Kan kor brukes til integrering?

Barn synger ble startet i Bergen i 2013 av Ung i Kor – Vest. Høsten 2015 ble prosjektet utvidet til en nasjonal satsing med støtte fra Kulturdepartementet. Fra i år omfatter det også tilbud på tre asylmottak med støtte fra UDI. Korene i den nasjonale satsingen skal være lavterskeltilbud for alle, uavhengig av sosial, kulturell eller økonomisk bakgrunn.
Under Krafttak for sang sist uke fortale daglig leder Victoria Liedbergius i Ung i kor om utfordringer ved organisering av barn og unge som ikke kjenner til kor som begrep, men også om kor som når mange i målgruppen.

Stort behov
Det er per i dag pilotprosjekter i bydelen Gamle Oslo og i Bergen. Koret Crescendo ved Gamlebyen skole i Gamle Oslo ble startet for fem år siden. I år kom de med i ordningen, og drives med midler fra prosjektet.
Kaja Vardøen dirigerer Crescendo sammen med Sara Lydiksen. Begge har vært lærere ved skolen, som har rundt 300 elever og to mottaksklasser.
– Vi så at mange barn ikke hadde noen fritidsaktiviteter. Vi ville derfor starte et gratiskor for alle. Nå er vi over 70 medlemmer som synger fint, forteller Vardøen.
– 70 medlemmer er veldig mye, og viser hvor stort behov det er for gratis fritidstilbud i bydelen. Med så mange har vi blitt nødt til å dele øvingene i to. Først en øvelse for mottakselevene og de eldste barna, og så for de yngste. Så slår vi de dem sammen før vi skal opptre, og på opptredener. Alle lærer de samme sangene, men på forskjellig måte.
Kor for alle
Koret har medlemmer fra tredje til syvende klasse, flertallet i de midterste trinnene.
– Hvorfor er dere gratis?
– Vi vil ha med alle, og vil ikke at det skal være noen begrensning, som økonomiske forutsetninger. Noen mener man kan ha behovsprøvet pris, men vi ville ikke gi mulighet for den stigmatiseringen. Er det gratis for alle er det også inkluderende. Det blir lav terskel for å være med.
– Vi har også et livssynsnøytralt repertoar. Flertallet av sangene er på norsk, men vi synger også sanger på andre språk, så alle skal få litt sitt.
– Møtte dere noen utfordringer ved oppstart?
– Vi hadde nok en fordel i at begge er lærere på skolen. For barn som ikke deltar på noe fra før, eller har foreldre som selv ikke har deltatt på aktiviteter, kan det være en terskel at de ikke vet hva koret er. Da gjelder det å ikke gi opp. Vi har ringt hjem til dem som kanskje trenger det, og invitert foreldrene til å komme å se hva vi gjør.

– De man aller helst vi ha med, strømmer ikke til bare det er et kor tilgjengelig. Man må mase litt både på foreldre og barna. Vi hadde en fordel i at vi kjente mange gjennom annet foreldrearbeid på skolen. Men hadde det vært lett, så hadde det heller ikke trengtes et slikt kor.
Krever lite
Gratistilbud er imidlertid ikke uproblematisk. Vardøen mener det kan gjøre oppmøtet mindre forpliktende, og i begynnelsen slet de med å få barna til å fortsette i koret.
– Vi mener gratistilbudet likevel er verd det. Mange foreldre stiller masse opp uansett. For foreldre som ikke kan stille opp, har vi måttet ha en oppfølgingsrolle og minne barna på øvingene. At vi er lærere gjør at vi har erfaring med denne formen for oppfølging.
Hun tror også at suksessen handler om mer enn at det er gratis, blant annet at det er gøy å synge.
– Er kor godt egnet til denne formen for tilbud?
– Ja. Det krever ikke utstyr eller forhåndskunnskaper hos barna. Vi har jo stemme alle mann, og kan bruke den. Musikk og sang er en brobygger. Å synge sammen gjør at man knytter bånd. Uansett hvilket morsmål man har, kan man synge sammen.

De man aller helst vi ha med, strømmer ikke til bare det er et kor tilgjengelig.

