Arven etter Burzum til fornøyelse og vemmelse
Hedres på 21 spors Youtube-utgivelse med bidrag fra Europa, Sør-Amerika og USA av ukrainsk metalzine.
Den ukrainske webzinen Antichrist Magazine har samlet 17 forskjellige band og artister til å hedre Burzum. Bandenes bidrag ble sluppet på deres Youtube-kanal, 21. november. Låtene som bandene og artistene tolker, viser spennet i diskografien til Burzum.
Om det vil bety noe nå for black metal er noget tvilsomt, men det vil kanskje bety noe for fansen.
Etter at Kristian ‘Varg’ Vikernes slapp ut av fengsel i 2009, så var det knyttet forventninger til eventuelle utgivelser fra hans kant. Han skuffet ikke. Allerede i 2010 ga han ut Belus til gode anmeldelser og i den anledning prydet han også omslaget til det britiske metalbladet Terrorizer.
Frem til 2014, så kom utgivelsene jevnt og trutt. De eneste store skuffelsene for noen av fansen synes å være de to siste utgivelsene Sol Austan, Mani Vestan(2013) og The Ways of Yore (2014). Skal vi tro Vikernes, så er Burzum nå slutt.
På Youtube-kanal hans informerte Vikernes i sommer at han vil avsluttet ‘prosjektet’. Dette skjedde etter en tevling mellom han og en annen person hvis nettalias er Nathan B, hvor de konkurrerte om hvilken av deres firehjulstrekkere som gikk fra null til hundre kjappest.
https://www.youtube.com/watch?v=zDg_ra4IjFY
Humor tilside, det kan være vanskelig å uttale seg om musikken til Burzum. Musikeren er meget kontroversiell. Det er ikke sjelden at hans forbrytelser på 90-tallet og hans nasjonalisme overskygger musikken han har laget.
Man kan derimot ikke benekte den innflytelsen som Burzum har hatt på black metal.
Skulle man ønske et fysisk bevis på det, uten å bla gjennom kranglinger mellom nerder på nettforum, så kan man se på antall avspillinger på spotify. Her skiltes det med flere avspillinger enn for eksempel størrelser som Darkthrone og Emperor.
Antichrist Magazines hyllest er ikke den første i sitt slag. Det har kommet tidligere utgivelser som Visons: A Tribute to Burzum (2002) og Forsvunnet filosofem: A Tribute to Burzum(2012), for å nevne to, men det finnes flere.
Ledige stillinger
Det som er unikt med denne er at Antichrist Magazine gir ut hyllesten på Youtube. En fin gest til alle fans. Om det kommer noe på fysisk kopi, vites ikke i skrivende stund. De har greid å få bidrag fra Europa, Sør-Amerika og USA.
Det samlede bidraget viser band som legger tolkningene tett opptil originalen, men også noen som bruker sitt eget lydbilde på en måte som gir spennende resultat.
Les også: Er det riktig å selge sjela si til Satan for å komme til Norge?
Det som overrasker minst er at produksjonsverdien ofte er noe høyere på disse bidragene. Noen ganger treffer det, andre ganger ødelegger den unike atmosfæren til Burzum.
Det åpnes godt av nederlandske Yaotsin og deres tolkning av Hvis Lyset Tar Oss. Det er noe unikt å høre bidraget deres. Hvert instrument høres krystallklart. Produksjonen er derimot ikke så fjern fra originalen at det blir rart.
Om produksjonen til ukrainske Atra Mors sin versjon av Belus Doed, kan samsvare i kvalitet med Yaotsin kan debatteres, men de treffer atmosfæren riktig og det er noe av det viktigste. Så er det noen som synder. I større og i mindre grad.
Tyske Kahld har mye bra i sin versjon av Jesus Tod, men trommelyden med trigger ødelegger atmosfæren. En annen synder er å finne i Myrkur Skogur fra Nederland. Her kan det kanskje spores tilbake til at de tolker Feeble Screams from Forests Unknown. Det høres ikke helt jævlig ut og det er ikke en altfor gæern tolkning, men det virker litt slapt og det er litt lite energi. De bidragene som bommer helt er fra Dynasty of Darkness og fra Unholy Baptism.
Unholy Baptism forsøker å gjøre noe spesielt med å ha dobbel vokal på Glemselens Elv. Det blir et eksperiment som drukner i lyd, og noe av vokalen blir borte i miksen. Amerikanerne kan tilgis til en viss grad, men Dynasty of Darkness er det noe vanskeligere å tilgi. Versjonen deres av Dunkelheit dreper mye av den atmosfæren som gjorde originalen bra.
Hvis man leter etter det bidraget som er mest trofast mot Burzum i denne sammenhengen, så er det å finne hos det svenske bandet Wan. ”Stemmen fra Taarnet” er oppdatert, men de holder på basisen fra originalen og atmosfæren som gjør den fornøyelig å høre på.
Noen band gjør helt sin egen greie med låtene og det har noe med de aktuelle bandenes eget sound å gjøre, men mest med hvor de kommer fra i metalens jungel av subsjangre.
Etter mange låter som ligger i det samme leiet, kun avbrutt av bidrag som kommer fra den siden av Burzum som er ambient, så er det forfriskende å høre Bestia sin gotisk tolkning av ”Beholding The Daughters Of The Firament”. Låten vil helt sikkert fremkalle mye hat blant trofaste fans, men i et hav av band med ganske likt sound, så skiller den seg positivt ut.
To andre bidrag kommer fra Eclipse of The Sun og Imsar. Begge bandene tolker sine respektive låter på sin egen måte, men her skiller Eclipse of The Sun seg sterkest ut. Det er kanskje ikke overraskende med tanke på musikken de spiller, men de viser at de heller ikke er redde for å sette sitt eget preg på ting, ei heller potensielle hatmeldinger som måtte komme av utfallet.
https://www.youtube.com/watch?v=pC5Cdu4HLbM
Det bidraget som Antichrist Magazine har reklamert sterkest for i pressemeldingen, er bidraget til Katarina Gubanova.
Ifølge presseskrivet skal hun visstnok ha blitt spurt om å bli med i konsertbesetningen til Satyricon, noe hun takket nei til. Kun på piano, spiller hun ”Ea, Lord of the Depths”. Tolkningen er ikke dårlig, men den er ikke fryktelig spesiell heller. Den blir mer som kuriositet sammenlignet med det andre materialet. Det er derfor litt rart at hun vies den oppmerksomheten som hun får i presseskrivet, men det kan også tenkes at hun er den eneste i mengden som har en slags kjendisstatus.
Hyllesten fra Antichrist Magazine viser musikk fra diskografien til Burzum frem til platen Sol Austen, Mani Vestan.
I sann sosialdemokratisk ånd får de interesserte tak i dette på Antichrist Magazine sin Youtube-kanal, 21. november. For black metal vil det ikke bety så mye, annet enn en refleksjon over den musikken som Burzum har laget. Det gir fans en sjanse til å oppleve de låtene de elsker med en annen vri.
Hvem vet? Kanskje hyllesten vil fremkalle en respons fra greven sjøl?
Om det får hans bifall eller hans vrede gjenstår å se, men en ting virker sikkert. Enn så lenge, så ser det ut til at arven til Burzum lever videre. Både til fornøyelse og vemmelse.
