Sist uke var Ballade video til stede på en dobbelvisning med to nye norske videoer på Gehør i Oslo. Det var Uniah og Sikade som inviterte – to relativt ferske artister med absolutt stort potensial. Begge videoene bringer vi videre i dag.
Vi er også svært fornøyde med å kunne vise premieren på den nye videoen til Nadia Essah. Disse tre tilhører alle en ny generasjon, som kanskje vil være med på å forme og prege norsk musikk i årene som kommer. I tillegg har vi med veteraner som Gluecifer og Datarock.
Mellom drøm og våkenhet. Mellom visjon og virkelighet. Det er vel der vi egentlig ønsker å være.
Kort sagt: God fornøyelse!
UNIAH: Hallucia
Hypnogogisk er et ord som beskriver tilstanden mellom søvn og våkenhet. Det er også et ord som kan brukes om kunsten til Uniah, alias Una Aurora Venås. Hun er i ferd med å bygge ut et stadig mer særegent og drømmeaktig univers, både som musikalsk og visuell artist.
– «Hallucia» oppsto ut av en hypnagogisk hallusinasjon fra en søvnparalyse jeg hadde for noen år siden. Jeg lå der søvnparalysert og hørte noen puste på meg ned fra taket, jeg kjente pusten treffe ansiktet mitt.
– Livredd og fascinert måtte jeg gjenskape henne. Det var som om hun var uendelig ensom, og hadde et sårt desperat ønske om å bli sett – så sterkt at hun brenner. Hvite flammer og støv og et forvrengt ansikt, sakte brennende i et forlatt rom.
Uniah har selv regissert, produsert og klippet den originale videoen. Den er filmet av Eira Busengdal, Alva Sand Venås og Clara Lenth Johannesen, og er spilt inn på Boksen i Oslo. Det er Sølve Sand som har skapt jernsengen i videoen.
– «Hallucia» er en del av et større verk som skal bli mitt debutalbum, hvor all musikken er inspirert av egne opplevelser og undringer om drømmer, mareritt og søvnparalyser.
Uniah er nå i gang med produksjonen av albumet. Ønsket er utgivelse høsten 2026 – og i den anledning en split-turné sammen med artisten Thea Grant. Vi anbefaler også at du sjekker ut «Becoming a Ghost» – den første videoen som vi viste med henne.
SIKADE: Bloody Moon
Også Sikade er en relativt fersk artist, som ga ut sine første låter sommeren 2024. Den aller første het «Orion», og var skrevet, fremført, produsert og mikset av henne selv – hjemme i hennes egen stue. I tillegg medvirket Kristina Fadeeva på cello.
Sikade heter egentlig Linnea Vestre, og jobber også som forfatter og illustratør. Hun beskriver selv musikken sin som «fulle av lag, der harpe og strykere smelter inn i feltopptak og elektroniske teksturer, mens myk vokal svever over støyende gitar».
Musikken til Sikade har alt fått mye positiv oppmerksomhet, og er blitt sammenliknet med artister som Joanna Newsom, Adrianne Lenker, Cocteau Twins og Eartheater. Om de intrikate tekstene heter det seg at de beveger seg sømløst mellom personlige refleksjoner og overnaturlige fortellinger.
– På scenen har jeg med en esoterisk samling instrumenter, inkludert en harpe, en omnichord, diverse pedaler og en gammel telefon.
Videoen til «Bloody Moon» er regissert og klippet av Julian Solli, mens Johannes Laukvik Nannestad har filmet. Koreograf Live Karlsen har tatt seg av de i alt tretten danserne som medvirker i filmen.
– I «Bloody Moon» oppstår en rift i rom og tid, sier Sikade selv om sangen. – Indre og ytre verdener smelter sammen – og noen står langt der borte ved horisonten.
