De tre singlene som allerede er sluppet fra plata Air Mail, som kommer i februar, bærer lovnad om vare, følsomme og personlige låter.
– Jeg vil alltid være en hardcore-kid i bunn, men jeg liker så mye forskjellig musikk og har total sjangerforakt når jeg lager soloplater, sier Amdam, som mange kjenner som frontmann i Amulet, hardcorebandet som ga ut sin siste plate i 2007.
Platecoveret til Torgny Amdams album Air Mail, som slippes i begynnelsen av februar. (Foto: Torgny Amdam)
Siden den gang har han gitt ut fire soloalbum, laget filmmusikk og jobbet med podkaster.
– Jeg har ikke vært opptatt av å være lojal mot en sjanger. Kjernen i mitt solovirke er tematikk, rytme og melodi, og ikke en spesifikk stil eller sound. Sjanger blir for meg et underordnet tegn jeg bruker bevisst i et større bilde. Jeg føler ikke at jeg er en del av det ene eller andre miljøet heller. Som 51-åring er det ikke det jeg er opptatt av – å være en del av den eksperimentelle elektroniske scenen, indie-rockscenen eller punkscenen, fortsetter han.
SE OGSÅ musikkvideoen til Torgny Amdams «Kjæresten min» i Ballade video
Dramatiske brev
Plata handler om 17 år gamle Torgny, som dro på utveksling til USA. Han ble plassert hos et ungt vertspar som viste seg å være midt i en krise. Vertsfaren tok sitt eget liv mens Amdam bodde hos dem.
– For noen år siden ga moren min meg en bunke brev jeg hadde skrevet hjem fra dette oppholdet i USA på 90-tallet. Jeg begynte å lese dem og ble overrasket over hvor dramatisk mye av det var, forteller Amdam.
Oppholdet i USA ble tidvis dramatisk for 17-årige Torgny Amdam. Opplevelsene herfra har gitt ham stoff til den nye plata. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
– Jeg flyttet til en ny familie og opplevde en ny kultur, men også andre klassemessige forhold og sosiale konstellasjoner. Plata har blitt en musikalsk reise gjennom de tre første månedene, frem til vertsfaren begikk selvmord, forklarer han.
En del av tekstene er hentet direkte fra brevene, mens andre er diktet fram fra egen hukommelse. I 2014 var Amdam vert for NRK radios «Sommer i P2», der han også tok for seg den samme perioden.
– Men jeg hadde tydeligvis ikke blitt helt ferdig med den. Det var mer å hente der, sier han i dag.
Nytt og gammelt samarbeid
«I Don’t Handle This Very Well», den tredje singelen fra plata, som kom i forrige uke, handler om frykten for at noen man er glad i skal ta sitt eget liv.
– Det er kanskje den mest direkte låta jeg har laget. Teksten snakker ikke i bilder, for å si det sånn.
På låta har han med seg Maria Due på vokal, et musikalsk samarbeid som har pågått i 15 år.
– Jeg er inspirert av artister som ikke nødvendigvis trenger å synge selv, slik som Massive Attack. Det har vært vakkert å høre en rå dame synge dette, en som er mye flinkere til å synge enn meg, smiler Amdam.
På et annet spor har han med seg sin egen 15 år gamle datter.
– Det er kanskje første og siste gang hun er med på en av platene mine. Hun ble med pappa i studio på OD-dagen, og jeg spurte om hun kunne synge på en låt, ler han.
Skrev selvbiografi på dassveggen
Nest siste spor, «I’m in a Band», handler om at han akkurat hadde spilt inn sin første 7-tommer med det gamle bandet Onward, rett før han dro til USA.
– Det var jævlig viktig for meg akkurat da. Jeg var en «recording artist», liksom, erindrer Amdam.
– Når man er så ung, er man både ganske avansert og streetsmart, men også naiv. Det har vært spesielt å møte seg selv som 17-åring i døra i dette prosjektet.
Amdam er vant til å jobbe tematisk, og det er heller ikke nytt at han deler fra privatlivet på soloplatene sine.
– For eksempel EP-en Together fra 2021. Det er jo utvilsomt min skilsmisse-EP. Og så har du skiva før der igjen, Bathroom Stall Confessional. Det var også en veldig konseptuell plate. Du vet sånne skriblerier på dassvegger? Det inspirerte meg til å lage en feberaktig, konseptuell selvbiografi, ler han.
