Agnete – «Tundra» (EP, Aiko Music)
Tundra (Aiko Music 2021/Foto: Lena Kristiansen, Johannes Foslund) (Foto: Aiko Music)
Denne EP-en kommer etter at sanger og artist Agnete Saba har fortalt åpent om hvor jævlig angst kan gjøre livet. Hun slo igjennom kjempeung som frontfigur i The BlackSheeps. I 2020 var hun blant artistene som sang hverandres låter i TV-programmet Hver gang vi møtes. Mange har sett med empati og følelsen av tap, på hvilken ung artistkarriere vi kunne sett blomstre, men som hengende i mentale tornekratt. Plata starter med tittelsporet, denne platas beste: Lett i steget, og en isblå stemning i overgangene, før et deilig refreng med plass til både popdrømmer om dans i det fri og bildet av tundraen i en plaget sjels indre.
Og bare for å bli ferdig med denne Drecker-sammenligninga mi: Jeg assossierte til Dreckers stemninger i nevnte, mer enn at de deler samme tittel (Anneli Dreckers solodebut fra 2003 heter «Tundra»). Når Agnete kommer inn på låt nummer tre «Beginning of the End» er også måten å synge på ganske lik, når anslag som i Dreckers ettertankepop er der igjen. Tilfeldig? Ja, det tror jeg! Og det ville kun vært en styrke, om fire av seks låter hos Agnete var sterkere.
Platas relasjonslåt blir derimot kjedelig. Uten det lille ekstra, motstand eller en medrivende finte, blir «Boo» om en som dukka opp i livet for intetsigende.
Den tunge tida: Forhold til musikk og menneskene som lager den farges ofte av det vi veit om dem. Be meg gjerne vurdere musikk uten alt utenomsnakket, eller … nei. Hadde jeg ikke hørt om Agnetes angst før jeg hørte musikken, hadde faktisk denne EPen stilt enda svakere. Jeg lytter etter kreftene hennes når hun synger om å komme seg over. Klar som et stykke is er stemmen. Men jeg trenger noe mer overraskende for å bli dratt inn. Personlig blir jeg lett ganske irri av RnB-influert vokalpop som skal vrenge ut personlig styrke i ei låt som flyter som sirup – om den ikke er god nok til plassen den krever. Og det er dessverre ikke «Solid», sjølve finalelåta her, den som skulle befeste styrken, vise hvor sterk og hel personaen kom seg ut på den andre sida av problemene. Ei låt som roper, og da snakker jeg ikke bare om vokalteknikk, for det er ingenting i veien med stemmen. Dén er stor og sterk og kunne fyra meg skikkelig opp.
Ballade video: Knask eller knep
Vi banker på dørene med Seigmen, Jørgen Nordeng med Torgeir Waldemar, Nonne x 2, Nothing Personal x 2, MIIA og Gothminister.
Ragnhild Godal ny sjef for Hilmarfestivalen
– Hilmarfestivalen beveger seg i spenningsfeltet mellom arv og fornyelse, kan det bli bedre?
Heim i Oslo World: – Ringverknadane er ganske massive
– Du er avhengig av eit sterkt kulturliv i landet du bur i for å ha eit godt liv. Gjennom 20 år har Alexandra Archetti Stølen gjort sitt for akkurat det – i Oslo World.
– Du må være skamløs
Fra punkfanziner på Blitz til redaksjonen i Aftenposten: Nazneen Khan-Østrem har erfart musikkjournalistikken fra innsiden. Nå ser hun tilbake på sin tid som polemisk skribent – og frem mot et felt hun mener trenger mer mangfold, mer galskap og langt flere som tør å være en skikkelig «pain in the ass».
Høstfest og heder til musikkskaperne
NOPA-prisene 2025 ble delt ut mandag kveld, der hedersprisen gikk til Åge & Sambandet, Sverre Indris Joner ble utropt som årets opphaver og Sanyu Christine Nsubuga fikk den gjeve tekstprisen.
– Gode tekster går aldri ut på dato
Norsk Viseforum feirer 50 år med utsolgt jubileumskonsert på Gamle Logen.
