Det har kommet frem til konsertkvelden for Ribozyme. En vanlig kveld i en musikers liv, men bandet har ikke spilt live siden vinteren 2020. På denne kvelden har platen Celestial Low vært ute i åtte dager, og prestasjonene bandet har vist har mottatt sin del av skryt, blant annet fra Bergens Tidendes anmelder, som aldri har opplevd bandet så bra som nå.
Konserten skal finne sted på Stereo i Bergen, som har lokale i samme bygg som Garage hadde. Den legendariske baren og scenen var arnestedet for mye av byens rock- og metalmiljø, men stengte dørene høsten 2018.
– Det føles litt som å være på fest hos eksen, forteller Ribozymes bassist, Bård Kristinson.
– Det er en del folk som er usikre på hva som er greit å spille der nå som Garage ikke eksisterer lenger, men da vi kom ned dit var det bare god stemning, og det er like mørkt og herlig som det alltid har vært.
Ribozyme startet opp på slutten av 90-tallet med det amerikanske bandet Tool som en av inspirasjonskildene deres. Bandet ble formet rundt rockeklubben på Askøy, men de ønsket å spille på rockebula i Bergen by.
– På den tiden ringte vi til Garage og lurte på om vi kunne spille der, men vi kom til telefonen i baren. Vi skjønte ikke hvorfor de var avvisende til oss, men for dem var vi kanskje bare noen kids som maste. Til slutt fikk vi det til og ble kjent med Dennis Reksten og miljøet rundt utestedet. Vi skjønte først mange år senere hvilken betydning det hadde for oss, sier Kristinson.
– Den forrige platen, Argute, kom ut i 2019, kan du fortelle litt hva som har skjedd med bandet siden da?
– Vi slapp platen og turnerte litte grann, og så kom koronaen. Forrige konsert skjedde fem dager før nedstengningen i mars 2020. Da var vi ferdige med Argute-syklusen. Med Covid kom det en gylden anledning til å sette seg ned og jobbe, men for oss var det annerledes.
– Vi ble litt demotiverte av det som skjedde og av at vi ikke kunne treffes. For første gang i karrieren hadde vi en diskusjon om vi skulle gi ut en plate til. Det var helt seriøst oppe til diskusjon, om vi skulle gi oss.
– Hvorfor kom dere til det punktet?
– Vi har holdt på i 25 år og gitt ut mange plater. Noen ganger føler man at man jobber i motbakke, og noen ganger er motbakken brattere enn andre ganger. Argute-utgivelsen var tung å gjennomføre, og det kostet oss mye. Vi var heller ikke veldig fornøyd med oppmerksomheten vi greide å skape rundt platen. Det var et spørsmål om vi greide å gå ned i kjelleren igjen, men det er i dag åpenbart hva svaret vårt ble, sier han.
MOTBAKKE: Noen ganger er motbakken brattere enn andre ganger, sier Ribozymes Bård Kristinson, nummer to fra venstre. Kjartan Ericsson (vokal/gitar) ytterst til venstre, Cato Olaisen (trommer) og Thomas Lønnheim (gitar) til høyre. (Foto: Rune Langhelle)
En rockeplate
Kristinson forteller til Ballade at et av kriteriene for å spille inn Celestial Low, den nye platen, var at de skulle gjøre det enkelt for seg selv og at de skulle ta inn hjelp utenfra. På tidligere utgivelser har de gjort mye av produsentarbeidet selv, men denne gangen hentet de inn Per Borten (Spidergawd, Moving Oos) som produsent. Platen ble spilt inn live i studioet hans.
– Per er jo en helt fantastisk musiker. Han har helt fantastiske ører, og er ikke redd for å si det han mener. Han kom med meningene sine om litt av hvert, om det var melodier som måtte forandres helt grunnleggende eller om tempoet skulle opp eller ned. Han var også med på å synge platens siste låt, «Square», hvor han har en liten duett med sangeren og gitaristen vår, Kjartan Ericsson.
Ut fra de platene som er tilgjengelige for strømming, kan man høre de forskjellige musikalske periodene bandet har gått gjennom. På Blacklist Mercy og March of Crime kan man høre det seige og det tunge bli avløst av mer melodiøse partier og låter. For en lytter uten kjennskap til bandets indre dynamikk kan dette høres ut som speiling av det som kommer på senere album, men da går man glipp av et annet varemerke på platene Presenting the Problem, Grinding Tune og tidvis på Argute, nemlig det sinnssyke drivet de har på et knippe markante låter.
Celestial Low markerer nok et skille i bandets karriere. Fra å stå med den ene foten i rockesjiktet og den andre i metalsjiktet, har den nye platen et langt sterkere rockepreg. Noe av dette drivet, som har preget de tre foregående platene, har blitt ofret for enklere og fengende låter.
– Jeg vet ikke om det er en bra eller en dårlig ting, men det kan være en konsekvens av metoden. Platen ble spilt inn live i studio, og på noen måter blir det litt løsere. Jeg føler at vi har valgt noen kvaliteter som vi ønsket å få frem i det ferdige produktet. Det er helt sikkert de som liker det og de som ikke liker det, men det er definitivt annerledes, sier han.
– I presseskrivet som fulgte med den digitale promoen står det at det var viktig å få fram live-følelsen på denne platen. Hvorfor var det viktig?
