Fra min side gikk jeg inn i denne debatten med et forsvar for Marcus Paus´ frihet til å skrive som han ønsker eller føler for, ved å imøtegå Olav Anton Thommesens innlegg «Annen gangs er som regel annenrangs». Dette ordskiftet dreier seg om synet på og bruken av tradisjon. Det gjelder spørsmålet om kunstnerisk frihet. Til frihet hører både eksperimentet og tradisjonen, kort sagt et nødvendig rom for stilistisk bredde i nåtidsmusikken.
En enkel og lett gjenkjennbar stil kan overflatisk oppfattes som banal og reaksjonær. Dette var det gjeldende synet på Gustav Mahlers musikk helt fram til man på 1960-tallet gjenoppdaget ham. Da hørte man ikke lenger bare banale melodier og hornsignaler, men innså at komponisten loddet de store dybder.
Hellstenius mener jeg terper på gamle motsetninger, det kan så være, men det ligger meg så sterkt på hjertet å sprenge den innsnevringen av det musikalske uttrykk som har splittet komponistmiljøet de siste tiårene. Det er engasjementet for full bredde i nåtidsmusikken som er mitt anliggende. Det handler på ingen måte om å underkjenne mine yngre kollegers stiluttrykk. Tvert i mot har jeg gledet meg storlig over å oppdage talent og engasjement bl.a hos de studenter og yngre kolleger som Hellstenius nevner. Selv har jeg fulgt deres utvikling med interesse, men det må innrømmes at jeg savner tilsvarende raushet fra modernistenes side.
Selv har jeg vært innom mange ulike stiluttrykk, men min interesse for kombinasjonen av drama, poesi og musikk har gjort det narrative og dramatiske uttrykket til den store utfordringen for meg. Det blir et tankekors at denne musikken blir motatt med større oppmerksomhet i utlandet, f.eks. i Russland og Tyskland, enn her hjemme. Forklaringen er kanskje at denne type musikk samspiller med de store felles europeiske tradisjoner, ikke bare i musikk, men også i litteratur, billedkunst og idehistorie. I den litteraturvitenskapelige fagligheten omtales dette som intertekstualitet. En forutsetning for å sette pris på denne musikken, er at man har glede av å være en del av og videreføre den store europeiske kulturtradisjonen.
Ragnar Søderlind, komponist og prof. em. ved Norges Musikkhøgskole.
Ballade og Ny Musikks visuelle historie: Kunstner Terje Roalkvams plakater og tidsskrift på utstilling
Sjelden anledning til å se norsk musikk- og magasinhistorie i grafisk form! Siste helg med utstilling av kunstner Terje Roalkvams plakat- og tidsskriftdesign 25. og 26. oktober.
NRKs musikkdekning: – Det handler ikke om nostalgi, det handler om ansvar
For mange har det vært sårt å se sentrale sjangerprogrammer forsvinne fra NRK, inkludert for programlederne selv. Etter en heftig debatt prøver radioprofilene selv å forstå hva som ligger bak – og hva som skjer videre.
En æra går mot slutten: Norske albumklassikere legges ned
11. januar 2026 tar Norske albumklassikere pause på ubestemt tid. På fem år har de gitt ut mer enn 1000 album og bøker.
Årets solistpris 2025 til sopran Victoria Randem
– Victoria Randem er et strålende eksempel på det utrolig høye nivået på norske sangere for tiden, sier Peter Herresthal, styreleder i Den norske solistpris.
Hilmarprisen 2025 til koreograf og danser Sigurd Johan Heide
Heide får prisen for "enestående arbeid med å fornye og løfte norsk folkedans – både som kunstform og som levende kulturarv", sier juryen.
– Jeg skriver meg litt fri fra alt
Hun spiller trommer med hele kroppen, rapper med lavmælt autoritet og skriver låter som er klokere enn henne selv. Øyunn har funnet ny kunstnerisk frihet i Danmark – og nå slipper hun sitt mest ærlige album så langt.