Ufokusert og overeksponert
– Selve doen ble skriftestolen. Jeg så for meg å sitte på en offentlig, møkkete dassrekke og skrive fram biografien min. Det skulle være vulgært, det skulle være utbrudd, det skulle være pikk og fitte, det skulle være faen! Fortvilelse og ærlighet. Det ble skrevet med tynn blyant og bred tusj, noe som også ble gjenspeilet med et variert musikalsk uttrykk.
På Air Mail deles det også fra eget liv – fra en ung Torgny, på andre siden av Atlanteren. Alle bildene i albumcoveret har han selv tatt på den tiden: ufokuserte og overeksponerte. Samtidig er også dagens Amdam til stede. Bilder fra hans private fotoalbum, nye og gamle, dukker blant annet opp i musikkvideoene.
SE MUSIKKVIDEOEN til Torgny Amdams «Just Cry» i Ballade video
– Hva tenker du om å dele så mye fra privatlivet?
– Jeg avslører kanskje litt av hva jeg sliter med når jeg bruker disse bildene og opptakene. Samtidig opplever jeg det ikke som privat, men personlig. Jeg tror på å være personlig i kunsten, å gi en tematikk form gjennom å bruke sine egne erfaringer fra verden og i livet.
– Jeg tror det er der vi kommer til å lande når det gjelder KI og musikk. Det vil tvinge oss til å skjerpe oss – både som låtskrivere og som lyttere – og stille spørsmål ved hva som faktisk er genuint og ekte, sier Torgny Amdam. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
KI: – Vil tvinge oss til å skjerpe oss
– Du har poengtert at du ikke har brukt KI i prosessen. Gjør det at uttrykket oppleves mer genuint?
– Ja, jeg tror kanskje det? Jeg har ikke brukt generativ KI, nei. Grunnen til at jeg nevnte det, var at jeg akkurat hadde vært i podkasten til NOPA der vi diskuterte bruk av KI i musikk. Og så så jeg et intervju med Rosalía nylig, der hun var veldig opptatt av det samme i forbindelse med sin siste plate: «No AI, I want it to be very human», sa hun.
– Jeg tror det er der vi kommer til å lande når det gjelder KI og musikk. Det vil tvinge oss til å skjerpe oss – både som låtskrivere og som lyttere – og stille spørsmål ved hva som faktisk er genuint og ekte. Hvorfor skal jeg høre på denne artisten? Har hen noe eget å si? Står noe på spill? Jeg tror det kommer til å bli viktigere og viktigere, avslutter Amdam.
Singlene «Just Cry», «Kjæresten Min» og «I don’t Handle This Very Well» er tilgjengelige på strømmetjenester nå. Albumet Air Mail slippes 6. februar, men allerede 4. februar blir det lyttefest, kunstnerisk innslag og Q&A på Becco i Oslo.
Det endelige tapet av kunstens selvstendighet. Om Suno, Adorno og friksjon
INNLEGG: Spørsmålet om hva musikk skal være har blitt mer viktig og mer politisk enn noen gang. Hans Ole Rian i Creo kommenterer musiker Anders Oddens innlegg "Er musikk gøy å lage?".
Ny digital verktøykasse skal gjøre kulturlivet grønnere
Kulturdirektoratet samler alt kulturaktører trenger for å bidra til et mer bærekraftig samfunn.
Kjære konsertarrangører, ikke svikt oss nå!
INNLEGG: Kjære arrangører – vern om menneskelaget musikk, håndverket, det levende musikklivet. Ta et standpunkt, ber artist og låtskriver Ylva Sofie Lærum.
– Det har vært en ære å jobbe med legendariske Jo Nesbø
Nick Cave og Warren Ellis står bak musikken til Netflix’ norske storsatsing Jo Nesbøs Harry Hole.
KI-assistert musikk har opphavsrett, KI-generert ikke
INNLEGG: Hvor mye menneskelig skapende innsats må til før musikk skapt med hjelp av kunstig intelligens får opphavsrett? TONOs Willy Martinsen svarer på Anders Oddens spørsmål til forvaltningsorganisasjonen.
