Gard Nilssen: Født i gryta

Du skal ha gjort en aktiv og god innsats det siste tiåret og vel så det hvis du har unngått å få med deg hvilken enorm posisjon Gard Nilssen (38) har tilegna seg ved hjelp av sin enorme kapasitet, allsidighet og talent samt vilje og evne til å gå inn i en rekke musikalske rom og uten unntak tilføre musikken noe høyst personlig.

Løpet blei i grunnen lagt da lille Gard fikk leketrommer som 2-åring og fra mer eller mindre første dag insisterte på å sove med trommestikkene.

– Det lå vel i korta at det måtte bli trommer, vel, spør Gard retorisk og sier litt om bakgrunnen for spørsmålet: – Farfar, pappa, en onkel og to fettere spilte trommer, og det skulle avgjort jeg gjøre også, sier Gard, som kommer fra et svært oppegående musikkmiljø i Skien. Derfra gikk ferden til Sund Folkehøgskole, via seks år i Trondheim til Oslo blei den faste basen fra 2009.

Skien viktig
Med en slik familiebakgrunn var det nok ingen vei tilbake, men musikkmiljøet i Skien har også vært av avgjørende betydning.
– Det første trommesettet var på plass da jeg var fire, men det første skikkelige måtte jeg vente med til jeg var sju, smiler Gard med glimt i øyet.
– Da blei det korps og trommetimer – hver uke! Korpsmusikken og det sosiale rundt korpset har betydd veldig mye for meg. Og så ble sommerkursene etter hvert årets høydepunkt. Jeg var gjerne med på to i slengen – to uker på rappen. Der møtte jeg mange lærere som også raskt satte solide spor.

Med Tama Swingstar og Ludwig Supraphonic-skarptromme «hjemme hos onkel og tante». (Foto: Privat)

Mange av dem har jo markert seg kraftig som trommeslagere også, og Gard nevner blant andre Ingar Zach, Stig Sjøstrøm, Sverre Gjørvad og Lage Thune Myrberget.

Skien og miljøet der har spilt ei viktig rolle for meg.

– Det var topp miljø, og det var masse inspirasjon å hente. Jeg var med i 5-6 år, og det var liksom ikke så mye tvil om at det måtte bli musikklinja på videregående. Det var jo det eneste jeg kunne, ler Gard – og mener det.

Gard Nilssen i Gimsøy skolekorps i Skien. (Foto: Privat)

Fotballkarriera i bydelsklubben Herkules, der han delte på keeperplassen med landslagsmålvakta og Hertha Berlin-proffen Rune Almenning Jarstein, blei relativt kortvarig – Gard skjønte at konkurrenten nok lå litt foran i løypa som keepertalent.
– Vi delte på og spilte faktisk en omgang hver – i alle fall i én kamp, sier den hardbarka Odd-tilhengeren Gard Nilssen.

I Audun Kleives studio: Audiopol med de gamle Gretsch-trommene til Ole Jacob Hansen og de gamle cymbalene til Espen Rud. (Foto: Privat)

– Det å spille trommer og holde på med musikk har vært gøy hele tida – det har vært svært lystbetont, legger han til, og sier han var bra på skolen i det han var interessert i – ellers helt middels.
– Jeg er takknemlig for at jeg stod i matte og dermed fikk studiekompetanse. Hvis ikke hadde jeg nok ikke kommet inn på jazzlinja, og det ville jo vært katastrofe, sier en oppriktig Gard.

Det lå vel i korta at det måtte bli trommer, vel.

I løpet av oppveksten og skolegangen møtte Gard også på musikanter som Even Helte Hermansen, Thomas Johansson og André Roligheten – vi snakker karer som definitivt har satt sitt preg på norsk jazz sammen med Gard de seinere åra.

– Når jeg så hadde Erland Dahlen som lærer på videregående og tok timer med Audun Kleive, så er det lett å skjønne at Skien og miljøet der har spilt ei viktig rolle for meg.

Lillesøster Taran og Gard Nilssen på vei til 17. mai-tog tidlig på 90-tallet. (Foto: Privat)

Mange år i Trøndelag
Retninga og kursen var staka ut. Gard visste hva og hvor han ville. Som for veldig mange var Sund Folkehøgskole på Inderøy en naturlig «førskole» før man eventuelt kom gjennom det trange nåløyet som heter jazzlinja i Trondheim.

