– Vi gikk likkavæl. Sjøl om vi var redde. Det har de før oss gjort, skreiv visepopartisten Frida Ånnevik på sin facebook, og oppsummerte det spontane toget som oppstod i Oslo lørdag.
Ånnevik har tidligere hyllet Kim Friele fra scenen på sine konserter – fordi homoaktivist Friele var en av dem som gikk aller først.
Reidar «Deadswan» Engesbak er musikkjournalist, DJ og for veteran å regne som skeiv aktivist. For Blikk har han oppsummert helgas spontane opptog og reaksjoner på terroren her.
– Hva tenker du om veien videre for Pride og de skeive aktivistene fra dette?
– Veien videre kan bare gå én vei: gjennom en felles kamp. Kamp mot homofobi. Kamp mot transfobi. Kamp mot sexisme. Kamp mot rasisme og islamofobi. Ingen skal få slå politisk mynt på denne terroren ved å splitte det skeive miljøet. Vi er et miljø som består av en brokete forsamling – det er vår styrke.
Blikk-journalist Reidar Engesbak. Har spilt på klubber siden 80-tallet under DJ-navnet Deadswan. (Foto: Reidar Engesbak)
Jeg spiller Marc Almond, Bronski Beat, Chumbawamba, Bikini Kill, Planningtorock og Intetskjønn (NO).
– Reidar Engesbak
– Som DJ og musikkjournalist, har du tips om noen sanger vi bør spille høyt nå?
– Det er så mange. Hele spillelista som ligger i jukeboksen til ærverdige Stonewall Inn i New York. Men i dag hører jeg på blant annet disse låtene: Marc Almonds cover av Charles Aznavours «What Makes A Man A Man», Bronski Beat «Why?», Chumbawamba «Homophobia», Bikini Kill «Rebel Girl», Planningtorock «Gay Dreams Do Come True» og Intetskjønn «Gull Sølv Blod».
Katrine Nagy jobber i Universal Music i Norge, og jobba i forkant av helga med en felles flåte for norsk musikkbransje i Pride-toget: «LGBTQ-miljøet har hatt en voldsom påvirkning på musikkbransjen, uavhengig av label, selskap eller sjanger,» skreiv hun på vegne av musikkselskapet på forhånd. Hva nå?
– Jeg tror det viktigste for alle nå er å få litt tid til å fordøye det som har skjedd. Det har dessverre skjedd flere og flere slike episoder i det siste og her må de som har ansvaret ta hendelsene til etterretning. Vi må fortsette arbeidet med aksept i samfunnet. Vi skal være et raust og tolererende samfunn, svarer Nagy.
– Dette var året da vi skulle gratulere hverandre med en stor og synlig anerkjennelse av koblinga mellom musikkbransjen og Pride – i selve gjenåpningssommeren! Hvordan har helga sett ut for deg og dere som forberedte dette?
– Helgen har vært fylt med mange følelser. Vi gledet oss alle til å endelig kunne feire sammen og fortsette kampen for de skeives rettigheter. Det gikk fra glede til sinne og sorg. Helgen har også vist et sterkt samhold og masse kjærlighet fra alle hold. Det så vi også under den spontane paraden som gikk fra Grønland til London Pub.
London – vår storstue
– Dette er ikke første gang vi er under angrep. Det skeive miljøet har blitt skutt på opp gjennom hele historien, både internasjonalt og her hjemme, beskriver Reidar Engesbak på epost til Ballade.no.
– Vi blir banket opp i cruisingområder. Vi blir drept av fremmede vi tar med hjem fra byen. Vi blir slått ned når vi går med regnbuefarger og når vi bare ved å være oss selv bryter med kjønnsnormer og -uttrykk. På 90-tallet skøyt nazister mot det skeive utestedet Den sorte enke i Møllergata i Oslo. I 1999 sprengte en nazist en spikerbombe på den skeive puben Admiral Duncan i Soho, London. Tre mennesker døde og 89 ble skadd. 12. juni 2016 ble 49 personer drept og 53 skadd etter et terrorangrep på den skeive klubben Pulse i Orlando, USA. Natt til lørdag 25. juni ble terroren rettet mot Oslos skeive nabolag, hvor London Pub ligger. Det skeive miljøets storstue. Vår stue. Et fristed som har holdt dørene åpne siden 1979 for alle som hører til under regnbuen. Helgen ble brutal og terroren sitte i meg og oss ennå. Derfor var det så viktig å trosse politiets oppfordring, så vi tok gatene tilbake lørdag 25. juni med en parade som gikk fra Grønland til London Pub. En parade som startet med 30–40 skeive i en park på Grønland og som vokste til flere tusen underveis, skriver Reidar.
Stonewall Inn er en pub i New York som regnes som arnestedet for den moderne kampen for skeives rettigheter etter et opprør sparket i gang av politirazziaer mot homofile.
– Hva er særskilt med musikken eller fellesskapet rundt den som kan hjelpe framover?
– Musikk har vært samlingspunktet til det skeive miljøet i alle tider. Vi har tørket tårene og knyttet nevene og kastet oss ut på dansegulvet – tross hat og fordommer. Fra disco til queer core – det finnes musikk som oppsummerer alle følelser, og som inspirerer til videre kamp. For kampen er ikke over. Det er natt til 25. juni et bevis på.
Promoflyer som ble brukt i forkant av helgas planlagte – men avlyste – Pride. (Foto: Universal Music)
– Alle snakker musikkens språk og vi kan alle finne helbredelse i musikken. Om det er glede eller sorg har musikk alltid ført mennesker sammen. Musikk har alltid stått sterkt i kriser hvor frustrasjon og sinne har kommet til utrykk i musikken. Det dekker hele følelses-spekteret og er universelt, mener Nagy.
Utestedene London Pub – som alltid har vært et samlingssted for skeive i Oslo – Per på hjørnet og Herr Nilsen, som mange kjenner som jazzkonsertscene – ble berørt direkte og indirekte da den siktede skjøt. NRK skriver om utestedene her.
Også Oslos ordfører skreiv i helga på sin facebook om kampaspektet etter 25. juni:
Med omsorg for lydene
I denne månedens Ballade klassisk presenterer Ola Nordal seks aktuelle utgivelser innen «lydbasert musikk», som alle viser omsorg og omtanke for lydene.
Motvindfestivalen 2025: Ein slik hippiefestival, ell?
– Fred er mogleg, og det bør eigentleg ikkje vere så mykje å be om heller, sa arrangør Haakon Stiff Aamlid under årets Motvindfestival. Middelalderskogen i Rollag blei fylt med oppbyggjeleg musikk i mørke tider.
Har komponert musikken til det største norske spillet noensinne
Med Dune: Awakening representerer komponist Knut Avenstroup Haugen en ny æra for spillmusikk laget i Norge.
«En innflytelsesrik stemme blant vår tids komponister»
Kristine Tjøgersen er den første norske komponisten som har mottatt Ernst von Siemens-stiftelsens komponistpris. «Et stort og viktig gjennombrudd», sier komponist og direktør for Festspillene i Bergen, Lars Petter Hagen.
REPORTASJE: Festivalsommer med bismak
Musikkens politiske kraft og protestens plass i kulturen har fått ny aktualitet.
Det Burde sa. Det Benjamin Staern gjorde.
"Borde ska inte styra handen, hjärtat eller hörseln," skriver den svenske komponisten Benjamin Staern. Les hans reaksjon på Cathrine Winnes' tekst om den samme "Burde", som så ofte hjemsøker den skapende.
