Det siste årets debatt om kulturens plass i totalberedskapen har aktualisert hvordan kunst og kultur bidrar til samfunnets motstandskraft i krisetider. Flere aktører i kulturfeltet har etterlyst en tydeligere anerkjennelse av dette i nasjonale beredskapsplaner, og regjeringen har så smått begynt å følge opp.
Noen mener imidlertid at vi mangler en debatt om hvilken kultur som kan, og som ikke kan, få plass i beredskapen, og faren for at kulturfeltets integritet kan ta skade av prosessen.
En av dem som har markert seg tydeligst i arbeidet med å løfte kulturens rolle i totalberedskapen, er lege Cecilie Daae. Som tidligere direktør for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fra 2015 til 2020, og nåværende direktør for Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), har hun erfaring fra både helse- og beredskapssektoren.
Hun har i flere sammenhenger fremhevet hvordan kultur og fellesskap er avgjørende for samfunnets evne til å håndtere kriser, og har vært en pådriver for å inkludere kultursektoren i nasjonale beredskapsstrategier. I dette intervjuet deler hun sine refleksjoner om hvorfor kultur ikke bare er en verdi i seg selv, men også en kritisk ressurs i arbeidet med samfunnssikkerhet.
Cecilie Daae er lege og direktør for det statseide forskningsinstituttet Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). (Foto: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress)
På Ballades spørsmål om hva som fortsatt mangler for at kulturen skal få plass i den norske totalberedskapen, svarer hun med å vise til regjeringens Totalberedskapsmelding, som kom i januar i år. Der heter det at “det er viktig å videreføre sterke og uavhengige medier og kunst- og kulturinstitusjoner som evner å ivareta kulturarv og opprettholde kulturelle aktiviteter under kriser og krig”.
Egen plan for kulturberedskap
– Hvilke konkrete tiltak må til før dette er oppnådd?
– Det bør utarbeides en nasjonal beredskapsplan for kunst- og kulturinstitusjoner basert på en nasjonal risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), svarer Daae.
– Dersom en slik analyse avdekker behov for økte ressurser eller kostnadskrevende tiltak for å få dette til, må jo også dette inn i budsjettdiskusjoner, sier hun.
Videre mener Daae at kultursektoren må “utfordres på egenberedskap mot ulike utfordringer som vil kunne treffe fra pandemi til sikkerhetspolitisk krise og krig”.
– Har det vært reell bevegelse i saken i det siste?
– Det er svært positivt at regjeringen har vært lyttende til alle høringsinnspillene til Totalberedskapskommisjonens rapport «Nå er det alvor. Rustet for en usikker fremtid» (NOU 2023:17, red.mrk.) og har tatt inn et eget avsnitt i Totalberedskapsmeldingen. Både Riksantikvaren og Kulturdirektoratet har jo engasjert seg tydelig i arbeidet for å få kunst- og kulturinstitusjoner inkludert kulturminner inn i totalberedskapsarbeidet, så jeg vil definitivt si ja.
Eksemplene som viser kulturens betydning i krig og kriser er mange, ifølge Daae og andre forkjempere for kulturens plass i beredskapen.
Uten kulturen finnes det ikke noe «vi»
Et seminar om saken på 22. juli-senteret i Oslo i mai ble åpnet av orkestersjef i Kork, Rolf Lennart Stensø, som fortalte om musikkens plass i etterarbeidet etter angrepene i 2011, sett fra NRK og orkesterets synsvinkel.
Rolf Lennart Stensø og Kork. (Foto: Anna-Julia Granberg - BLUNDERBUSS/NRK)
Nylig uttalte Ukrainas kulturminister til Kyiv Post at “den kulturelle komponenten har vist seg å være like viktig som de militære og økonomiske komponentene i landets forsvarskrig mot Russland».
I Sverige har Riksantikvaren utredet etableringen av et nasjonalt «Kulturskyddsråd» for å skape forutsetninger for å samordne beredskapsinnsatser med særlig fokus på kompetanseheving i hele kultursektoren. Og i Finland betraktes kulturen nå som en del av den “nasjonale sikkerhetsstrategien”.