– Vi velger heller ikke bare vanlige korsanger, og vektlegger lek på øvingene. Vi har opparbeidet en kultur over flere år der koret har blitt en del av identiteten til skolen.
Tilpasset aldersgrupper
I repertoaret finner man god sjangerspredning. Vardøen nevner sanger som Hele himmelen faller ned av Anne Grete Preus, Her kommer vinteren av Jokke og Valentinerne og flere sanger av Lillebjørn Nilsen og Alf Prøysen.
Inntil i år har koret likevel hatt utfordringer med å holde på de eldre barna. Vardøen tror forklaringen ligger i aldersspredningen, og med årets todeling har dette endret seg. Øvingene er bedre tilpasset aldersgruppene.
– Det har vært vanskelig å fenge like godt i begge ender. De samme vitsene treffer ikke like godt hos åtteåringer som trettenåringer. Vi synes det er viktig å holde på alle, og håper de kan fortsette med kor når de begynner på ungdomskolen. Med utfordringene i bydelen er det veldig viktig at ungdommen har et positivt sted å være etter skoletid.
– Flere kor i bydelen er med i Barn synger. Samarbeider dere?
– Vi skal ha en felles konsert nå i desember. Vi har hatt flere møter med Ung i kor og har en Facebook-gruppe hvor vi utveksler ideer. Jeg og Sara har holdt på noen år og vet at det kan være tungt å starte fra scratch. Det gjør de på Tøyen og Vahl nå, og møter de samme utfordringene som vi gjorde. Vi prøver å være litt motiverende, ved å vise til hvor mange vi har blitt nå.

Ønsket av Bergen kommune
Ingvill Espedal er prosjektleder for både det nasjonale Barn synger prosjektet, og prosjektene i Bergen. Hun forteller at initiativet i 2013 kom fra Bergen kommune, som ønsket økt koraktivitet i kommunen.
– Initiativet kom fra kommunen til Ung i Kor – Vest. Vi tok selvfølgelig mot initiativet, og pengene som fulgte med, og startet Barn synger. Etter litt prøving og feiling ble Bergen Barnekor en realitet, forteller Espedal
Vanskelig med vanlig oppstart
«Feilingen» hun refererer til er forsøkene på å starte kor på «vanlig» måte. Det vil si å få på plass et styre og en dirigent ha høy grad av frivillig foreldre-innsats.
– Å skulle starte mange kor viste seg å være ekstremt krevende. Der det ikke finnes kor eller særlig annet frivillig arbeid fra før er den demokratiske formen ny for mange. Derfor startet vi Bergen barnekor, der vi i Ung i kor – Vest fungerer som styre.
Samtidig med SFO
Det er per i dag åtte kor i Bergen barnekor. Korene holdes i SFO-tiden på skolene, men er et uavhengig tilbud. Ifølge Espedal når det rundt 150 medlemmer i aldersgruppen 1 – 3. klasse. Korene har en kontingent på 1000 kroner i semesteret. Prisen skyldes at dette prosjektet er støttet av kommunen, og altså ikke er en del av Kulturdepartementets satsing med lavterskeltilbud i områder med barnefattigdom.
– Hva er årsaken til at korene er knyttet opp til SFO-tiden?
– Det er en fin måte å rekruttere på. Man når barn på en grei måte, og får hjelp av skolen. I tillegg er det lett for SFO-ansatte å følge til korøvingene, som er på skolen.
Samtidig har det ikke vært bare uproblematisk å samarbeide med skolene. En av erfaringene etter tre års drift er at det er avgjørende å forstå hvordan skolene vil møtes, forteller Espedal.

– Vi møter ofte veldig positive folk i administrasjonen, men lærerne er ofte overarbeidet. De kan mangle overskuddet til å ha det samme engasjementet. Det skaper også utfordringer med rekruttering. Vi når ikke alltid elevene der de er.
Pilotprosjekter
I Bergen finnes to pilotprosjekter av samme type som i bydel Gamle Oslo. Det ene er et gratistilbud. Det andre arrangeres i samarbeid med Nykronborg skole som har et kultursenter med en rekke aktiviteter. Kontingenten på 300 går til foreldreutvalget ved skolen, som organiserer koret.
– Har Bergen barnekor ført til en større rekruttering til høyere aldersgruppe-kor?
– Nei. Foreløpig ser vi ikke noen direkte effekt. Men dette skal vi jobbe videre med.
Europeisk evaluering
Barn synger er også med i dugnaden Allemed og det europeiske prosjektet Sing me in. Victoria Liedbergius sammenlikner prosjektet med SMIAs forestående arbeid med evalueringen av sang i asylmottak.
–
I Sing Me In skal man i løpet av to år samle erfaringer fra prosjekter som bruker sang som integreringsmiddel. Det er 11 partnere i prosjektet, men man prøver å samle erfaringer fra så mange som mulig.