– Stoppes av egen suksess
– Steget opp på internasjonalt nivå er for kostbart for mange norske prosjekter, sier Jonas Vebner på MENs Londonkontor.
Music Export Norway (MEN) åpnet et London-kontor i 2008, og i 2010 ble det gjort permanent.
Det britiske konsulentselskapet Music Ally har gjennomført en evaluering av London-kontoret på bestilling av MEN. Evalueringen gir i all hovedsak et godt skussmål til MEN London, og trekker blant annet fram MENs Business Development Program og klubbkonseptet Ja Ja Ja som vellykkede prosjekter.
Les mer:
Tøft marked
MEN understreker at investeringen i London-kontoret har effekt ut over det britiske markedet, noe MEN mener med på å legitimere satsningen.
— Rapporten bekrefter at UK fungerer som et bindeledd til andre territorier, og at en investering her vil føre til avkastning langt utenfor det britiske markedet på grunn av dets tunge og innflytelsesrike posisjon i den globale musikkbransjen, heter det i en uttalelse fra MEN.
Jonas Vebner, London-kontorets eneste ansatt, synes rapporten er oppløftende lesning.
— Men som en av de britiske respondentene så riktig sier, dette er ikke gjort over natten og vil fortsatt bære preg av langsiktig og strategisk jobbing.
Vebner sier at det det britiske markedet er “beintøft, stort og fragmentert”.
— Vi snakker om en sektor med over 130.000 mennesker. Jeg føler selv det spesielt er i løpet av det siste året at investeringen rundt et utekontor virkelig begynner å kaste av seg. Ting tar tid.
Penger, penger, penger
Han mener det er en grense for hva man kan oppnå innenfor de ressursene som er disponert til kontoret, og håper naturlig det blir tilført ytterligere midler til musikkeksport for å kunne utnytte det potensialet som ligger der bedre.
Ledige stillinger
— Det kommer også fram av rapporten at den største barrieren for å komme inn på markedet er mangel på kapital. Dessverre finnes det få steder der de norske bransjeaktørene kan hente inn kapital til å ta prosjekter steget opp internasjonalt, som blant annet er bakgrunnen for opprettelsen av vårt Eksportprogram. Dette resulterer ofte i at prosjekter stoppes av sin egen suksess da det rett og slett blir for dyrt. Jobben er ikke gjort når du signer en internasjonal plate- eller forlagsavtale som en artist eller låtskriver/produsent. Det er da det harde arbeidet begynner og kostnadene virkelig begynner å rulle.
Ifølge IFPI koster det seks millioner kroner å breake en artist internasjonalt. .
— Det andre typiske, og muligens mer foruroligende utfallet, er at avtaler tegnes hvor norsk bransje blir nødt til å gi bort mye rettighetene til internasjonale aktører. Forenklet sagt ta opp dyre lån, som gjør at ved en eventuell suksess så ender betydelig mindre inntektsstrømmer, og ikke minst kompetanse, tilbake til Norge. Et helt konkret innspill her ville være å få på plass en egen risikoutlånsordning, og jeg understreker at jeg ikke snakker om støtte eller stipend, som forstår musikknæringene og verdien av immaterielle rettigheter. Det er ikke mange banker som vil la deg låne med garanti i en mastertape, sier Vebner.
Les også:
— Taus dialog
Vebner nevner kompetanse- og nettverkfremmende aktivitet, showcasing, informasjon og markedsføring og individuell konsultasjon som virkemidler for å gjøre veien til det britiske markedet kortere.
— Men kanskje det viktigste, og det unike med å være utplassert i markedet man jobber mot, er at man med tiden opparbeider seg en kontaktflate og en taus kunnskap som vanskelig lar seg kultivere fra Norge. Dette skal komme den norske musikknæringen til gode og her er dialogen med aktørene i feltet helt uvurderlig, sier Vebner.
Utenrikspartementet (UD) har gitt Telemarksforskning i oppdrag de delegerte støtteordningene rettet mot utlandet, inkludert støtten til MEN. Utredningen skal leveres UD denne høsten.
