Saken er sampublisert og initiert i samarbeid med Periskop.no.
24. juni kom Telemarksforsking ut med rapporten “Kutt, kutt, kutt over hele linja”, som omhandler kommunenes organisering og planlegging av kulturområdene. Her kommer det frem at hele 7 av 10 kommuner kutter i kulturtilbud på grunn av trang økonomi. Pressemeldingen fra Norsk kulturforum og Fagforbundet som ble sendt ut til kulturaktører to dager senere lød som følger:
“En fersk rapport fra Telemarksforsking viser at 2024 markerer et tydelig skifte i kulturpolitikken i kommunene. Samlede utgifter til kultur har falt: 44 % av norske kommuner har kuttet i kulturbudsjettet for inneværende år, sammenlignet med 2024. Mye tyder på at utviklingen vil fortsette.”

RAPPORT: Denne rapporten presenterer resultatene av en undersøkelse av kommunal kultursektor, gjennomført våren 2025. (Foto: Telemarksforsking)
Les også: Intervju med Monica Larsson, leder av Norsk kulturforum og Kulturytring
Kultur som motvekt til utenforskap
Flere kulturaktører roper varsko om kulturkuttene, noe innlegget “En verden i endring krever nytenking” skrevet av UKM, Kulturskolerådet, Ungdom og Fritid og Kulturtanken uttrykker.
Den samlede gjengen bak innlegget spør om vi har råd til å miste tilbud som fritidsklubber, og understreker blant annet at:
“KS-rapporten «Kulturfeltets plass i samfunnsutviklingen» slår fast at kultur er avgjørende for alt vi ønsker mer av i samfunnet. Likevel behandles den ofte som et overskuddsfenomen – noe vi kan koste på oss når tidene er gode.”
De nevner også at satsing på kultur og kulturtilbud for barn og unge kan forebygge utenforskap, som har en stor økonomisk fordel: “Oslo Economics har anslått at de totale samfunnsøkonomiske kostnadene ved tidlig utenforskap og marginalisering er 73 milliarder kroner per år. Målrettede tilskuddsordninger kan være en motvekt. Satsinger som «Krafttak for mangfold» og «Fritidsklubbløftet» kan bidra til økt inkludering og et større mangfold.”
Store kutt i kulturtilbud rammer barn og unge
Flere kommuner melder om dramatiske kutt i kulturtilbudene for barn og unge. Mens Oslo reduserer antall plasser i kulturskolen, foreslår Lørenskog å legge ned både fritidsklubber og utlånssentraler.
Alta har allerede måtte avvikle viktige kulturskoleprosjekter, mens Trondheim går motsatt vei og satser – til tross for stram økonomi.
Oslo: 1 635 kulturskoleplasser rammes
Oslo kulturskole mister totalt 4,6 årsverk etter budsjettkutt, ifølge Stein Helmer Bjørnbekk, kommunikasjonssjef i kulturetaten.
– Dette berører 135 eksisterende undervisningsplasser, og 1500 plasser som nå ikke blir opprettet som planlagt, sier han.

KUTT RAMMER DEM MED MINST: Stein Helmer Bjørnbekk, kommunikasjonssjef i kulturetaten, peker på at kuttene særlig vil ramme områder der barn deltar mindre i fritidsaktiviteter på grunn av sosioøkonomiske forhold. (Foto: Jørgen Rist Holmen)
Bjørnbekk understreker at ingen elever mister plasser de allerede har fått, da reduksjonen håndteres gjennom opptaket til høstens semester.
På lengre sikt kan konsekvensene bli enda større.
– I forslaget til skolebehovsplan er det foreslått å skrinlegge kulturskoleanlegget på Mortensrud, som ville gitt 2000 nye undervisningsplasser, forteller Bjørnbekk.
Han peker på at dette særlig vil ramme områder der barn deltar mindre i fritidsaktiviteter på grunn av sosio-økonomiske forhold.

