Et lydsystem for evigheten

Han er én av mange stemmer bak 1110, et omfattende prosjekt som har tatt åtte år å realisere: et samarbeid preget av tålmodighet, planlegging og en uvanlig grad av engasjement.

11. november åpner lydskulpturen på Klosterøya: en permanent, åpen arena for lydkunst, elektronisk musikk og komponerte verk. Med 24 høyttalere i et sirkulært kringlydsystem skaper 1110 en helt ny måte å oppleve lyd på – romlig, sanselig og stedsspesifikt.

Bakgrunnen for prosjektet går helt tilbake til 2017, da kunstner Eirin Støen ble invitert til å lage et midlertidig, relasjonelt prosjekt i forbindelse med åpningen av Skien videregående skole.

– Jeg ville lage en skulptur sammen med musikkelevene og fylle den med lydlig innhold. Det var et midlertidig prosjekt med et begrenset budsjett på 200.000 kroner. Men jeg fikk veldig god  kontakt med avdelingsleder ved musikklinjen, Ivar Fiane. Og derfra vokste det raskt.

Hun forteller at idéen den gang var enkel:

– Jeg ville lage en skulptur sammen med musikkelevene, som skulle fylle den med lydlig innhold. Et høyst midlertidig prosjekt, egentlig – med et begrenset budsjett, på  200.000 kroner. Men jeg fikk veldig god kontakt med avdelingsleder ved musikklinjen, Ivar Fiane i starten. Og derfra vokste det raskt.

Det som begynte som et temporært kunstprosjekt tenkt i samarbeid med elevene, utviklet seg til noe langt større. Da Støen fikk oppdraget, eide fylkeskommunen tomten. Kort tid etter tok Steinar Moe Eiendom over, og dermed også ansvaret for at kunstprosjektene fikk eksistere på området.

– På et seminar snakket rådgiver hos Riksantikvaren, Jens Rytter, om det lydlige og sakrale landskapet, og hvordan kirkeklokkene var med på å danne dette. Da klikket noe for meg. Moe likte ideen, men skjønte ikke helt «temporært». «Jeg bygger for evigheten,» sa han. Da måtte ikke vi være dårligere!

Støen fikk med seg arkitekt Dagur Eggertsson, og teamet vokste med Tom-Erik Lønnerød (Spriten Kunsthall), Jon Øystein Rosland (musiker og lærer) og Ivar Fiane (avdelingsleder ved Skien videregående). Teknisk kompetanse hentet de hos Notam, og komponist Martin Torvik Langerød, som etterhvert også ble ansatt som lærer ved skolen, har han fungert som teknisk leder for prosjektet.

Kunstner Eirin Støen har ledet prosjektet fra idé til ferdig lydskulptur – et samarbeid mellom kunstnere, arkitekter, musikere og elever ved Skien videregående skole. (Foto: Privat)

– Det har tatt tid, sier Støen. – Men vi har brukt tiden til vår fordel. Fra den tydelige kunstnerrollen jeg først hadde, beveget jeg meg mer inn i prosjektlederrollen, som også er en del av min praksis i tillegg til å være kurator i ulike prosjekter. Alle har hatt og tatt ansvar, men det har vært en flat struktur og åpen dialog.

– Dette er ikke et verk med én signatur. Det er et ekte samarbeid, et tverrkunstnerisk eksperiment som forhåpentligvis varer til år 2300, sier Mørch Finborud.

Mørch Finborud står for kurateringen av innholdet i oppstartsfasen. Lyden oppleves tydelig inne i skulpturen, men sprer seg også ut i nærområdet. Musikk spilles kun i dagslys, og hvert verk varer fra to til  åtte uker.

– En lydskulptur er egentlig et litt diffust begrep. Norge har en av de lengstlevende lydskulpturene i verden,  nemlig Arnold Haukeland og Arne Nordheims Ode til lyset på Skjeberg, men dette her er noe helt annet, sier Mørch Finborud.

Han smiler.

