Onsdag kveld ble Musikkforleggerprisen 2024 delt ut i Kulturkirken Jakob i Oslo, der kirkerommet var dekket av langbord med full oppdekning og festkledte musikere, komponister og musikkbransjefolk.
Prisen feirer låtskrivere, sangdiktere, komponister og musikkforlagene som legger til rette for at det å være opphaver skal være et levebrød.
– Musikkforleggerprisen feirer opphavet og forleggerne, og vår felles lidenskap – musikken, sa styreleder i Musikkforleggerne, Mia Hallesby, i sin åpningstale.
Makta komponistlag og Mannskoret Rust stod for den musikalske åpningen, med den – for alle som har fulgt den populære NRK-serien om Ap, Gro og Kåre – kjente intro-komposisjonen.
Og det var nettopp Makta komponistlag som fikk prisen for årets score, med en komposisjon basert på «blokkfløyte, søppelbøtter og tuba».
Makta komponistlag fikk prisen Årets score for musikken til NRK-serien «Makta». Makta komponistlag er Kåre Chr. Vestrheim (til høyre), Kristoffer Lo (nummer to fra venstre), Andréa Louise Horstad og Eivind Helgerød. (Foto: Jonathan Vivaas Kise)
Metalbandet Fixation har markert seg sterkt på både norske og utenlandske scener og festivaler, og fikk velfortjent anerkjennelse for gjennombrudd både internasjonalt og her hjemme. «Årets gjennombrudd er en naturkraft», lød det i juryens begrunnelse for prisen med den samme tittelen.
– Vi kommer fra en sjanger som ikke er blant de mest populære i landet, det er helt fantastisk å stå her og ta i mot pris. Det er sykt mye bra metal i Norge, med så mange gode, unge og hardtarbeidende band. Gi det en sjanse! oppfordret Fixation fra scenen.
Fixation (Foto: Jonathan Vivaas Kise)
Den kanskje mest fortjente prisen, og den største overraskelsen (ikke minst for prisvinnerne selv) var æresprisen til Petter Baarli og Bjørn Müller i Backstreet Girls.
Æresprisen ble delt ut av musikerne Ida Maria og Åsmund Lande fra Oslo Ess, som begge var tydelig berørt over å kunne dele den ut til bandet som har betydd så mye for dem begge.
– Bjørn og Petter visste ingenting om prisen på forhånd. Men da vi snakket om Skedsmokorset og 1984 i innledninga, da skjønte de det med én gang, sa Ida Maria til Ballade. Hun og Oslo Ess framførte Backstreet Girls’ «Monster in My Cadillac», til ære for prisvinnerne og til stor glede for publikum.
Ida Maria under framføringen av Backstreet Girls’ «Monster in My Cadillac» sammen med Oslo Ess. (Foto: Jonathan Vivaas Kise)
I år har rockebandet Backstreet Girls holdt på i hele 40 år, med en heftig lidenskap for musikken. Bandet har vært nominert til Spellemannpris tre ganger, men aldri fått den.
Ingen andre priser, heller, kunne de fortelle Ballade i en virvlende samtale rett etter at de mottok prisen.
– Men vi er i Rockheim Hall of Fame, da. Vi vant den, sa de to glade bakgate-musikerne. Backstreet Girls ble innlemmet der i 2023.
– Vi er oppi der, vi, med Cat Stevens, Paul McCartney, vi er låtskrivere, forklarte Baarli, og tok en kjapp gjennomgang av deres egen musikkbakgrunn:
– Vi har likt musikk bestandig, jeg og Bjørn, fra det ene til det andre, fra Slade og Black Sabbath, fra hardrock til boogie-woogie og George Thorogood, rufsete Hound Dog Taylor og Ziggy and The Rythm Bulldogs. Men vi har aldri krevd noe som helst, av priser og sånt, det forandrer ikke oss allikavæl. Men det er veldig hyggelig å få denne prisen!
– Det er en stor ære å få denne prisen! skyter Bjørn Müller inn. – Selv om musikerne i Backstreet Girls er veldig flinke, har det aldri vært fokuset vårt å være så jævla flinke, det har vært å ha nerve! Vi har alltid vært opptatt av hele denne «nerve-rocken», og nå begynner det å virke som om folk har begynt å skjønne greia, sier han.
– Bedre å være nervevrak enn totalt vrak, for da er du død, kommenterer Baarli. – Vi har hatt nerver, vi og, men vi er nerver. Vi er gode nerver.
– Vi hadde ikke spelt rock’n’roll i 40 år for å få priser, fortsetter Müller. – Men dette er et veldig, veldig hyggelig pluss. Så tusen takk, det vil jeg si!
Petter Baarli og Bjørn Müller i Backstreet Girls med Musikkforleggerprisens ærespris 2024. – Hadde du sagt til meg for 40 år siden at det skulle sitte folk i smoking og tvers-over-gata-sløyfe og egentlig like pønkrock og heavy, så hadde jeg nesten ikke trudd det. (Foto: Jonathan Vivaas Kise)
Det har skjedd en hel del i norsk musikkliv gjennom disse 40 årene. Ikke minst i mottakelsen av musikken Backstreet Girls lager.
– Hadde du sagt til meg for 40 år siden at det skulle sitte folk i smoking og tvers-over-gata-sløyfe og egentlig like pønkrock og heavy, så hadde jeg nesten ikke trudd det, forteller Müller.
– Det var motgang, vi var norske, og det var….Det er blitt mye bedre, enn det var, og det er jævlig kult!