– Året på Sund var enkelt og greit livsforandrende. Lærere som Njål Ølnes, Live Maria Roggen og Mattis Kleppen åpna opp nye dører når det gjaldt gehørsmetodikk. Vi sang, vi hørte og vi lærte. Alle som gikk der var like nysgjerrige, og vi skulle sjekke ut alt. Jeg var 19-20 år, og jeg skulle bli verdens beste trommeslager. Jeg skulle lære alt med en gang – her skulle det gå unna!, ler Gard av sin ungdommelige, ikke helt realistiske, tro på seg sjøl.

Året på Sund inkluderte også klassetur til Sør-Afrika. Gards første plateinnspilling blei også gjort i løpet av det året, på en turné i Norge, men den finnes bare i en «hemmelig» versjon hjemme hos Gard.

Det var ikke bare skolen som var viktig med året på Sund. Jazzklubben hver torsdag og festivalen Soddjazz, som Gard var med å arrangere, var også svært viktig og utviklende.

– Alle de hippe folka og bandene fra Oslo og Trondheim var der. Jeg kommer aldri til å glemme da Humcrush, det vil si Ståle Storløkken og Thoms Strønen, blåste taket av Rødbrygga på Inderøy. Når så Øyvind Brandtsegg og Arve Henriksen satte inn på ekstranummeret…… Da visste jeg faktisk ikke hvor jeg skulle gjøre av meg etterpå.

Gard Nilssen, trompetist Thomas Johansson og «onkel Svein-Erik» på kontrabass. (Foto: Privat)

Band som Supersilent, The Thing, Atomic, The Source og Close Erase, og ikke minst Audun Kleive og hans Bitt, som alle var innom klubben eller festivalen, sørga for at Gard skjønte at det var andre muligheter med og for musikken enn han hadde trodd fram til da.

– Det hele var mer beatbasert, og veien til Miles og hans elektroniske improunivers var ganske kort derfra. Vi satt der med åpen munn og tenkte: Er e mulig?

Jazzlinja
Gard blei værende seks år til i Trøndelag. Turen gikk til Trondheim og jazzlinja, noe som hadde vært det store målet hele veien.

– Det ble seks år med både bachelor og master – seks totalt bekymringsløse år. Ingen regninger, bare gode venner og kolleger og masse øving. Det var de seks beste åra i livet til da – og kanskje etterpå også. Vi drakk øl, spilte skiver og kjøpte så mange skiver som mulig for studielånet. Vi leste covertekstene – det var lærebøkene våre, kan man nesten si.

Sjøl om Gard studerte i seks år på jazzlinja, så droppa han den tradisjonelle pedagogikk-delen.

– Jeg tok kammermusikk valgfag i stedet. Det førte til at jeg spilte 26 timer på duo med Ståle Storløkken. For en lærerik opplevelse! Etter at jeg gjorde det, gikk alle over til kammermusikk valgfag i stedet for ped, smiler Gard.

Jazzlinja førte også til to band som har betydd og fortsatt betyr veldig mye, nemlig Puma og Bushman’s Revenge.

Bushman’s Revenge featuring Fredrik Ljungkvist. (Foto: Harald Opheim)

– Bushman’s Revenge har eksistert siden 2003 med Even Helte Hermansen på gitar og Rune Nergaard på bass, og er fortsatt veldig i gang med ny plate rett rundt hjørnet. Puma, med Øystein Moen på tangenter og Stian Westerhus på gitar, som vant utmerkelsen Årets unge jazzmusikere i 2006, har for så vidt aldri vært lagt ned, men har ikke vært i aksjon på mange år. Det å vinne den ettertrakta prisen betydde veldig mye. Vi var på en seks og en halv ukers turné i Europa etterpå, og Øystein spilte i den samme skjorta hver kveld! Den lukta ikke bra til slutt selv om den ble lufta utenfor bilen på vei til neste jobb, minnes Gard med nok et smil.

Jeg er veldig privilegert. Jeg har jo fått spille med alle jeg vil. Tenk på det da!

Oslo neste stopp
I 2009 var åra i Trondheim historie, og Gard satte kursen for Oslo. Noen har blitt igjen i jazzlinje-hovedstaden etter studiene, men veldig mange har satt kursen for Oslo.
– Jeg var ikke i tvil. Jeg ville til Oslo og alle mulighetene det forhåpentligvis kom til å by på. Jeg begynte å jobbe med Susanne Sundfør med en gang, og det gjør jeg heldigvis fortsatt.

Gard tenker seg om et sekund og føyer til: – Jeg er veldig privilegert. Jeg har jo fått spille med alle jeg vil. Tenk på det da!

