Ved opprettelsen i 1979 overtok MIC samtlige originalmanuskripter til musikkverker som var deponert i Norsk Komponistforening. Manuskriptsamlingen har med årene vokst og inneholder i dag ca. 7000 verker av norske komponister fra det 20. og 21. århundre. Den årlige tilvekst er på 200 – 300 verker.
En sentral virksomhet ved MIC er å gjøre dette materialet tilgjengelig for framførelser, musikkforskere, media, og andre brukere i inn- og utland. Dette har til nå skjedd ved fotokopiering.
Norsk musikkliv har vært herjet av noen skjebnesvangre branner. Da MIC ble opprettet hadde man fortsatt den tragiske brannen i 1971, hvor mesteparten av Geirr Tveitts livsverk ble flammenes rov, friskt i minne. Midt på 1980-tallet brant Norsk Musikforlags arkiv. Sikring av MICs unike materiale har derfor vært høyt prioritert. Dette har hittil skjedd i form av mikrofilm oppbevart i bankboks. Ulempen med dette er både at mikrofilming er en tungvint prosess og at filmene ikke kan brukes til produksjon av noter, hvis ulykken skulle være ute. Gjennom digitaliseringsprosjektet vil MIC kunne skanne inn alle verkene som ligger lagret i MICs hvelv, og sikre dette ved en sikkerhetskopi av alle data som oppbevares utenfor huset. Samlingen teller i dag ca. 500.000 sider, så det er et stort arbeid som venter.
For MICs kunder vil prosjektet først og fremst innebære at man på sikt vil kunne integrere notebildene i verkkatalogen og legge ut eksempler fra partiturene på internett, noe som vil gjøre det lettere å studere deler av verkene før man evt. bestiller verket for framføring.
MIC benytter seg av såkalt «publishing on demand», dvs. at for hver bestilling hentes originalmanuskriptet fram fra arkivet for så å bli kopiert i vårt hustrykkeri. MIC kopierer årlig rundt 300.000 sider med noter. Gjennomsnittlig ventetid er en uke. Et digitalisert arkiv vil effektivisere dagens noteproduksjon betraktelig og høyne kvaliteten på kopiene vesentlig. På sikt vil det også kunne bli aktuelt å gi tilgang til nedlasting av hele verker fra internett. Sistnevnte tilbud ligger nok noe frem i tid bl.a. p.g.a. sikrings- og rettighetsspørsmål.
MICs direktør, Morten Walderhaug uttaler til Ballade:
— Tilskuddet fra Norsk kulturråd er meget gledelig, og muliggjør en umiddelbar oppstart av et omfattende og viktig arbeid, som vil komme alle brukere av norsk musikk i inn- og utland til gode i årene som kommer.
– Ballade er et sted hvor journalistiske prinsipper teller
I et kvart århundre har Ballade.no åpnet rom for stemmer som sjelden høres, og løftet blikket mot det som ofte faller utenfor. Slik ble magasinet et arkiv, en skole – og et frirom.
Øystein Strand er ny direktør for Kulturdirektoratet
Strand har bred erfaring fra kulturforvaltning og -byråkrati og som kulturleder, og går fra KORO – kunst i offentlige rom til landets største kulturinstitusjon.
Det var en gang en kantor
ESSAY: Hva står på spill når det er krise i kirkemusikken? Hva vil skje med kantoren i åra som kommer? Prest og scenekunstner Margrete Kvalbein lar glimt fra Haldens kirkemusikalske liv kaste lys over sakene.
Kommer AI-musikk snart ut på vinyl?
KRONIKK: Vi kan ikke skru tiden tilbake. Men av hensyn til vår kultur, menneskelighet og rettferdighet må vi sette mye tydeligere begrensinger på AI enn hva vi har nå, skriver musiker, låtskriver og filmskaper Henning Andersen.
Fra kull til kultur
Longyearbyen har vært i en gradvis omstilling fra gruvedrift til et bredere næringsliv, der turisme, forskning og kultur nå står sentralt. Hvordan står det til med musikken i dag, og fremover, 78 grader nord?
Storbekkens Musikkpris 2025 til Ånon Egeland
Årets utmerkelse går til en bauta innen folkemusikkmiljøet, sier juryen, som overrekker prisen til musiker og pedagog Ånon Egeland på Riksscenen 25. oktober.
