(Foto: Fargedesign ved Riktig Spor. Arkivfoto fra 1909 / Arktisk Filharmoni)
Komponist Ole Olsen fram i lyset
Verdens nordligste og yngste profesjonelle orkesterinstitusjon har bestemt seg for hva de skal bruke de neste ti årene på: De skal sette søkelyset på den nasjonalromantiske komponisten Ole Olsen fra Hammerfest. Les mer om Olsen her, og se konsertopptaket fra operaen «Klippeøerne» i Stormen kulturhus, med innledning av dirigent Terje Boye Hansen.
Ole Olsen (1850-1927) fra Hammerfest var en komponist med en bred palett: Fra starten av 1870-årene og til sin død i 1927 komponerte han symfonier, operaer, orkesterverk, korverk og klaverstykker for å nevne noe, og var, sammen med Edvard Grieg og Johan Sverdrup, med på å utvikle den norske nasjonalromantikken på slutten av 1800-tallet. Til tross for dette er han en ukjent skikkelse for mange.
Nå skal Arktisk Filharmoni bruke de neste ti årene på å løfte Ole Olsen fram i lyset ved å spille verkene hans og lære bort om hans liv og virke. Nederst i saken finner du lenke til konsertopptak fra november i år, samt lenke til podkastserien Arktisk Filharmoni har laget om den altfor lite kjente komponisten i norsk musikkhistorie.
Ole Olsens orkester
– Ole Olsen var en enorm skikkelse i sin levetid innenfor musikkmiljøet i hovedstaden samtidig som han aldri glemte hvor han kom fra, forteller programsjef for Arktisk Filharmoni, Catharina Roos Bilsbak.
Olsen komponerte musikk med norske, nasjonalromantiske stiltrekk. Han var også den første til å bruke elementer fra joik i klassisk musikk.
– På sin egen tid kunne musikken hans bli oppfattet som litt lystig og lettbent, men han har mange verk hvor han viser en koloritt som er enormt dyp, forklarer Bilsbak.
– En av grunnene til at Olsens arbeid ikke er godt nok dokumentert skyldes kanskje det at han ikke hadde et orkester i sin region til å fremføre verkene? Edvard Grieg hadde nok blitt spilt uansett, men det hjalp nok for ettertiden at han hadde et lokalt orkester i ryggen som han jobbet tett sammen med.
Se konsertopptak av Olsens opera Klippeøerne lenger ned på siden.
– Arktisk Filharmoni feiret 10-årsjubileum i 2019, og er, i forhold til for eksempel Bergen Filharmoniske Orkester, et veldig ungt orkester. Arktisk Filharmonis aller første plateutgivelse var nettopp med Ole Olsens musikk. Vi har nå brukt de første ti årene på å etablere oss, og skal bruke de ti neste på å hedre, og gjøre oss enda bedre kjent med Olsen. Som landsdelens orkester er det viktig for oss å kunne bidra til å tilgjengeliggjøre Olsens musikk for allmenheten, nasjonalt og internasjonalt. Det er en oppgave vi ser på som en nasjonal plikt og som vi har en sterk kunstnerisk interesse for, sier programsjefen.
Ole Olsen (helt til venstre) på Griegs Musikkfest i Bergen i 1898. Bildet er hentet fra nettsiden til magasinet Klassisk (Foto: Arkivfoto)
Knapphet på råmateriale
Ole Olsens musikk er lite eller aldri framført i nyere tid, og noter og partiturer kan være vanskelig å oppdrive.
– Dirigent Bjarte Engeset har i mange år jobbet med konservering av musikkarv og i det øyemed restaurert store mengder notemateriale. I tillegg har Nasjonalbiblioteket bidratt med noter, forteller Catharina Roos Bilsbak.
For å gjøre seg kjent med musikken skal Arktisk Filharmoni, i et samarbeid med Den Norske Filmskolen på Lillehammer og professor i filmmusikk Halldor Krogh, også spille inn operaen Lajla i kombinasjon med stumfilmen med samme navn fra 1929. Handlingen er også den samme: Hovedpersonen Lajla er datter av en norsk kjøpmann, men kommer bort fra familien på vei til kirke for å døpes. Hun blir funnet og adoptert av en samisk familie. Her også settes det lys på nordnorsk kulturarv.
Hør Arktisk Filharmonis podkast om Ole Olsen her.
En aktiv karriere
Ole Olsen ble født i Hammerfest i 1850, og allerede fem år gammel kunne han spille både fiolin og klaver. Bare et par år senere vikarierte han som organist for faren i Hammerfest kirke, skriver Arktisk Filharmoni om Ole Olsen på sine nettsider.
Ledige stillinger
I årene 1860–1865 gikk han i urmakerlære i Tromsø. Men det var musikk som opptok ham, og etter å ha studert orgel og komposisjon med Just Lindemann, Trondheims domorganist, gikk turen til Leipzig og musikkstudier der i årene 1871-1874. Vel hjemme i Norge og Kristiania igjen, hadde han med seg den første norske operaen, Marsk Stig. Den ble aldri oppført. Men Olsen ga seg ikke, og fortsatte å komponere operaer.
Komponist Ole Olsen i 1909 (Foto: Arkivfoto)
Han overtok som dirigent for Christiania Musikforening, forløperen til Oslo Filharmonien, i årene 1877-1880, mens Johan Svendsen var utenlands. Ole Olsen engasjerte seg i mange ulike saker, blant annet i Nordlendingenes Forening i hovedstaden, og var den som foreslo begrepet «Nord-Norge» om vår nordligste landsdel. I 1884 ble han dirigent for Annen Brigades Musikkorps (senere Forsvarets Stabsmusikkorps) og var i 1899-1919 musikkinspektør i det norske Forsvaret.
Etter planen skulle Arktisk Filharmoni i oktober og gjennom november sette opp alle Ole Olsens fire operaer: Lajla, Stallo, Marsk Stig og Klippeøerne. De to siste har aldri blitt framført før, mens det er gått over 100 år siden Lajla sist ble framført, og Stallo kunne publikum sist oppleve i 2002. Flere av de planlagte konsertene har blitt avlyst denne høsten, blant annet de i Tromsø og Hammerfest.
Men i Stormen Konserthus i Bodø ble Klippeøerne gjennomført 10. november, til og med med publikum i salen. Dirigent og foredragsholder Terje Boye Hansen innledet konserten, og det hele ble tatt opp og er nå lagt ut på Arktisk Filharmonis Youtube-kanal – se konsertopptaket her, inkludert Boye Hansens innledning:
Arktisk Filharmoni har også laget en egen podkast om Ole Olsen, den kan du høre her:
https://open.spotify.com/show/4TlIBvT1raUsoRu8ySpm8R?si=LRLvpopfSHmSpUK6ad55pQ
