om, å bli overrasket, skriver Trygve Lundemo etter siste ukes Jazzfest i Trondheim.

Færre søkere til estetiske linjer på videregående: – Det oppleves for usikkert å velge den retningen
Flere fylker og kommuner legger ned estetiske linjer på videregående, og i takt med dette går søkertallene til disse linjene ned. Periskop og Ballade har forsøkt å finne ut av årsaken til hvorfor færre ungdommer søker seg til estetiske fag.