– Vi spiller i alle slags sosiale sammenhenger, legger Baarli til, – vi spiller for bankdirektører og folk i tversoversløyfer, vi spiller på danskebåten og pønkfestivaler. Det er en glede å spille og reise rundt!
– Vi venter på den perfekte låta. Det er det mange som gjør. Men vi vet: Den kommer snart. Ikke nå, men den kommer. Og da! Da.
Vi stumpet røyken og gikk backstage mens hovedretten fortsatt ble fortært i kirkerommet, og fikk snakket litt mer med Ida Maria og Åsmund Lande.
– Backstreet Girls har banet vei på en kompromissløs måte for alle oss unge og lovende som har kommet etter. De representerer galskapen som rock og pønkrock skal være, forteller Lande.
Hans eget Oslo Ess lagde en norsk coverversjon av Backstreet Girls’ «Monster in My Cadillac» i 2015, «Monster bak i flaket».
Og Oslo Ess er nettopp et levende bevis på at Backstreet Girls har vært, og er, et viktig foregangsband og en inspirasjon for unge utøvere. Petter Baarli spilte da også gitar på to av låtene på den første plata deres, Uleste bøker og utgåtte sko fra 2011.
– Backstreet Girls har konsekvent stått for idealene hele veien, de har aldri veket et sekund, legger Ida Maria til. – Det er protest mot middelklassen, og det er pønken i sin essens, den skal utfordre det etablerte.
Ida Maria forteller om da Backstreet Girls spilte konsert i Mo i Rana under pandemien, den første konserten publikum der fikk oppleve etter en lang periode i lockdown, dog under stadige koronarestriksjoner. Petter Baarli røyker på scenen og kaster sneipen i veggen, uten restriksjoner, eller reaksjoner.
– Mens han stakkaren som begynte å danse av glede under konserten ble kastet ut, det var jo sånn sitt-ned-konsert, kommenterer Ida Maria.
Petter Baarli legger til at bandet betaler røykebøtene til arrangør, bilutleie-firmaet og hotellet under turneene, cash, up-front. Poenget med historien er å vise symbolpolitikken til bandet, som Ida Maria kaller det, og tar et øyeblikk over intervjuerrollen der inne på den travle backstage’n i kjelleren på Kulturkirken Jakob.
– Hvorfor er det viktig å forbeholde seg retten til å røyke? spør hun Petter Baarli.
– Det er for å kunne være seg sjøl, få lov til å være seg sjøl, svarer Baarli, og utdyper noen tanker om holdninger til livet og musikken, om å stå opp om morran, ta seg en kopp te, en røyk og en pils, og så har du plutselig fire nye låter på blokka. Det handler om attituden, sier han: – Nå glemmer vi problemer og sånt et par timers tid, og speller musikk, og så har vi det gøy.
– For musikk er best. Musikk er best.
Dette er alle vinnerne av Musikkforleggerprisen 2024:
Årets verk – Populærmusikk:
«I Saw U» (Swank Mami) – Morten Gillebo (Cassette Publishing/Warner Chappell Music Norway), Umalkhair Moses Ahmed, Brandon Santell
Årets opphaver – Populærmusikk:
Kristoffer Lo / GILT
Årets gjennombrudd:
Fixation (Jonas Wesetrud Hansen, Martin Stenstad Selen, Tobias Østerdal, Martin Gravdal, Ola Dønnem) / Indie Music Publishing
Årets verk – Klassisk/samtidsmusikk:
«Doubles» – Eivind Buene (Edition Wilhelm Hansen)
Årets synkronisering:
«Prisoner of the Road» fra TV-serien «Exit» – Sivert Høyem (peermusic Arctic Rights Norway/ BMG Rights Management Scandinavia AB)
Årets score:
Score til «Makta» (NRK-serie) – Kåre Chr. Vestrheim, Kristoffer Lo (GILT), Andréa Louise Horstad, Eivind Helgerød
Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige Ballade.no. NOPA, Norsk Komponistforening og Musikkforleggerne er medlemmer i Foreningen Ballade.
Jørgen Karlstrøm til svenske Bonus Copyright Access
Karlstrøm blir administrerende direktør i svensk opphavsrettsorganisasjon.
Salt i Oslo kan bli nødt til å stenge dørene
Myndighetene varsler full stopp av aktivitet innen 1. juli.
Derfor bør vi lære norsk folkemusikk og folkedans på voksenopplæringen
Det burde være flere arenaer for formidling av norsk folkemusikk og -dans i voksenopplæringen. Det er en super inngang til å lære språk, historie, kroppsspråk og sosiale koder – samtidig som det bygger fellesskap, skriver Ely Navarro i Stiftinga Hilmar Alexandersen.
Ballade video: Pyramider på Månen
Vi har det greit med Beharie, BLKSTD, Mayflower Madame, Din Våte Drøm, Vidar Furholt, Paulin Voss, Roar Dons og Naeon Teardrops.
Hvordan løfte kunstnerisk forskning fra marginalisering til vitenskapsdiskurs?
Er kunstnerisk forskning moden og klar for å tre inn i en vitenskapelig diskurs? Hvis ikke, er jeg redd den er på vei inn i en (muligens noe selvforskyldt) marginaliseringsprosess, skriver Henrik Holm.
Storsatsing på kultur i hele Norge: – Har du en god idé, vil vi høre fra deg, sier daglig leder i Kulturrom
Regjeringen styrker Kulturrom med hele 21 millioner kroner – det største tilskuddet siden oppstarten.