SKRINLEGGES? Gjennom bærekraftig byutvikling skulle Mortensrudprosjektet bidratt til at Mortensrud fikk bedre levevilkår og et godt oppvekstmiljø. Nå er prosjektet foreslått skrinlagt. (Foto: Alt.arkitektur AS og Grindaker Landskapsarkitekter as)
Trondheim: Ingen kutt – men bekymring
Trond Åm, byråd for kultur, idrett og friluftsliv i Trondheim, opplyser at byen ikke har kuttet i kulturtilbud for barn og unge.
– Vi styrer på en plattform som skal styrke kulturtilbudet i løpet av perioden, men den økonomiske situasjonen har gjort dette vanskelig, sier Åm.

INGEN KUTT, MEN BEKYMRING: – Vi styrer på en plattform som skal styrke kulturtilbudet i løpet av perioden, men den økonomiske situasjonen har gjort dette vanskelig, sier byråd for kultur, idrett og friluftsliv i Trondheim, Trond Åm. (Foto: Trondheim kommune)
Han legger til at kommunen likevel har klart en forsiktig økning i kulturbudsjettet, med blant annet en ny fritidsklubb, et fritidskort og styrking av kulturskolen.
– I tider med presset økonomi er det viktig at politikerne forstår hvor viktig kulturtiltak er, ikke minst i arbeidet mot utenforskap og for livsmestring, sier han.
Lørenskog: Dramatiske forslag
I Lørenskog kommune ligger det nå forslag på bordet om kutt på opptil 40 prosent i kulturbudsjettet. Ifølge kulturdirektør Nina Kongtorp innebærer det blant annet å avvikle alle fritidsklubber, redusere bibliotekets åpningstider fra sju til to dager i uka, legge ned utlånssentralen BUA og kutte tilskudd til lag og organisasjoner. Det er også foreslått å avvikle utekontakten.
– Det er ingen tvil om at dette er dramatiske forslag, og noe av det vil sikkert bli vedtatt, sier Kongtorp.

DRAMATISKE KUTT: – Vi vet at fellesskap ofte skapes på kulturelle møteplasser, og uten slike tilbud risikerer vi økt rotløshet, kriminalitet og sosial isolasjon, sier Nina Kongtorp, kulturdirektør i Lørenskog kommune. (Foto: Farid Dino Omer/Lørenskog kommune)
Hun frykter store konsekvenser på sikt:
– Kommunen vil med disse kuttene bli et samfunn som ikke har tilbud til barn og unge etter klokka 16. Vi vet at fellesskap ofte skapes på kulturelle møteplasser, og uten slike tilbud risikerer vi økt rotløshet, kriminalitet og sosial isolasjon.
Fredrikstad: Reduksjon i stillinger og støtte
Også Fredrikstad har måttet kutte. Kultursjef Tora Camilla Klevås opplyser at en stilling på biblioteket er redusert, at Kulturnatt ikke gjennomføres, samt at prisene på Kulturskolen har økt og at tilskudd til kulturfeltet er skåret ned.
– Rammene er redusert for 2025, og det er ikke lagt inn kompenserende tiltak, sier Klevås.

Afrikansk dans på scene under Kulturnatt i Fredrikstad i 2015. (Foto: Trine Sirnes)
Hun peker på at mange aktører nå uttrykker bekymring:
– Mange aktører melder til kommunen at forutsigbarheten når det gjelder tilskudd er utfordrende og at de er bekymret for den offentlige finansieringen på lang sikt, til tross for at mange er gode til å søke tilskudd andre steder enn kommunen.

STRØMNINGER PÅVIRKER: – Nasjonale føringer og strømninger vil alltid kunne påvirke lokale budsjetter, i hvert fall over tid, sier kultursjef i Fredrikstad, Tora Camilla Klevås. (Foto: Fredrikstad kommune)
Alta: Tap av viktige møteplasser
I Alta kommune er fiolinundervisningen i kulturskolen avviklet, og økonomien tillater ikke lenger store fellesprosjekter og forestillinger. Kulturleder Tor Helge Moen peker på at dette har vært sentrale arenaer for samarbeid og læring.
– Borealis Vinterfestival er et eksempel. I 25 år har tusenvis av barn og unge vært med å skape åpningsforestillingen sammen med profesjonelle, for 2–4000 publikummere. Denne muligheten finnes nå ikke lenger, sier Moen.