– Det handler litt om det jeg fortalte – å finne tilbake til det som er gøy med å spille i et band. Et annet poeng er at vi hadde lyst til å utfordre oss selv på metode, låtskriving og gi oss en ny nøtt å knekke.
– Hvordan var det?
– Det var veldig gøy, men du kjente også litt mer på presset. Foran PC-en kan du gjøre uendelige tagninger, men i studio med alle oss fire måtte alle ha et godt eksempel. Det er litt andre mekanismer, men jeg synes vi fikk det bra til, sier Kristinson.
Et nytt hjem
Gjennom bandets karriere har mesteparten av platene deres blitt utgitt på Indie Recordings. Her har det også skjedd et skifte, hvor den nye platen har blitt utgitt på Apollon Records i Bergen.
– Skjedde det av naturlige årsaker, eller var det andre ting som spilte en rolle i bytte av plateselskap?
– Indie dreit seg ut. Da hovedsingelen på Argute skulle slippes, glemte de at de skulle promotere den. Det illustrerer vel nivået på arbeidet de gjorde, og vi brøt med dem etter det.
– For et lite band kan det være vanskelig å samarbeide med et label. Siden vi ikke selger mengder med plater, er det begrenset med ressurser man får. For oss handler det om å jobbe med noen som har tro på pakken din og er villige til å jobbe for det du lager, og vi følte ikke at Indie var der lenger.
Ballade kontaktet Indie Recordings for tilsvar på kritikken fra Ribozyme:
– Det er trist å høre at Ribozyme er misfornøyde, her glapp det nok på noe hos oss selv om vi ikke kjenner oss helt igjen i deres virkelighetsoppfatning, skriver daglig leder Erlend Gjerde i en e-post til oss.
– Å jobbe med mindre artister er generelt utfordrende, spesielt ovenfor presse der konkurransen er stor og det ofte ikke er nok ressurser til å dekke små band. Men, det er også noe av det mest spennende og givende vi opplever som label – det å kunne utvikle nye artister som får en livslang karriere. Dessverre fungerer det ikke hver gang, avslutter Gjerde.
– Hvilke ambisjoner har Ribozyme for den nye platen, Bård Kristinson?
– Ambisjonen før vi lagde Celestial Low var jo å finne tilbake til det som har gjort at vi orket å gi ut vårt åttende album. Vi jobbet jo veldig hardt i veldig mange år, og vi turnerte litt i Europa med platene Presenting the Problem og Grinding Tune. Det er hardt arbeid, og du bruker veldig mye penger, alt det der er ikke gøy. Du begynner å spille i band fordi det er fett å lage låter, spille konserter og holde på med det kreative arbeidet.
Han tilføyer:
– Jeg befant meg på det punktet hvor jeg hadde mistet mye av det som var moro, da må vi finne tilbake til å ha det kult når vi skal lage noe sammen. Være et band og ha det kult sammen, det er mye viktigere enn de kommersielle parameterne du gjerne blir målt på.
Bandet leter kanskje ikke etter et sound lenger, men Ribozyme har blitt sett på som et “annerledes band”. Med en ny plate som markerer et skille fra tidligere materiale kan dette inntrykket vedvare.
– De kommentarene ser vi ikke så mye av nå lenger, men det skjedde i de første årene våre med Tool-greiene og at vi var et Tool-band. Vi elsker jo Tool, men hvis du går helt tilbake til de gamle greiene våre, så har vi jo forandret oss veldig mye underveis. Vi går ikke rundt og tenker “det skal låte slik og slik”. Når vi sitter med en Ribozyme-idé, så er det som om alle skjønner det og det er noe man får til når man har holdt på lenge. Men det kan forandre seg fra plate til plate, og forandrer seg også gjennom årene, sier han.
Ballade og Ny Musikks visuelle historie: Kunstner Terje Roalkvams plakater og tidsskrift på utstilling
Sjelden anledning til å se norsk musikk- og magasinhistorie i grafisk form! Siste helg med utstilling av kunstner Terje Roalkvams plakat- og tidsskriftdesign 25. og 26. oktober.
NRKs musikkdekning: – Det handler ikke om nostalgi, det handler om ansvar
For mange har det vært sårt å se sentrale sjangerprogrammer forsvinne fra NRK, inkludert for programlederne selv. Etter en heftig debatt prøver radioprofilene selv å forstå hva som ligger bak – og hva som skjer videre.
En æra går mot slutten: Norske albumklassikere legges ned
11. januar 2026 tar Norske albumklassikere pause på ubestemt tid. På fem år har de gitt ut mer enn 1000 album og bøker.
Årets solistpris 2025 til sopran Victoria Randem
– Victoria Randem er et strålende eksempel på det utrolig høye nivået på norske sangere for tiden, sier Peter Herresthal, styreleder i Den norske solistpris.
Hilmarprisen 2025 til koreograf og danser Sigurd Johan Heide
Heide får prisen for "enestående arbeid med å fornye og løfte norsk folkedans – både som kunstform og som levende kulturarv", sier juryen.
– Jeg skriver meg litt fri fra alt
Hun spiller trommer med hele kroppen, rapper med lavmælt autoritet og skriver låter som er klokere enn henne selv. Øyunn har funnet ny kunstnerisk frihet i Danmark – og nå slipper hun sitt mest ærlige album så langt.
