4. mai arrangerte vi et forskningsseminar på Litteraturhuset i Oslo. Temaet var musikklivet i Norge under okkupasjonen, og seminaret er nummer to i en serie som ble innledet i fjor, med tilsvarende seminarer ved Nasjonalbiblioteket og Bergen Offentlige Bibliotek.
I dag vet vi mye om de politiske, sosiale og økonomiske forhold under norsk okkupasjonstid. Musikkens sentrale rolle innenfor tyskernes okkupasjonspolitikk er imidlertid fortsatt et lite utforsket tema. En viktig årsak til dette er at man i den kollektive forsoningens ånd la lokk over det som foregikk i Norge under tyskernes femårige regime. Over 70 år etter krigens slutt har åpningen av arkivene ført til at mye materiale igjen er blitt tilgjengelig. Dermed oppstår muligheten å undersøke det svært sammensatte tidsbildet på systematisk vis.
Prosjektets mål er å undersøke tyskernes mangslungne innflytelse på norsk musikkliv i tidsrommet 1930–45, med grunnlag i de mange nye funnene som er gjort i norske og tyske arkiver. Dette er en krevende øvelse, som ikke kan gjennomføres av norske musikkhistorikere alene. Senter for Griegforskning i Bergen har derfor tatt initiativ til et forskningssamarbeid med norske og tyske spesialister på krigshistorie, propaganda og nazisme, i samarbeid med Universität Münster.
Det er viktig for prosjektet at delresultater fortløpende legges fram, for et større forskningsmiljø og det allmenne publikum, i form av jevnlige seminarer og konferanser.
Fjorårets tema var den politiske dragkampen om nasjonalikonet Grieg under 100-års-jubileet for hans fødsel i juni 1943. I seminaret ble det presentert hittil ukjente kilder fra norske og tyske arkiver, som dokumenterer hvor sentral Grieg var i tysk propaganda, og hvordan denne massive kulturelle invasjonen ble møtt av den norske, sivile motstanden.
Målet med det nylig arrangerte seminaret var å synliggjøre bredden av perspektiver på datidens musikkliv, illustrert gjennom casestudier som representerer ulike parter: jødiske musikere, norske komponister og tyske kulturbyråkrater.
Historikeren Bjarte Bruland, som nettopp fikk utgitt den mest omfattende studien gjort om Holocaust i Norge, innledet seminaret ved å kaste lys over norsk anti-jødisk politikk og konsekvensene denne hadde for forfølgelsen av navngitte jødiske musikere i Norge.
Musikkviteren Ingrid Loe Dalaker stilte seg kritisk til den forenklede begrepsbruken i debattene rundt norsk musikkliv under krigen. Hun illustrerte poenget sitt ved å bruke Klaus Egge som eksempel på hvordan en mer differensiert anvendelse av begrepet ’nasjonalisme’ bidrar til å forstå norske komponisters forhold til de ideologiske strømningene som gjorde seg gjeldende i Norge etter 1905.
Les også: Musikkens mørke historie
Arnulf Mattes fulgte opp med å vise musikalske eksempler fra de tallrike nasjonale oratorier komponert og fremført på 1930- og 1940-tallet. Gjennom å låne fra tyske musikalske forbilder i sine verker, bidro norske komponister til å fylle behovet for nasjonal ’storhet’ gjennom 1930-årene. Under NS-regimet, med sin propagandiske iscenesettelse av den nordisk-germanske rasens overlegenhet, fikk det norske storhetsbegrep plutselig helt annen betydning.
Michael Custodis ga et innblikk i rivaliseringen mellom ulike aktører tilknyttet ’Reichskommissariat Norwegen’, det nasjonalsosialistiske styre i Norge, og Goebbels maktsentrum i Berlin. Custodis viste fram en hel rekke nye kilder som illustrerer maktspillet som var regissert av Terbovens i dag nesten ukjente tillitsmann Georg Wilhelm Müller, som også sto bak kulturpolitikken til Quislings ministre Gulbrand Lunde og Rolf Jørgen Fuglesang.
Seminaret i Oslo skal følges opp av en ny konferanse i Bergen i mars 2018. Da setter vi søkelys på politiseringen av musikken i Norge sett fra et europeisk perspektiv. Takket være bevilgningen fra Det tyske forskningsrådet, Deutsche Forschungsgesellschaft, vil Custodis sette i gang med sin forskningsgruppe i august 2017 og studere den tyske politikkens innflytelse på norsk musikkliv 1930–45. På sikt skal det norsk-tyske samarbeidet utvides til å bli en europeisk satsning om musikk og politikk i Norden.
Med dette initiativet ønsker vi å få norsk musikkforskning på banen i en tid der flere arkiver åpnes, og før de siste tidsvitner faller bort. Det er på høy tid å få fram musikkens sentrale betydning for den ideologiske kampen under okkupasjonen, sett i sammenheng med nasjonsbyggingen før 1940 og den nasjonale erindringskulturen etter 1945.
Arnulf Mattes, førsteamanuensis ved Senter for Griegforskning ved Universitetet i Bergen og Michael Custodis, professor i musikkvitenskap ved Universität Münster.
Ballade video: Knask eller knep
Vi banker på dørene med Seigmen, Jørgen Nordeng med Torgeir Waldemar, Nonne x 2, Nothing Personal x 2, MIIA og Gothminister.
Ragnhild Godal ny sjef for Hilmarfestivalen
– Hilmarfestivalen beveger seg i spenningsfeltet mellom arv og fornyelse, kan det bli bedre?
Heim i Oslo World: – Ringverknadane er ganske massive
– Du er avhengig av eit sterkt kulturliv i landet du bur i for å ha eit godt liv. Gjennom 20 år har Alexandra Archetti Stølen gjort sitt for akkurat det – i Oslo World.
– Du må være skamløs
Fra punkfanziner på Blitz til redaksjonen i Aftenposten: Nazneen Khan-Østrem har erfart musikkjournalistikken fra innsiden. Nå ser hun tilbake på sin tid som polemisk skribent – og frem mot et felt hun mener trenger mer mangfold, mer galskap og langt flere som tør å være en skikkelig «pain in the ass».
Høstfest og heder til musikkskaperne
NOPA-prisene 2025 ble delt ut mandag kveld, der hedersprisen gikk til Åge & Sambandet, Sverre Indris Joner ble utropt som årets opphaver og Sanyu Christine Nsubuga fikk den gjeve tekstprisen.
– Gode tekster går aldri ut på dato
Norsk Viseforum feirer 50 år med utsolgt jubileumskonsert på Gamle Logen.