Også kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery berørte tematikken da hun 2. juni holdt Kulturtalen 2025 på Det Norske Teatret, i regi av LO og Arbeidsgiverforeningen Spekter.
Hun viste til at noen mener at kulturen må vike i usikre tider.
– Det er ikke nå vi trenger mindre kunst og kultur. Nei, uten kulturen finnes det ikke noe «vi». Arbeiderpartiregjeringen står fast på det vi har sagt hele tiden: Når det mørkner trenger vi ikke mindre av det som bringer oss sammen. Vårt svar når det mørkner må alltid være mer av det som bringer lys, sa hun.
Når landet nå bruker mye penger på forsvar, kuler og krutt, mener Jaffery at vi ikke må glemme hva det er vi forsvarer:
– Vår kultur, vårt språk og vår identitet.
Jaffery viste også til Cecile Daaes uttalelse i et innlegg sist høst om at «Kunst og kultur bidrar til å bære når alt brister og øker utholdenhet og motstandskraft», og la til at «derfor har kulturen fått en plass i Totalberedskapsmeldingen».
Mål, middel og motstandskraft
Daae peker nettopp på dette perspektivet i den norske Totalberedskapsmeldingen, der regjeringen skriver at «Kultur, kulturarv og kulturaktører er viktige også i kriser og krig. Kulturarven er både mål, middel og motstandskraft».
– Dette handler om at den rollen et kulturuttrykk kan spille går langt utover å støtte samhold og fellesskap. Demokratisk resiliens, det vil si hvordan demokratier utvikler seg til å bli utholdende og motstandsdyktige, har økende aktualitet også som forskningsfelt. Tillit er et nøkkelord, og et levende kulturliv tror jeg er en viktig dimensjon for å ivareta nettopp det, sier Daae.
Bilde fra seminar på 22. juli-senteret om musikk, kultur og nasjonal beredskap, 22. mai 2025. Fra venstre: Rolf Lennart Stensø, orkstersjef i Kork, Cecilie Daae fra NKVTS, Lena Fahre, direktør ved 22. juli-senteret, Jon-Roar Bjørkvold, professor eremitus i musikkvitenskap og Kristin Danielsen, direktør i Kulturdirektoratet. (Foto: Christian Janicki-Berg)
Totalberedskap koster penger
– Betyr det at vi skal ta penger fra tanks-budsjettet og bruke det på jazz?
– Videreutvikling av totalberedskap og totalforsvar må skje langs ulike dimensjoner for at det skal bli meningsfullt. Sivil-militært samarbeid omhandler å utvikle både forsvaret og sivile kritiske samfunnsfunksjoner sammen og parallelt. Man vinner ikke en krig med tanks alene, et solid og motstandsdyktig sivilt samfunn er avgjørende også for forsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig. Så ja; vi må bruke penger også på å videreutvikle totalberedskap i Norge samtidig som forsvaret styrkes. Og det må sees i sammenheng. Derfor er den viktigste anbefalingen fra Totalberedskapskommisjonen, som er tatt videre i den nye Totalberedskapsmeldingen, om å prioritere en langtidsplan for sivil beredskap, av avgjørende betydning. Da kan også ulike prioriteringer og områder som må styrkes planlegges inn, herunder kulturliv, kunst og kulturinstitusjoner og kulturminner, sier Daae.
– Bør vi avgrense en innlemmelse av kultur i beredskapen til spesifikke kulturuttrykk? Er det naturlig å tenke seg at provoserende, ubehagelige og eksperimenterende kunstuttrykk vil ha en like naturlig plass her som andre uttrykk?
– Jeg tror det er av avgjørende betydning at alle uttrykk får rom og utviklingsmuligheter, også i vanskelige og til dels skremmende tider som nå, svarer Daae.
Advarer mot forflatning av kulturen
I forrige runde av diskusjonen om kultur og beredskap i vinter skrev kulturhistoriker og seniorforsker ved Telemarksforsking, Ole Marius Hylland, et innlegg i Aftenposten hvor han stilte seg kritisk til ideen om å innlemme kulturen i beredskapsplaner. Han fikk mange reaksjoner, blant annet anklager om at han manglet respekt for de som forsvarer landet vårt.
