Dette er et meningsinnlegg, der avsenderen gir uttrykk for sine synspunkter og refleksjoner.
Av Trud Berg, direktør, og Ulrikke Benestad, prosjektleder Relæxt, Arktisk Filharmoni
Da Dagsrevyen for en tid tilbake viste innslag fra forestillingen «Hakkebakkeskogen» på Nationaltheatret, fikk vi se unike glimt fra salen; barn i publikum som under forestillingen kunne bevege seg, lage lyder og reagere på egne premisser – og foreldre som for første gang slapp å be om unnskyldning for at de tok plass.
Forestillingen i Dagsrevyens innslag var en såkalt Relæxt-visning. Med mer avslappede rammer åpnes forestillingene for mennesker med ulike funksjonsvariasjoner, og for publikum som tidligere har valgt kulturopplevelser bort.
Det kan være barn som trenger rom for lyd, bevegelse og spontane reaksjoner, eller voksne som har behov for forutsigbarhet og fleksibilitet. Når variasjon aksepteres som en del av fellesskapet, senkes terskelen for å delta.
En publikummer på en annen Relæxt-visning beskrev opplevelsen slik: «Dette er første gang det åpnes opp for denne gruppen, og veldig mange av oss har ikke fått delta på kunst- og kulturopplevelser tidligere. Det betyr at man rett og slett får være med i samfunnet, og det betyr veldig mye.» En annen av våre publikummere beskrev det som «firehjulstrekk på vinterføre.»
Retten til å delta i kulturlivet skal ikke være et privilegium for de få. Det er en menneskerett. Likevel finnes det publikum som opplever at de ikke har adgang til de forestillingene som vises.
Når FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne nå innlemmes i norsk lov, blir deltakelse ikke lenger bare en fjern visjon, men en lovfestet forpliktelse – også for kultursektoren. Dette forutsetter samarbeid, kunnskapsdeling og vilje til å endre praksis.
VIL ÅPNE SALENE FOR ALLE: Trud Berg og Ulrikke Benestad skriver om arbeidet med Relæxt-forestillingene, sett fra deres arbeidssted i Arktisk Fiharmoni. (Foto: Marius Fiskum)
Relæxt er ikke knyttet til ett uttrykk eller én kunstform. Konseptet tas i bruk på tvers av teater, kino, konserter og andre kulturarenaer, nettopp fordi behovet er det samme: å gjøre rommet tryggere og mer inkluderende for flere. I Relæxt-visninger opplever mange for første gang at kultursalen også er deres rom – uten usagte regler som gjør det lett å føle at man gjør en eller annen form for feil.
Når variasjon aksepteres som en del av fellesskapet, senkes terskelen for å delta.
Det er ofte små justeringer som skal til. Muligheten til å ta pauser, litt dempet lyd og lys, og en tydelig forståelse av at dette er en hysj-fri sone.
Når publikum slipper frykten for blikk, irettesettelser eller kommentarer, åpnes dørene til kunsten på en helt ny måte Med Relæxte forestillinger når vi som kulturinstitusjon så mye bredere enn før, og vi bidrar til å skape gode opplevelser for alle. Relæxt er et signal om at norsk kulturliv er i endring – og om en bransje som sakte, men sikkert, justerer kurs.
For første gang har store deler av kulturfeltet valgt å stå sammen om én modell, ett språk og ett løfte: At inkludering ikke skal være tiltaksbasert, men en del av den kulturelle grunnstrukturen.
«Relaxed performance» er heller ikke et nytt fenomen. Tilrettelagte forestillinger har eksistert i flere tiår, særlig i Storbritannia og andre europeiske land. Det nye i Norge er ikke selve ideen – men måten den er utviklet på: i nært samarbeid med Universitetsmiljøene i Nord og i tett dialog med publikum, der brukerstemmer har vært en del av konseptutviklingen.
Vi vet likevel at det fremdeles eksisterer et betydelig gap mellom idealene i lovverket om et mangfoldig kulturliv og et faktisk tilgjengelig kulturtilbud. Vi har fortsatt et stort kunnskapshull om hvem som faktisk når fram til salene våre. Hvem som møter barrierer. Hvem som faller utenfor. Og hva det betyr – ikke bare for enkeltmennesker, men for fellesskapet.
For i spørsmålet om tilgjengelighet ligger også spørsmålet om demokrati. Skal kulturen ha legitimitet som offentlig fellesgode, må kunstens samfunnsoppdrag være et like førende prinsipp.
Når kulturlivet løfter sammen: Det mest oppsiktsvekkende med Relæxt er ikke formatet, men fellesskapet som har vokst fram rundt det.
Etter økende pågang fra resten av kultursektoren tok Arktisk Filharmoni i 2025 ansvar og eierskap til Relæxt-modellen gjennom en treårig satsing for å samle kunnskap, utvikle modellen og støtte kolleger over hele landet i arbeidet med å åpne salene for flere. Målet nå er at det aller meste av kultur-Norge skal implementere Relæxt på noen av sine forestillinger innen nyttår 2026. Og vi er godt på vei.
I en sektor som ofte beskrives som fragmentert, har vi opplevd det motsatte: kulturinstitusjoner, frie aktører og kommersielle arenaer deler erfaringer, åpner metodene sine og stiller seg bak samme modell.
Stavanger Symfoniorkester, Sentralen med Norsk Kammerorkester og Trøndelag Teater var blant de første som tok Relæxt i bruk. Riksteatret fulgte etter med storproduksjonen «Narnia». Siden har Kilden teater- og konserthus, Nationaltheatret, Oslo-filharmonien og mange flere kommet til. Sammen med Film og Kino ble modellen introdusert og overført til bruk i kommersielle kinoer.
På bare ett år vokste Relæxt fra et nordnorsk initiativ med fem samarbeidspartnere til over femti aktører – et av de mest omfattende kultursamarbeidene i nyere tid. Vi har erfart at den norske kultursektoren både har stor utviklings- og innovasjonsvilje. Vi har gode strukturer for kunnskapsdeling, og en bevist vilje for samhandling og kollegial støtte.
Relæxt bidrar til å tette gapet mellom lovpålagt rett til deltakelse, og de reelle mulighetene for deltakelse. For Arktisk Filharmoni er det et privilegium å få jobbe i så stort og tett samarbeid med våre kolleger nasjonalt i en så verdibasert satsning.
Arktisk Filharmoni (AF) skriver her om samarbeidet med andre arrangører under merkelappen «Relæxt». AF skriver til Ballade at de tilbyr billetter til disse tilrettelagte forestillingene billigere. Billettprisene er imidlertid opp til hver arrangør, som er i flere deler av landet.
- Relæxt-prosjektet (2024–2027) eies av Arktisk Filharmoni.
- Opplæringsmateriell og mer info for arrangører finnes på relaext.no
- Noen steder har interesseorganisasjoner, som lokale foreninger av Autismeforeningen og ADHD Norge, samarbeid og mulighet for å tilby sponsede billetter.
Den største norske artisten i Spotifys historie
Sammenlagt seier til Kyrre.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
Ballade video: Trygghet og kontroll
På utstilling med Himmelleite, Luna Mare, Andie Loui, Maizu & Richard, Kristine Blir Rapper, Kamelen, Rule Of Two og Clawfinger.
Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
