Illustrasjonsbilde. Bildet er fra Stavernfestivalen 2022, på en konsert med Sondre Justad.(Foto: Maja Moan)
Ikke bare øl og sirkus: en refleksjon over kunsten rolle i festivalsesongen
Det er festivalsesong, og betimelig å spørre om kunsten er mer enn fest og moro, mer enn øl og selfies, mer enn penger i kassa og turister på campingen. Gjør kunsten egentlig nytte på et bredere plan? spør viserektor, professor og styreleder Rikke Gürgens Gjærum.
Kronikken ble først publisert i avisen Nordlys, 5. august 2024.
Av
Rikke Gürgens Gjærum. (Foto: Odd Leif Andreassen)
Direktør i Kulturdirektoratet, Kristin Danielsen, skriver i Klassekampen 12. juli at «et samfunn rikt på kunst og kultur står tryggere og mer samlet mot en ytre fiende. Skal du ødelegge et land og fordrive menneskene, tar du kulturen fra dem». Og hun har helt rett, men vi har i Norge en altfor lav bevissthet om kunsten og kulturens uunnværlige rolle.
En samfunnsdriver eller fest og moro?
Kunsten, ofte sett på som pynt på kaka, luksus eller estetisk nytelse, er faktisk en fundamental byggestein i ethvert samfunn. Den er en kilde til nytenkning, dannelse og etisk bevissthet. Men i en verden hvor økonomisk gevinst ofte veier tyngre enn kulturell rikdom, er det viktig å stille spørsmålet: Gjør kunsten noen nytte?
André Bjerke stilte dette spørsmålet i sitt kjente dikt «Kunstneren» allerede i 1951. Der kan vi lese svaret fra «en myndig stemme, en baryton av næringsvett»: “Om kunst gjør noen nytte? Spør De meg, som går den brede næringsvei, vil svaret bli et avgjort nei. Hva nytte har man sosialt av maleri, skulptur og sang? Er ikke kunst, oppriktig talt, et annet navn på lediggang?»
Verden har gått videre, for dagens næringslivsstemme ville nok sagt: «Klart kunst gjør nytte!». Utsagnet vil mest sannsynligvis komme fra en festivalleder med fullbooket program og håp om rekordhøyt ølsalg inn i de sene nattetimer. Men nettopp derfor må jeg minne om kunsten er noe mer, dypere og bredere. For artister dukker ikke opp fra intet og bringer klingende mynt i kassa. De utvikles, dannes og formes i en kultur der de kan blomstre før de kan bidra til stedsutvikling eller markedsføring.
Kunst for kunstens skyld?
Kunsten er et selvstyrt samfunnsfelt for å sikre kritiske røster og skapende uavhengige praksiser, men den er også dypt integrert i samfunnets maskineri. Den påvirker nasjonsbygging, skaper ritualer, men utvikler også økonomi, utdanning og personlig identitetsutvikling. Kunstens rolle strekker seg fra å være en næring og samfunnsbygger til å være en del av utdanningsløpet, hvor den bidrar til kulturdannelse.
Men kunstens viktigste verdi ligger kanskje i dens evne til å forme og utfordre vår forståelse av verden og oss selv. Gjennom kunstneriske uttrykk får individer muligheten til å utforske og uttrykke unike perspektiver, noe som er avgjørende for et sunt og dynamisk samfunn.
Eksemplenes makt
Kunsten utfordrer, provoserer, inspirerer, og skaper rom for motstand, dialog og refleksjon. Gode eksempler fra nord til sør: Slampoet Ingvild Austgulen som med myk stemme slår hardt mot det grønne skiftet, aksjonistiske Nordting som setter søkelys på maktkamp, politikk og grådighet, performancen «Abundance», som kritisk iscenesetter kampen for naturmangfold, alle på plakaten til Festspillene i Nord-Norge (i juni, red. mrk.) i år.
Mange husker nok også den mye omtalte forestillingen «Ways of Seeing» på Black Box. På NRK viste de dessuten en scenisk livestreamet lesning av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport på selveste Nationaltheatret. De hadde et sterkt budskap til Norge. Vi lyttet og stoppet opp. Kvääniteatteri tok initiativ til lesningen, og fikk med seg Nationaltheatret og Festspillene i Bergen for å gi liv til de ellers så tørre ordene – gjennom nettopp kunsten.
Ledige stillinger
Kunsten fungerer altså som en nødvendig driver for nye tankebaner, samfunnskritikk, politikk, innovasjon, utdanning og etisk refleksjon som for eksempel debatter om AI.
Kunsten gjør nytte på så mange plan. Den må ikke forstås som kun pynt på kaka ved feiringer eller fest og øl i sommerferien, slik mange tenderer til å tro. Vi kjenner jo debatten, ledet an av Norske Kulturarrangører og NOPA (Norsk forening for komponister og tekstforfattere), om «skravlere» på konsert som er der for å feste, ikke for å oppleve musikken. Debatten er krevende, særlig for festivalene på sommerstid.
Fra utdanning til terapi
Mange unge, blant annet William Matteus Fonn, en ung stemme fra Valdres, påpeker dessuten hvordan kreativitet for ofte blir nedprioritert gjennom utdanningssystemet, som fokuserer mer på memorering enn på innovativ tenkning. Dette er bekymringsfullt, da kreativitet er en nødvendig drivkraft for fremtidig innovasjon, problemløsning og utvikling av ny kunst.
Men kunsten har også en terapeutisk verdi. Den kan bidra til å løse personlige og samfunnsmessige utfordringer og styrke livskvaliteten. Estetiske fag tilbyr øyeblikk som setter mennesker i bevegelse, både fysisk, emosjonelt og mentalt. De gir rom for utforskning av det ukjente og skaper læreprosesser som er både subjektive og relasjonelle. Dette er læringsprosesser som ikke bare handler om utvikling av kunstneriske ferdigheter, men om utvikling av individets og samfunnets kreative kapasitet.
Digitalisering
I en tid hvor digitalisering, algoritmer og teknologisk utvikling transformerer våre liv, er det viktigere enn noen gang å bevare og styrke kunstens rolle. Kunst er ikke bare nyttig, men essensielt for vår evne til å navigere i en stadig mer kompleks og iscenesatt verden. Kampen som nå pågår om Oslo Nye sin eksistens, burde interessere et bredt lag av befolkningen fordi den eksemplifiserer den tilspissede konflikten mellom økonomisk gevinst og kulturell rikdom.
Kunsten er for alle
Kunst og kreativitet er uunnværlig i et sivilisert samfunn. Selv Forsvaret har egne «kunsttropper» for å være brobygger og kulturbærer, og for å opprettholde samlende ritualer, moral og forankring. Som samfunn må vi derfor styrke vår forpliktelse til å integrere og respektere kunsten i alle livets aspekter, både i lokalsamfunn, i nasjonsbygging og internasjonale relasjoner.
Kunsten gjør mer enn å fylle våre liv med festivaler – den er mer enn øl og sirkus. Den beriker våre liv med mening og forståelse. Den utfordrer oss til å tenke nyere og lengre, føle dypere og se verden gjennom et bredere perspektiv. I et samfunn som stadig søker etter bærekraftige og inkluderende løsninger er kunsten ikke bare nyttig, den er uunnværlig.
Dette er en kronikk fra en ekstern bidragsyter, der forfatteren av teksten gir uttrykk for sine meninger og refleksjoner.
Red. mrk.: Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. NOPA, Norsk Komponistforening og Musikkforleggerne er medlemmer i Foreningen Ballade.