NADIA ESSAH: You Can’t Hear Me
Premiere! Nadia Essah er en 26 år gammel norsk-marokkansk låtskriver og produsent fra Oslo. Hun debuterte i 2023 med EP-en «Mood Swings». I år har hun sluppet singlene «A Step At A Time» og «Leave No Stone Unturned», og kommer her med «You Can’t Hear Me».
Den nye sangen ble opprinnelig skrevet i samarbeid med Rhys Maycock i Los Angeles i oktober 2023 – og ble deretter spilt inn i et av de verdenskjente EastWest-studioene i Hollywood.
– Vi hadde bare 60 minutter til å spille inn alt. All hovedvokalen er fra den originale innspillingen, der jeg bare hadde bare tre gjennomganger. Jeg spilte i tillegg alle instrumentene, bortsett fra trommer og flygel. Jeg kjente veldig på at det er nå eller aldri.
– Musikken min har definitivt endret seg mye siden «Mood Swings» — det høres ut som et helt annet univers. Jeg har også gått tilbake til å skrive med piano og gitar, og har vært mye mer fokusert på tekster og historiefortelling.
– Alt føles mindre forhastet nå. Sangene lever sine egne liv i stedet for at jeg prøver å tvinge dem til å være noe de ikke er. For øvrig tror jeg virkelig at verden ville vært et bedre sted hvis flere mennesker fant måter å bearbeide følelsene sine på gjennom skriving.
Nadia Essah har selv lagd konseptet til videoen, som er regissert, filmet og klippet av Fredrik Winge. Hun har også produsert musikken selv. Vi ser absolutt frem til å høre mer.
ÅSMUND NESSE: Entusiast
20. oktober slapp Åsmund Nesse musikkvideoen til «Entusiast». Denne låten tar ifølge artisten blant annet for seg «utfordringer ved den målstyrte og digitaliserte norske skolemodellen».
Musikkvideoen til «Entusiast» er filmet på Lillesund skule i Haugesund, og er regissert av Thomas Mortvei i Shady Shades. Dette er single nummer to fra Åsmund Nesse sitt fjerde studioalbum. Indiemann kommer ut 5. desember i år.
– «Entusiast» vart skriven med eit motiv om å gje ei stemma til dei elevane som strevar med skulekvardagen. For kanskje er ikkje skulen flink nok til å sjå og fanga opp alle talenta, sier Nesse selv.
– Eg vart inspirert til å skriva låten etter at eg las Jonas av Jens Bjørneboe på ny i vaksen alder, og etter sjølv å ha jobba i skule og sett litt av utfordringane her.
– Å skriva tekstar og melodier er greie saker. Men å skriva noko som betyr noko for folk, og treff ei nerva i samfunnet. Det er noko stort med det. Som låtskrivar er det eit ideal å strekkja seg mot for meg. Samfunnet treng fortsatt protestviser.
Medvirkende på singelen er Torbjørn Økland (elgitar og strengeleik), Lars Eirik Støle (tangenter), Jon Trygve Olsen (altsax), Rudolf Fredly (elbass) og Vegard Fossuum (trommer, perkusjon). Selv bidrar Nesse med vokal, koringer og elgitar.
– Eg ynskte å gjera låten litt meir rocka, og sala på meg elgitaren. Det synest eg ga meirsmak etter tre akustiske album.
ÅSMUND NESSE: Stikke du innom
Vi tar med en video til fra haugesunderen, som vokste opp på øya Bømlo i Sunnhordland. Også denne er hentet fra det kommende albumet Indiemann.
– Indiemann er kanskje ein som kan gjera litt som han vil, rett og slett bry seg litt katten i visse forventningar, fordi han har ingen store plateselskap i ryggen. Eg reknar meg som ein indiemann, gjer ut min eigen musikk – og prøver så godt eg kan å få det til å sviva rundt.
– Det er nok vanskeleg å måla kor mange timar som ligg bak å skriva songar til eit album. Eg set ikkje nett med stoppeklokka når eg er i skrivemodus. Det er ikkje alltid lett å finna dei rette orda. Ofte hamnar nye skisser i bosskorga.
