Sist uke skreiv ballade.no om de nye reglene to samiske festivaler presenterte til sitt publikum i sommer. Målet med reglene er å motarbeide det som kalles kulturell appropriasjon, et fenomen som kan følge intendert elelr uintendert med når minoriteters kultur trekker publikum, eller vekker oppmerksomhet. Den forenkla Hollywood-versjonen av en urfolksdrakt som «indianerdrakt» på karneval er et kjent eksempel.
Artist Elin Kåven har skrevet om hvorfor hun er uenig med to av reglene på Márkomeannu og Riddu Riđđu. I innlegget sitt på iTromsø skriver hun blant annet at
«Det er to regler hos Riddu Riđđu og Márkomeannu jeg stiller store spørsmålstegn ved. Hjelper de faktisk? Eller begrenser de det samiske samfunnet?
«Det er ikke lov å etterligne joik,» står det i festivalvett-reglene.
Først jeg vil bare nevne at forskjellen mellom den nevnte setningen og «det er ikke lov å joike» er kun ett ord. Og vi kjenner alle til vår historikk når det kommer til joik. Det var forbudt. Man ble straffet for det.
Kirken er nå skilt fra staten, og i dag er det lov til å joike i dette landet. Hvorfor skal vi samer lage en slik regel for oss selv? Vi som ventet tiår for å få lov til å joike? Jeg lurer på om dette er en videreføring av en oppførsel vi har lært av våre kolonister.
Det første man gjør når man skal lære seg joik er å etterligne joik. Det er helt umulig å lære seg joik uten å herme først.»
Og videre mener Kåven:
««Samiske trommer er hellige, og skal kun brukes av de som er egnet,» står det også i reglene.
Når man ser på historien, så var trommer også forbudt. Alle samiske trommer. Uansett om det var en noaidi eller ikke som eide tromma, så skulle den brennes. I historiebøker leser man om at de fant mengder med trommer. I nesten hver gammel/lávvu var det en tromme. Det tolker jeg som at det var ikke bare noaiden som hadde tromme, så den måtte ha blitt mye brukt. I dag er det ikke lengre forbudt med tromme.
Min mening er at alle samiske trommer er hellige, ja, på samme måte som et bål er hellig.
Jeg ser forskjell på en «samisk tromme» og en «meavrresgarri»/«runebomme». Dette fordi en tromme er et instrument som finnes over hele verden – uten unntak. Og den synes jeg kan brukes som musikkinstrument når det er naturlig.
En rammetromme laget av tre dekket med reinskinn, kanskje laget av en same eller i Sápmi, ser jeg på som en samisk tromme. Den er skapt på den samiske måten. Jeg vet ikke hvor mange som er enige med meg i dette, men jeg mener at den kan brukes som et musikkinstrument av langt flere enn bare noaider, om det faller seg naturlig.
Sajje Solbakk presenterte reglene mot kulturell appropriasjon for «å øke tryggheten blant våre festivaldeltakere», sa hun i juli. Hun er festivalsjef for Riddu Riđđu. (Foto: Pressefoto)
En trommemaker kjenner tromma, og kan vite noe om egenskapene til tromma mens den blir bygd, og derfor vite noe om hva den passer å bli brukt til. Man kan også ha en intensjon om hva den skal brukes til når den bygges.»
Hele Kåvens innlegg kan leses her.
Kåven mener også hun ser en tredje vei: ««Vis hensyn og respekt ved bruk av samiske kulturuttrykk som kofte, joik, språk og tromme. Vår kultur er sårbar, og det er ikke alltid passende for ikke-samer å bruke disse uttrykk.»
Jeg har skjønt at de nyskrevne reglene er mest ment til utenforstående som ikke har så mye kunnskap om samer. Men i verste fall så begrenser de nevnte reglene samisk samfunnsutvikling mer enn de beskytter festivaldeltakere.»
Heim i Oslo World: – Ringverknadane er ganske massive
– Du er avhengig av eit sterkt kulturliv i landet du bur i for å ha eit godt liv. Gjennom 20 år har Alexandra Archetti Stølen gjort sitt for akkurat det – i Oslo World.
– Du må være skamløs
Fra punkfanziner på Blitz til redaksjonen i Aftenposten: Nazneen Khan-Østrem har erfart musikkjournalistikken fra innsiden. Nå ser hun tilbake på sin tid som polemisk skribent – og frem mot et felt hun mener trenger mer mangfold, mer galskap og langt flere som tør å være en skikkelig «pain in the ass».
Høstfest og heder til musikkskaperne
NOPA-prisene 2025 ble delt ut mandag kveld, der hedersprisen gikk til Åge & Sambandet, Sverre Indris Joner ble utropt som årets opphaver og Sanyu Christine Nsubuga fikk den gjeve tekstprisen.
– Gode tekster går aldri ut på dato
Norsk Viseforum feirer 50 år med utsolgt jubileumskonsert på Gamle Logen.
Ballade video: Biff à la Niilas
Vi ser fillm med Sassy 009, Iris Caltwait, Emmerhoff & The Melancholy Babies, Les Dunes, Torgeir Waldemar, Anna Of The North, Neon Ion og Niilas.
Bjørn Eidsvåg utnevnt til St. Olavs Orden
Den folkekjære artisten blir kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sitt fremragende musikalske virke.