VALGET VIL PÅVIRKE: – Et stort parti er tydelig på at kulturbudsjettene skal nedskaleres, noe som kan føre til ytterligere reduksjoner i tilbudene til barn og unge. Nå forventer vel de fleste at andre i den koalisjonen vil være en motvekt, sier kulturleder i Alta kommune, Tor Helge Reinsnes Moen. (Foto: Embla Hjort Larsen)
Han understreker at behovet for kulturskoletilbud trolig er større enn ventelistene viser.
– Når vi mangler undervisning i enkelte instrumenter og fag, blir det heller ingen søknader på disse. Dermed underrapporteres behovet, forklarer han.
Moen peker også på at bibliotekets åpningstider er redusert, og at mer aktivitet nå er avhengig av prosjektmidler fra stat, fylke og private aktører.
– Det krever administrativ kapasitet og kompetanse til å søke og følge opp. Dermed risikerer vi et skille mellom kommuner som har ressurser til dette – og de som ikke har det, sier han.
Les også: Kultur- og likestillingsminister Jaffery: Kulturen står på spill
På lang sikt frykter han at kuttene kan bidra til «nedbygging av lokal identitet, tap av møteplasser avgjørende for barn og unges psykiske helse, og økt innflytelse fra kommersielle aktører som får større kontroll over barn og unges kulturkonsum».
Bergen: Skjermer – men kutter enkelte tiltak
I Bergen er kulturbudsjettet i stor grad videreført, men enkelte tiltak er likevel nedjustert. Kultursjef Reidar Digranes trekker frem at ordningene Kulturkarusellen, Den kulturelle bæremeisen og Den kritiske skolesekken er kuttet.
– For Kulturkarusellen vet vi at 24 skoler benyttet seg av ordningen i skoleåret 2024–2025. Disse elevene vil nå miste dette tilbudet i SFO-tiden, sier Digranes.
Samtidig understreker han at Bergen har styrket andre områder.
– Den kulturelle skolesekken er videreført med økt antall kunstmøter, og flere aktører som driver aktivitet rettet mot barn og unge har fått styrket sine budsjetter, sier Digranes.
Han peker på at det er et politisk mål å skjerme barn og unge mest mulig. Blant annet er aktivitetskort-ordningen styrket med fem millioner kroner de siste årene, og Fyllingsdalen teater, Bergen Musikkteater og magasinet Barn i Byen har fått økte bevilgninger.
Likevel advarer han mot konsekvensene dersom kulturfeltet bygges ned.
– Kutter man i kultur, risikerer man å begrense de kulturuttrykkene barn og unge får oppleve. Vi kan ikke være så fattige som samfunn at vi overlater barnas dannelse til TikTok og Fortnite, sier Digranes.
Kan årets stortingsvalg påvirke?
Hvordan kulturtilbudene utvikler seg fremover kan også bli påvirket av årets stortingsvalg. Flere kommuner peker på at nasjonale rammer og føringer spiller en viktig rolle.
Trond Åm, byråd for kultur, idrett og friluftsliv i Trondheim, mener det er avgjørende at Stortinget tar lærdom av situasjonen som har preget kommuneøkonomien det siste året.
– Det er viktig at Stortinget sørger for at det følger penger med de oppgavene de pålegger kommunene å utføre gjennom lovvedtak. Kultur er i liten grad lovpålagt. Det betyr ikke nødvendigvis at det er mindre viktig enn andre oppgaver. Derfor mener jeg også at det er viktig at kommunene selv har handlingsrom til å prioritere godt, sier Åm.
Også i Fredrikstad understrekes betydningen av nasjonale signaler.
– Nasjonale føringer og strømninger vil alltid kunne påvirke lokale budsjetter, i hvert fall over tid, sier kultursjef Tora Camilla Klevås.
I Alta er kulturleder Tor Helge Moen tydelig på at valget kan få direkte konsekvenser.
– Ja, vi forventer at valget påvirker det. Et stort parti er tydelig på at kulturbudsjettene skal nedskaleres, noe som kan føre til ytterligere reduksjoner i tilbudene til barn og unge. Nå forventer vel de fleste at andre i den koalisjonen vil være en motvekt, sier han.
Han peker samtidig på at det i praksis ofte er de lokale politikerne som avgjør hvordan kulturtilbudene ser ut.
– Vi erfarer vel rundt om i norske kommuner at da er ikke partipolitikk, men personlige preferanser hos politikere adskillig viktigere enn partitilhørighet, sier Moen.
Sammenfattede fakta fra Telemarksforsking (2025):
- 44 % av norske kommuner har kuttet i kulturbudsjettet.
- 7 av 10 kommuner har redusert kulturtilbud det siste året.
- Rapporten peker på at utviklingen vil fortsette.
Hvorfor er dette alvorlig?
- Kultur anses som forebyggende mot utenforskap.
- Oslo Economics anslår at kostnadene ved tidlig utenforskap og marginalisering er 73 mrd. kroner årlig.
- Tiltak som fritidsklubber, kulturskole og møteplasser bidrar til inkludering og livsmestring.
Eksempler fra kommuner:
- Oslo: 135 kulturskoleplasser fjernes, 1 500 planlagte plasser opprettes ikke. Kulturskoleanlegg på Mortensrud med 2 000 plasser foreslått skrinlagt.
Trondheim: Ingen kutt, men svak styrking av tilbud, bl.a. ny fritidsklubb og fritidskort. - Lørenskog: Foreslår kutt på opptil 40 % i kulturbudsjettet. Kan bety nedleggelse av alle fritidsklubber, BUA, redusert bibliotek og færre tilskudd til organisasjoner.
- Fredrikstad: Redusert stilling på bibliotek, avlyst Kulturnatt og lavere tilskudd til kulturaktører.
- Alta: Fiolinundervisning i kulturskolen avviklet, ingen store fellesprosjekter og forestillinger lenger og reduserte åpningstider på biblioteket
- Bergen: Kulturkarusellen, Den kulturelle bæremeisen og Den kritiske skolesekken kuttet. Den kulturelle skolesekken styrket med flere kunstmøter. Økte midler til Fyllingsdalen teater, Bergen Musikkteater, magasinet Barn i Byen og aktivitetskort-ordningen
Langsiktige konsekvenser:
- Mindre tilgang til kultur og fritidstilbud etter skoletid.
- Risiko for økt utenforskap, kriminalitet og sosial isolasjon blant barn og unge.
- Svekket forutsigbarhet for lokale kulturaktører.