– Jeg begynte å tenke: Kanskje vi kan se på dette som verdens feteste soundsystem, plassert rett ved Skienelvas bredder  – et anlegg som skal overleve oss alle. Det tilhører heller ikke bare én komponist eller én kunstner, men er et eksperiment og en plattform som kan utvikle seg videre.

Skien videregående skole har siden 1980-tallet ligget i front innen elektronisk musikk, og nå får elevene 1110 som en levende, pedagogisk ressurs.

– Først og fremst er dette et verktøy for å skape og fremføre ny musikk, forklarer Mørch Finborud. Elever kan også teste ut verk, holde konserter og oppleve at egne komposisjoner varer i uker foran publikum. Det har enorm verdi.

Arkitekt Dagur Eggertsson hentet inspirasjon fra middelalderens søyleganger da han tegnet skulpturen på Klosterøya. (Foto: Privat)

Prosjektet utforsker også norsk elektronisk musikkhistorie, fra 1950-tallet til i dag, med verk av komponister som Bjørn Fongaard, Arne Nordheim og Maj Sønstevold. Samtidig stimuleres det til å skape nye verk: bestillingsverk, verk i kringlydformat og musikalsk eksperimentering.

Samtidsmusikkens store utfordring, som man ser på Ultima-festivalen, er at verk ofte fremføres bare én gang. Her kan eksisterende verk bearbeides i Notams studioer i Oslo og deretter spilles i Skien.

– Alle byer burde ha en slik lydskulptur, sier Mørch Finborud. Musikken beveger seg ut av  konsertsalene og blir tilgjengelig for folk der hvor de ferdes – et sted for eksperiment, læring og musikkglede. Og: Dette gjør det mulig å spille musikken flere ganger.

Det er ingen tilfeldighet at det innovative elektroniske prosjektet 1110 finner sted i Skien. Byen har en rik kulturhistorie, med både Ibsen og Bringsværd som kulturelle ikoner, samtidig som den huser et levende musikkmiljø. Pionerer som Bugge Wesseltoft og Guttorm Guttormsen har satt sitt preg på byen, og den nye generasjonen musikere, blant andre Gard Nilssen, bidrar til et sterkt og dynamisk miljø.

– Dette miljøet har vokst frem over tid, støttet av skoler og offentlige ordninger,  men først og fremst takket være menneskene som har valgt å bli i byen og bygge det opp, sier Mørch Finborud.

– På åpningen av 1110 spilles det første bestillingsverket, komponert av Anja Lauvdal og Lasse Marhaug. Komponistene har hentet inspirasjon fra Bing & Bringsværds univers, og skapt science fiction-musikk inspirert av blant annet radio- og fjernsynsteater, sier Mørch Finborud.

Komponistene Anja Lauvdal og Lasse Marhaug åpner 1110 med et bestillingsverk inspirert av Bing & Bringsværds science fiction-univers. (Foto: Privat)

Verkene knyttes også til konsertserien Nylyd, et arbeidsrom for musikere og komponister som jobber på tvers av sjangre og uttrykk. Dette gjør at prosjektet blir en opplevelse for både lokalbefolkning og tilreisende – en måte å knytte relasjon til byen, både visuelt og lydmessig.

Mange har allerede latt seg fascinere under byggingen og testingen av lyden. Støen forteller om en gjeng kvinner som har lunsjmøte hver tirsdag, de måtte bort og oppleve verket.

– Skien har ofte vært sett som et sted for «smal kunst», men den pedagogiske inngangen gjør at 1110 sannsynligvis treffer bredere. Kunstens plass i det offentlige rommet blir synlig, og lyden tar en naturlig plass i byen.

Lydskulpturens 24 høyttalere skaper en unik opplevelse. I stedet for tradisjonell stereo med to høyttalere, kan lydene plasseres over, under, foran og bak lytteren. Publikum står midt i en sfære av lyd, og får følelsen av bevegelse og romlighet – noe som stadig mer brukes i spill- og kinomiljøer med Dolby og Atmos.

– Lydopplevelsen er fysisk og massiv, men ikke høy; naboene tas hensyn til, og publikum kan virkelig merke rommet, sier Mørch Finborud.

