Hvor brenner det, Egon Holstad og Sigurd Elgenes?

– Musikkjournalistikken er død. Eller? VG har sluttet med musikkanmeldelser. Gaffa gjør stadig nye fremstøt, og har vokst med 30 prosent siden i fjor. Hvor er musikkjournalistikken nå på vei?

– Nå er det jo en vesentlig forskjell på et rent musikknettsted og Norges største avis, så akkurat dette er ei litt søkt sammenligning. Men musikkjournalistikken har jevnt over blitt effektivisert bort i mange avisredaksjoner de siste 20 årene, også i VG, selv om vi fortsatt er noen som holder stand i dagspressen.

Hør også debatt om musikkjournalistikk i Ballade radio, med blant andre Egon Holstad 

 – De som har kuttet å dekke musikk får egentlig bare snakke for seg selv, men her i avisa iTromsø har vi satset bevisst på musikkjournalistikk i 10 år på rad nå, under banneret Feedback, og vi har ingen planer om å slutte heller. Vi skriver noen hundre plateanmeldelser i året, lager lange dypdykk, nerder med lister og kåringer, skriver anbefalinger, har masse intervjuer, anmelder konserter og har også laget 50 podkaster. Vi dekker ikke alt, men anmelder og omtaler pop, soul, rock, jazz, metal, country/americana og så videre.

 – Vi bruker mye ressurser på dette, fordi det funker. Helge Skog og undertegnede skriver mest, men har også flere andre og meget kompetente folk på huset som er med å dra lasset. I tillegg benytter vi oss jevnlig av innleide frilansressurser. Dette er dog noe vi aldri hadde fått lov til å gjøre om det ikke var noen som leste sakene våre, men det er jevnt over gode tall på det vi lager.

– Vi lager ikke dette bare fordi det er gøy, men fordi det fungerer, fordi leserne våre faktisk leser det. God musikkjournalistikk er god butikk. Men man må gjøre det ordentlig. Dårlig journalistikk om næringsliv, sport, politikk, oppvekst eller hva det måtte være er like uinteressant som dårlig musikkjournalistikk. Derfor må man stille samme redaksjonelle krav til den. Og det mener jeg vi gjør, min hylende inhabilitet til tross. Og vi går for 10 nye år.

– Er musikkbransjen gammeldags og treig? Bransjen har en tendens til å klage over at alt var bedre før (musikk får for lite spalteplass, BT har avviklet kulturredaktørstillingen, det skrives for få anmeldelser, og lignende). Men har ikke musikkens medielandskap – og promoteringsplattformer – alltid vært i dynamisk bevegelse, fra MTV til TikTok?

– Alt var ikke bedre før. Mye var helt ræva før. Likevel synes jeg personlig det er helt idiotisk at den musikalske samtiden vår dokumenteres så begrenset som nå. For min del må gjerne både aviser og NRK lage og dekke så mye reality og kjendisstoff de bare vil. Det trenger bare ikke å være i stedet for musikkjournalistikk.

– Hvilken form musikkjournalistikken pakkes inn i, er ikke så viktig for meg, men man begynner jo ikke å lage breaking news og politisk utenriksstoff utelukkende for spredning i sosiale medier heller. Det handler heller ikke om å nekte å se samtiden inn i øynene. Men musikk er for viktig til å overlate det til TikTok eller fjollete konkurransekonsept med kostymer, mentorer, show og what not.

– Hva TV2 holder på med bryr meg ikke, men at NRK, som hvert år får overført 7,5 milliarder statskroner, betalt av deg og meg, bør kunne finne ressurser til å lage et TV-program som behandler musikk journalistisk, synes jeg er en nobrainer.

– Det er nok konkurranser og programkonsept der avskiltede artister fremfører musikk de ikke behersker. I dag må du stå frem som rusavhengig, seksuelt misbrukt og suicidal om du har gitt ut plate og skal ha håp om å bli intervjuet på for eksempel Dagsrevyen. Med mindre du heter Bjørn Eidsvåg eller Sissel Kyrkjebø. Det er liksom ikke nok bare å ha laget musikk. Da er vi jaggu på et trist sted. Heldigvis er det et knippe aviser som fortsatt holder stand.