Hva er komposisjon i dag?

Musikkens rolle i samfunnet i dag er under dramatisk press, og graden av offentlighet rundt kunstmusikk og hele blomsterbuketten av interdisiplinære kunstuttrykk er i fritt fall. Indre og ytre sensur! Advarsler om massive økonomiske nedskjæringer! Institusjonenes feighet! Paralyse! Apati! Depresjon! Hjelp! Men dette er ingen tid for å omfavne offerposisjoner!

At NRK (som behørig omtalt i Ballade) ser ut til å ville abdisere i sin rolle som forsvarer, utvikler, arkivar og representant for faglig kompetanse på norsk kultur – og dermed svikte sin viktigste formålsparagraf i en strategi som ser ut til å gå ut på å feire alle negative og kommersialiserende og forflatende tendenser i samfunnet (og dermed gjøre NRK like irrelevant som enhver kommersiell aktør slik at en fullstendig avvikling av hele institusjonen virker mer og mer naturlig) – er bare et av mange tegn i tiden. Den naturlige refleksen burde ha vært, som Håkon Thelin skriver i sin svært gode Ballade-tekst, at NÅ er det viktig å bidra til å bygge opp i stedet for å rasere ytterligere.

Det ironiske er at konsertlivet og den kunstneriske kvaliteten som tilbys i byer som Oslo virker å være mer levende enn noen gang. Ja, en gullalder! Ultimafestivalen ser ut til å gå så det griner, nye initiativer dukker stadig opp og hovedstaden (hvor jeg følger mest med) tilbyr konserter og forestillinger innenfor ny musikk nærmest daglig. Og folk møter opp! Men disse øyeblikkene av eufori må på en eller annen måte dokumenteres. De må diskuteres og bevares!

Så: Herved et aldri så lite bidrag:

Med pangstart den 14. oktober innledes en serie av utadvendte fora en gang i måneden med tematikker i skjæringspunkter mellom moderne musikk, andre kunstarter, politikk og aktuelle samfunnsspørsmål arrangert av Norges musikkhøgskole.

Det inviteres Superstars på Champions League-nivå til tre-timers sylskarpt kuraterte seminar-shows på tvers av fagområder, disipliner, nerde-nivå, smak, lukt, intelligens og sjangre. Med andre ord: «Komposisjon» forstås herved i sin mest radikalt åpne forstand. Målgruppen er det store universelle «vi»: ALLE! Hurra!

Men såpass ideologiske er vi likevel at det til grunn for prosjektet ligger en holdning om at «komposisjon» som begrep representerer visse (truede?) verdier som det er verdt å forsvare i en tid preget av ting og tang. (Dere veit jo hva vår tid er preget av. Jeg orker ikke å liste det opp igjen.) For noen innbærer «komposisjon» et intimt forhold til klassisk tradisjon, til skriftlighet og notasjon, eller til en ofte svært langsom skapelsesprosess.

Og hvis man (som jeg) tenker at komposisjon som metode er en øvelse i planlegging, konseptualisering, presisjon og abstraksjon, så er det ingenting verden trenger mer i dag. Disiplinen «komposisjon» preges også av en eksplosjonsartet utvidelse mot andre kunstarter, mot en politisering av musikk, til sjangermessige grenseoverskridelser, til innlemmelse av improvisasjon og performance, og til utstrakt bruk av multimedia og ny teknologi.

Plakaten til Komposisjonsforum 14. oktober. (Foto: NMH)

På Kunstnernes Hus den 14. oktober har vi samlet fire kunstnere med svært ulik inngang til begrepet «komposisjon» for presentasjoner av eget virke og i samtale med hverandre og publikum med undertegnede som moderator:

Tori Wrånes er skaper av forbløffende performancer og musikkdramatiske produksjoner, hvor bisarre kostymer, operatisk patos, skogsmystikk, gnomer og hjemmelagd språk inngår i en surreal, ofte horroraktig kombinasjon.

Henrik Hellstenius har blant annet lansert og forsket på begrepet «Extended Composition» som innebærer en kompositorisk metodikk hvor hva som inngår som «musikalsk materiale» er utvidet til å omfatte elementer fra alle kunstarter. Hans verker kombinerer partiturkomposisjon, tekst, gester, meningsdannelse og tegn i musikk, musikernes biografi og interesse for dramatiske former. Videre er Hellstenius professor og leder for komposisjonsutdanningen på Norges musikkhøgskole.

Maja Solveig Kjelstrup Ratkje har vært unik i å redefinere hva komposisjon kan være. Hun turnerer svært ulike uttrykk og medier fra partiturkomposisjon, improvisasjon, sterkt politiske verk og omfattende utøvervirksomhet i et imponerende bredt spekter, blant annet i form av over 150 plateutgivelser.

Ignas Krunglevicius med bakgrunn fra komposisjonsstudier har omfavnet videokunst, installasjon, skulptur og tekstarbeider i arbeider som tematiserer makt, økonomi og hvordan moderne teknologi påvirker den mennesklige psyke. Utgangspunkt kan være gruppeterapi-sessions, politiforhør og annet dokumentarisk materiale, ofte i kombinasjon med en techno-aktig hard og fengende rytmikk på grensen mellom begjær og manipulasjon. Han er interessert i hvordan  samfunnets ulike systemer og metoder kontrollerer individer.

Komposisjonsavdelingen ved Norges musikkhøgskole har siden tidenes morgen drevet sitt legendariske Komposisjonsforum. I fjorårets utgave foreleste, undersøkte og diskuterte eksterne gjester, interne lærere og studenter emner som «Kunstig intelligens og komponering», «Verdens undergang – en ny mulighet for samtidsmusikken?», «Interdisiplinær kunst og roboter», «Natur, biomangfold, klima og komposisjon», «Hvordan påvirker kunstinstitusjonenes arkitektur studiene og kunsten?», «Musikalsk form før og etter relativitetsteorien», «Politisk komposisjon i form av Finnmarks-separatisme og prosjekter på Grønland», «Komposisjon etter internett», «Musikk under (fremtidig) sensur og autokrati», «Hvem er musikkens Odd Nerdrum?» og selvsagt «Hva er statusen til popmusikk i kunstmusikken?».

Tiden er nå inne for å bryte ut av vår esoteriske klubb i et kott med dårlig lufting i Norges musikkhøgskoles labyrintiske kjeller. Luft! Luft! Foraene er gratis og åpne for alle.

Serien er drevet og kuratert av Trond Reinholdtsen, Guoste Tamulynaite og Fredrik Strand Blichfeldt.