– Men nokre gonger føler ein at orda flyt i lag, lagar bilete og meining som gjer det verdt å fortsetja. Det er alltid oppsig når musikk og ord flyt i saman så ein kjenner det på kroppen, for meg er det mykje større og meir mystisk enn potensrekning.
Også denne videoen er laget av Thomas Mortvei i Shady Shades. Du finner flere videoer signert Shady Shades i det store arkivet vårt.
5. og 6. desember er det slippefester for Indiemann i Stavanger og på Bømlo.
DØD DRØM: Ensomme jul
«Ensomme jul» beskrives som en alternativ og melankolsk julesang, som beskriver de mørke sidene av julen. Som ensomhet, savn og brutte familierelasjoner.
– Mange har ingen å feire med, og går alene gjennom årets største høytid, der det nærmest er forventet at alle skal være glade og lykkelige, sier låtskriver Kristen Vangsbakken i Død Drøm.
Videoen er laget av produktive Gunnar Knutsen i Tumblewine Films. I de største rollene finner vi Iben Elisabeth Müller, Paul-Ronney Angel og Kristen Vangsbakken selv. Iben er datteren til Bjørn Müller, som gikk ut av tiden for temmelig nøyaktig et år siden.
Mesteparten av videoen er innspilt på Teddy’s Softbar i Oslo – et tradisjonsrikt møtested som i 2028 vil kunne feire hele 70 år. Her arrangerte også Paul-Ronny Angel bursdagen sin i forrige uke, der han inviterte et titalls venner og kolleger til å spille konsert med seg.
Gunnar Knutsen og Tumblewine har ellers stått bak to retrospektive filmkvelder denne høsten, der den siste blant annet bød på videoer med Hellbillies, Casino Steel, Los Plantronics, DumDum Boys og Sabrina Sciacca.
– «Ensomme jul» er til alle som sliter litt i jula, sier Vangsbakken, som også har hatt idé og manus til videoen.
– Husk dere er ikke alene, det er mange som har det slik. Og god jul.
GLUECIFER: Armadas
Sist uke slapp Gluecifer sin nye single «Armadas», den andre låten fra det kommende albumet Same Drug New High. Det skal utgis 16. januar 2026 på det tyske plateselskapet Steamhammer/SPV, og er bandets første studioalbum siden 2003.
Frontfigur Biff Malibu, alias Frithjof Jacobsen, beskriver bakgrunnen for låten slik:
– Da vi skrev og spilte inn det nye albumet var det mye som skjedde i verden. Det var flere kriger på gang – og mye merkelig politikk. Plutselig virket det som om vi levde i en slags pre-apokalyptisk epoke.
– Vi hadde et veldig intenst gitarriff, og prøvde å lage en låt som låter som om den blir spilt idet verden går under. Teksten inneholder blant annet en referanse til den store flommen i Tbilisi i Georgia i 2015. Den førte til at gatene ble fulle av dyr, som hadde rømt fra den lokale dyrehagen.
«Armadas» følger opp singelen «The Idiot» fra september, som var Gluecifers første utgivelse på over 20 år. Samme dag som Same Drug New High slippes, starter også en ny turné. Første konsert blir i Göteborg, etterfulgt av ytterligere tre spillejobber i Sverige. I februar og mars følger opptredener i Tyskland og Spania. Samt to konserter på Sentrum Scene i Oslo, der den første alt er utsolgt.
Gluecifer startet opp i 1994, og ble etterhvert et av de ledende navnene innen den såkalte skandirocken. Bandet spilte sin foreløpig siste konsert i New York den 28. oktober 2005, men valgte å gjøre et live-comeback i 2017. Dagens utgave består av Biff Malibu (vokal), Captain Poon (gitar), Raldo Useless (gitar), Danny Young (trommer) og Peter Larsson (bass).