Heim i Oslo World: – Ringverknadane er ganske massive
– Du er avhengig av eit sterkt kulturliv i landet du bur i for å ha eit godt liv. Gjennom 20 år har Alexandra Archetti Stølen gjort sitt for akkurat det – i Oslo World.

– Du må være skamløs
Fra punkfanziner på Blitz til redaksjonen i Aftenposten: Nazneen Khan-Østrem har erfart musikkjournalistikken fra innsiden. Nå ser hun tilbake på sin tid som polemisk skribent – og frem mot et felt hun mener trenger mer mangfold, mer galskap og langt flere som tør å være en skikkelig «pain in the ass».

Høstfest og heder til musikkskaperne
NOPA-prisene 2025 ble delt ut mandag kveld, der hedersprisen gikk til Åge & Sambandet, Sverre Indris Joner ble utropt som årets opphaver og Sanyu Christine Nsubuga fikk den gjeve tekstprisen.

– Gode tekster går aldri ut på dato
Norsk Viseforum feirer 50 år med utsolgt jubileumskonsert på Gamle Logen.

Ballade video: Biff à la Niilas
Vi ser fillm med Sassy 009, Iris Caltwait, Emmerhoff & The Melancholy Babies, Les Dunes, Torgeir Waldemar, Anna Of The North, Neon Ion og Niilas.

Bjørn Eidsvåg utnevnt til St. Olavs Orden
Den folkekjære artisten blir kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sitt fremragende musikalske virke.











































