Agnetes angstpop
Agnete Saba har laget popsanger av kampen mot angsten. Klar som et stykke is – men for ofte blir EPen også flat og intetsigende.
Agnete – «Tundra» (EP, Aiko Music)
Tundra (Aiko Music 2021/Foto: Lena Kristiansen, Johannes Foslund) (Foto: Aiko Music)
Denne EP-en kommer etter at sanger og artist Agnete Saba har fortalt åpent om hvor jævlig angst kan gjøre livet. Hun slo igjennom kjempeung som frontfigur i The BlackSheeps. I 2020 var hun blant artistene som sang hverandres låter i TV-programmet Hver gang vi møtes. Mange har sett med empati og følelsen av tap, på hvilken ung artistkarriere vi kunne sett blomstre, men som hengende i mentale tornekratt. Plata starter med tittelsporet, denne platas beste: Lett i steget, og en isblå stemning i overgangene, før et deilig refreng med plass til både popdrømmer om dans i det fri og bildet av tundraen i en plaget sjels indre.
Og bare for å bli ferdig med denne Drecker-sammenligninga mi: Jeg assossierte til Dreckers stemninger i nevnte, mer enn at de deler samme tittel (Anneli Dreckers solodebut fra 2003 heter «Tundra»). Når Agnete kommer inn på låt nummer tre «Beginning of the End» er også måten å synge på ganske lik, når anslag som i Dreckers ettertankepop er der igjen. Tilfeldig? Ja, det tror jeg! Og det ville kun vært en styrke, om fire av seks låter hos Agnete var sterkere.
Platas relasjonslåt blir derimot kjedelig. Uten det lille ekstra, motstand eller en medrivende finte, blir «Boo» om en som dukka opp i livet for intetsigende.
Den tunge tida: Forhold til musikk og menneskene som lager den farges ofte av det vi veit om dem. Be meg gjerne vurdere musikk uten alt utenomsnakket, eller … nei. Hadde jeg ikke hørt om Agnetes angst før jeg hørte musikken, hadde faktisk denne EPen stilt enda svakere. Jeg lytter etter kreftene hennes når hun synger om å komme seg over. Klar som et stykke is er stemmen. Men jeg trenger noe mer overraskende for å bli dratt inn. Personlig blir jeg lett ganske irri av RnB-influert vokalpop som skal vrenge ut personlig styrke i ei låt som flyter som sirup – om den ikke er god nok til plassen den krever. Og det er dessverre ikke «Solid», sjølve finalelåta her, den som skulle befeste styrken, vise hvor sterk og hel personaen kom seg ut på den andre sida av problemene. Ei låt som roper, og da snakker jeg ikke bare om vokalteknikk, for det er ingenting i veien med stemmen. Dén er stor og sterk og kunne fyra meg skikkelig opp.
Flere saker
Ledige stillinger
Produsent for NUSO
NUSO - Norsk Ungdomssymfoniorkester eies og driftes av De Unges Orkesterforbund (UNOF)Søknadsfrist:10/01/2025
Førsteamanuensis i musikkhistorie
Norges musikkhøgskole (NMH)Søknadsfrist:05/01/2025
Førsteamanuensis i låtskriving og musikkproduksjon
Norges musikkhøgskole (NMH)Søknadsfrist:05/01/2025
Tenortrombonist
Forsvarets musikkSøknadsfrist:20/12/2024
Nestgruppeleder bratsj
Kilden teater og konserthusSøknadsfrist:16/12/2024