Susanne Sundfør, Gard Nilssen og Petter Eldh. (Foto: Harald Opheim)

Det betyr blant annet at Gard beveger seg sømløst fra rock til jazz og andre herligheter – det være seg Thomas Dybdahl eller Arild Andersen eller Bill Frisell eller Pat Metheny eller «alle» hans samtidige. Fellesnevneren er at alle befinner seg på øverste hylle – vi snakker uten unntak kvalitet.

– Nå kødder du!

Artist in Residence
På vårparten 2018 var Gard på jobb i Molde sammen en annen Skiensgutt fra den høye hylla, pianisten Eyolf Dale. Daværende Moldejazz-sjef, Hans-Olav Solli, spurte Gard om han kunne ta seg en tur på kontoret hans for en prat. Følgende spørsmål blei stilt ganske kjapt:

– Kan du tenke deg å være Artist in Residence under Moldejazz neste år? Gard mener han sa minst tre ganger: – Nå kødder du!

Det gjorde Solli på ingen måte. Det mest prestisjefylte og ærerike oppdraget i jazz-Norge, som fikk sin gigantiske start i 2000 med Chick Corea, var Gard Nilssens.

– Det ga meg jo en rekke unike muligheter, og Moldejazz sa ja til alt jeg foreslo. Jeg fikk muligheten til å sette i gang mange prosjekter som alle lever videre – muligheter jeg ikke kunne fått på noe annet vis.

Gard Nilssen og Supersonic Orchestra. (Foto: Harald Opheim)

Uke 29 i 2019 – Moldejazz – blei akkurat det enorme musikalske kicket som Nilssen hadde drømt om og forberedt gjennom et helt år. Et kick som sikkert kommer til å sette evige spor.

– Når så vår sønn Ludvig ble født senere samme år, så er det ingen overdrivelse å påstå at 2019 ble et helt fantastisk år, smiler Gard.

Pandemien stoppa alt – nesten
Alt var planlagt for et strålende 2020 også, men den 12. mars stengte Norge og resten av verden ned og ingenting har blitt som planlagt etter det.
– Det var dritkjedelig og sjokkerende. Sju milliarder mennesker i limbo, liksom!

Med den amerikanske gitaristen Bill Frisell. (Foto: Harald Opheim)

– Vi spilte med Acoustic Unity i Genève den 11. mars, og mens vi hadde lydsjekk ble publikumstallet nedskalert til 75. I løpet av bare den gigen forsvant det jobber for 80 000 kroner – for hver av oss tre!

Ingen så for seg at det skulle være like ille et og et halvt år seinere, men nå begynner man heldigvis å se lyset i enden av tunellen.

– Oppi alt dette hadde jeg egentlig ganske mye flaks. Jeg skulle uansett ha pappaperm fra april til september, men før vi kom så langt så spilte jeg fire dager som vikar i det svenske bandet Tonbruket – i Sverige frem til 16. mars. Da ble det virkelig bom stopp da jeg kom hjem, og det endte med to ukers karantene.

– Viktigheten av kunst og kultur vil bli mer åpenbar enn noensinne.

Alt gikk likevel ikke i svart – Gard og kamerat André Roligheten fikk i oppdrag å skrive musikk for Teater Ibsen og spille det live med oppsetninga.

– Personlig har jeg liten grunn til å klage, sier Gard, sjøl om de aller fleste av det som vanligvis har vært rundt 250 reisedager forsvant som dugg for sola. Kona Kathrine er også i følge Gard den mest forståelsesfulle livsledsager han kunne ha funnet; hun heier uansett hva Gard er med på og setter i gang. Det gjør nok ganske sikkert lille Ludvig på knappe to år også!

Acoustic Unity featuring Thomas Johansson. (Foto: Harald Opheim)

Velferdslandet
Gard var aldri i tvil om at det ville rette seg etter hvert.

– Vi er så heldige at vi er født og oppvokst i et velferdsland med gode ordninger som plukker oss opp. Selvsagt har jeg og alle andre vært lei av usikkerheten: kan vi booke jobber, kan vi reise?

Nå tror Gard på et skikkelig kulturoppsving igjen. – Viktigheten av kunst og kultur vil bli mer åpenbar enn noensinne, og jeg tror folk er mer sultne på det enn noen gang.

Gard Nilssen og Morten Qvenild. (Foto: Frode Fjerdingstad)

Det betyr at en av vår verdensdels travleste og beste trommeslagere er i full gang igjen med booking av jobber både hjemme og ute for rundt ti forskjellige band – gamle som nye.

Det er mye å glede seg til i tida som kommer. Både for Gard Nilssen og for alle oss som får gleden av å oppleve den kreative energibomba fra Skien i full aksjon igjen.