DATAROCK: In Double Vision
Datarock ga ut debutalbumet Datarock Datarock i 2005. Nå markerer de tyveårsjubileet for slippet med en nærmere time lang konsertfim, regissert og produsert av Fredrik Saroea selv. Han og Ketil Mosnes startet bandet i Bergen i 2000, og utgjør fremdeles kjernen i projektet.
Datarock har spilt mer enn 1000 konserter i 37 land på fem kontinenter. Det inkluderer 20 turnéer i USA, samt åtte i Australia. De har også deltatt på prestisjetunge festivaler som Coachella, Lollapalooza, Reading, Summer Sonic, Hurricane, Roskilde og Sónar. En tidlig sang som «Fa Fa Fa» ble brukt i reklamer for både Coca-Cola og Apple, og dukket ellers opp i en rekke store dataspill.
In Double Vision byr på hele tretten låter, tatt opp under opptredener på Over Oslo og USF Verftet i Bergen. Christoffer Aksnes står for klipp og gradering, mens hele fem fotografer har vært i aksjon. Filmen hadde opprinnelig premiere på Bergen Kino 6. november.
Denne uken ble det også klart at Datarock spiller på Piknik i Parken i Oslo i juni til neste år. Her deler de scene med størrelser som David Byrne, Happy Mondays og Devo.
– David Byrne har vært Datarock sin viktigste inspirasjon helt fra starten, både musikalsk og som kunstner generelt, sier Fredrik Saroea.
— Det å spille samme dag som ham på Piknik i Parken blir noe av det villeste vi har gjort siden starten. Og det å bli invitert med akkurat nå topper jo hele 20-årsjubileet for debuten vår.
Vi ønsker som alltid våre lesere en god og musikalsk helg. Om du vil tipse oss om en aktuell video, kan du skrive til guro[at]ballade[punktum]no. Merk gjerne e-posten Ballade video.
Dette er utgave nr. 290 av Ballade video. Du må ellers gjerne sjekke ut vårt omfangsrike arkiv på denne samlesiden.
Som alltid: Ta vare, og ta vare på hverandre.
Prøysenprisene: Ærespris til Åse Kleveland, heder til de unge stemmene Neda Alaei og ULD
Prøysenprisene ble delt ut i Kulturkirken Jakob lørdag kveld, da både kultur- og musikklivets legende Åse Kleveland og de unge stemmene i trioen ULD og ungdomsbokforfatter Neda Alaei ble hedret.
– Du får ikke realisert en nisjeavis som Natt & Dag uten nærmest hjernedødt entusiastiske folk
Som siste redaktørduo i Natt & Dag måtte Geir Staurland og Eilif Guldvog Hartvedt balansere performativ skriving, kontroverser og stadig fallende inntekter, alt mens de forsøkte å bygge en offentlighet for norsk kultur. Nå reflekterer de over hva som driver dem, hvorfor musikkjournalistikken sliter, og hvordan neste generasjon kritikere kan finne sin plass.
Musikk i mørkret
KRONIKK: Legg ei sangbok i beredskapskassa di, for om du får bruk for beredskapskassa kjem du til å få bruk for sangboka.
Opera på norsk – er det noe å strebe etter?
I snart 50 år har Folkoperan i Stockholm drevet en kampanje for «å redde operakunsten». Trenger vi en redningsaksjon også i Norge? Absolutt, mener den tidligere teatersjefen Eirik Stubø, som nå regisserer opera med stor suksess.
Pianist Sanae Yoshida Årets utøver 2025
Hun er Norsk Komponistforenings "Årets utøver 2025". Fredag 21. november kl. 19.30 er det konsert og prisutdeling i Tøyen kirke i Oslo.
Fartein Valen for barn – er det mulig? Et videoessay
Hvordan kan vi formidle kompleks, klassisk musikk til barn – på en måte som tar dem på alvor?