Hylland er fortsatt bekymret for at det oppstår en fare for forflatning av kulturen når den blir en del av beredskapen.
– I beredskapsretorikken snakkes det blant annet om at kultur kan være en samlende, nasjonsbyggende og helende kraft, særlig når våre verdier og våre territorier blir truet. Da er spranget kort til at all kultur også skal ha denne kraften, og at det er et kriterium for å vurdere kulturens verdi. Da blir mangfoldet i kulturen trolig kraftig redusert, siden ikke all kultur kan, skal eller bør ha samlende og byggende kollektiv kraft, sier han til Ballade.
Ole Marius Hylland, seniorforsker i Telemarksforsking. (Foto: Telemarksforsking)
Hylland vil at vi diskuterer hva som egentlig menes når alle, mer eller mindre reflektert, sier at kultur er en del av beredskapen, og om det kan tenkes at man mister noen viktige kulturelle verdier av syne når dette blir en så sentral legitimering av viktigheten til og finansieringen av kultur.
Hvilken type kultur?
På spørsmål om eksempelet Ukraina, og uttalelsen nylig fra landets kulturminister om kulturens verdi, svarer Hylland at kultur åpenbart kan være viktig i krig og konflikt.
– Men hvilken type kultur? Det jeg refererte til som formidlede erfaringer fra Ukraina, var at det var den patriotiske, heltedyrkende, nasjonale kulturen som ikke overraskende ble viktig.
– Mener du at arbeidet for å gjøre kulturen til en del av totalberedskapen kan svekke arbeidet for et mangfoldig kulturliv også i fredstid? I så fall hvordan?
– Jeg mener i hvert fall at det er viktigere enn noen gang å diskutere forholdet mellom kultur, identitet, verdier, nasjonalisme og mangfold, særlig i lys av den nye forsvars- og beredskapsretorikken.
Hylland mener at kultur “selvsagt er viktig for mennesker i krisesituasjoner”, og understreker at han har stor tiltro, særlig til musikkens evne til å trøste, berøre, samle, motivere. Samtidig er det veldig uforutsigbart akkurat hvilken kultur eller hvilken musikk som har denne funksjonen. For mange er det kanskje like mye Taylor Swift eller Bon Iver som det er Ole Paus. Og slik må det nesten være, avslutter Ole Marius Hylland ved Telemarksforsking.
OM TOTALBEREDSKAP
Totalberedskapen omfatter hele samfunnets evne til å forebygge, håndtere og komme seg etter kriser – sivile som militære. Den militære beredskapen er en mer avgrenset del av dette.
I juni 2023 kom NOU-en "Nå er det alvor. Rustet for en usikker fremtid", og 10. januar 2025 kom "Totalberedskapsmeldingen. Forberedt på kriser og krig", en tilråding fra Justis- og beredskapsdepartementet, godkjent i statsråd samme dag.
Så vanskelig er det ikke
Hva om likestilling på festivalene bare var...helt vanlig?
Dette ble vedtatt på Tonos årsmøte 2025
Under årets møte ble de fleste foreslåtte endringene i vedtektene vedtatt, men noen sentrale forslag falt.
Utlysning av Egil Storbekkens musikkpris 2025
Nå kan du foreslå kandidater til Egil Storbekkens musikkpris 2025, til personer som har gjort en ekstraordinær innsats i norsk folkemusikk. Frist 20. august.
Komponist Halvor Haug har gått bort
"Haug er ikke bare en av de ypperste norske komponistene gjennom tidene, han er rett og slett en av de mest seriøse i vår tid," skrev tyske Christoph Schlüren om Halvor Haug i en hyllest da komponisten fylte 70.
Hvor brenner det, Jørgen Myhr Stokke, Achy Ouafik og Sten Ove Toft?
Oslo kryr av mange små og mellomstore scener sammenlignet med andre skandinaviske byer. Men evner bransjen å bevare en grasrot av ny kreativ musikk og bransje? Og hva kjennetegner egentlig en vellykket undergrunnsscene?
Ballade video spesial: Grimstad kaller
Vi presenterer ti av bidragene til årets musikkvideo-program under Kortfilmfestivalen i Grimstad.