– Samtidig blander verket seg med omgivelsene:  måkeskrik, slepebåten  som tøffer oppover elven til Mølla og anleggsarbeiderne som bygger i området, blir en del av opplevelsen. Selv om den store papirfabrikken er borte, skjer det fortsatt mye på Klosterøya.

Skien har lenge etablert seg som en kunstnerby, og med prosjektet 1110 har byen fått et nytt kunstnerisk signal som nesten sømløst smelter sammen med byens satsing på konserter og kultur. Prosjektet er ikke bare et byggverk eller en lydskulptur, men et uttrykk for et levende miljø, en kombinasjon av historie, mennesker og vilje.

Støen, som bor i Nevlunghavn utenfor Larvik, understreker at hun tror 1110 aldri kunne ha skjedd andre steder.

– Institusjoner og skoler betyr lite uten menneskene som fyller dem med energi og kreativitet. Og det finnes sterke miljøer som må kjempe mot politiske beslutninger og stram kommuneøkonomi for å beholde arenaene sine i hele landet. Skien kommune, hvor Tom Erik er ansatt, har en faglig forståelse, interesse og kunnskap på et nivå som gjør at prosjekter som 1110 blir mulig.

1110 består av 24 høyttalere i et sirkulært kringlydsystem som omslutter publikum med lyd. (Foto: Privat)

Mørch Finborud, opprinnelig fra Oslo, opplever det samme engasjementet.

– Skien er annerledes. Samarbeidet mellom private aktører, fylkeskommunen, Kulturrådet og sparebanker gjør det mulig å realisere et prosjekt så særegent som en lydskulptur, kanskje det minst utbredte kunstneriske mediet i verden. Likevel greier de å lande det.

– Det krever ildsjeler, historie og kontinuitet. Komponister kan komme, lage verk, holde workshops og konserter, og samtidig bidra til at eksperimentet inspirerer andre byer til å lage nye plattformer for kunstnerisk aktivitet.

– Ofte sitter man i sitt eget fagfelt og beskytter sin kunstnersubjektivitet, uten å utsette det for innflytelse fra andre. Men når man gjør det, kan man få til  reelle samarbeid som faktisk fungerer – ikke bare floskler, sier Støen.

Arkitekturen til 1110 er signert Dagur Eggertsson fra Rintala Eggertsson Architects. Bygget tar inspirasjon fra klosterets søyleganger, og søylene fungerer som ankerpunkter for høyttalerne og det lydlige bildet. Navnet 1110 refererer både til det sannsynlige året for etableringen av nonneklosteret på Klosterøya og til det binære tallsystemet som skulpturen er avhengig av.

– Koblingen til stedets historie var viktig fra start. Historien er uklar; noen utgravde steiner kan være fra klosteret, men mye er ufullstendig dokumentert, sier Eggertsson.

Eggertsson beskriver hvordan de har lekt med denne uvissheten, som en måte å la fortiden inspirere fremtiden. Ved å hente inspirasjon fra klosterets arkitektur skapes et senterpunkt, en symbolsk kobling mellom jord og himmel.

– Søylene bærer høyttalerne og lager samtidig en form for tak over rommet, som skaper en fysisk og sanselig opplevelse.

Arkitekten beskriver samarbeidet med lyd som svært interessant, og trekker frem hvordan hans bakgrunn innen akustikk og fenomenologi gjør verket til et multisensorisk rom – lyd, lukt, berøring og bevegelse spiller sammen.

– Selv lyden av å gå på grusen blir en del av opplevelsen, og tilnærmingen til verket skaper en dialog mellom rom og publikum.

Selv om alle arkitektoniske verk er temporære, håper kunstnerne og arkitektene at 1110 kan skape langvarige virkninger.

– Vi håper og tror at 1110 vil plassere Skien ytterligere på kulturkartet. Og når gangbrua forhåpentligvis en gang står ferdig, og med det nye Ibsen biblioteket lenger opp i byen som åpner i 2028, vil også Klosterøya  bli en naturlig del av byen og en del av publikums søndagstur – et sted hvor kunst, lyd og historie møtes på en ny og engasjerende måte.